Rådet mottok en henvendelse med ønske om vurdering av bruk av stamcellebehandling.
I henvendelsen fremheves det at multippel sklerose antagelig kan kureres med autolog stamcellebehandling, og at det er helsemessig og samfunnsøkonomisk store gevinster ved dette. Likevel er det de siste årene kun behandlet to pasienter i Norge. MS- kompetansesenteret ved Haukland har fastsatt en svært restriktiv politikk, til fortvilelse for MS-pasienter og MS-forbundet.
Det reises spørsmål ved det prinsipielle og legeetiske ved at en fagprofesjon, nevrologene, blokkerer for helbredelse med stamcellebehandling.
Rådet drøftet saken og vedtok å besvare henvendelsen slik:
Rådet for legeetikk synes det er prisverdig at du løfter frem denne saken.
Hvilke behandlinger som anbefales og benyttes for ulike lidelser vil basere seg på medisinsk-faglige, etiske, samfunnsøkonomiske samt forsvarlighetshensyn.
Av de etiske regler vil vi i denne forbindelse vise til Kap I, §§ 9 og 12 som lyder:
§ 9
En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier. Metoder som setter pasienten i unødig fare må ikke benyttes. Dersom legen ikke selv behersker en metode, skal han/hun sørge for at pasienten kommer under annen kyndig behandling.
Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte.
Ved utprøving av nye metoder skal hensynet til forsøkspersonen være det primære.
§ 12
En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes.
En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til at tilliten til legens faglige vurderinger svekkes.
Legen må bidra til at medisinske ressurser fordeles i henhold til allmenne etiske normer. En lege må ikke på noen måte søke å skaffe enkeltpasienter eller grupper en uberettiget økonomisk, prioriteringsmessig eller annen fordel. Ved mangel på ressurser innen sitt ansvarsområde bør legen melde fra.
Rådet for legeetikk kan ikke gå inn i det medisinskfaglige aspektet i denne saken, da Rådet ikke har mandat til å ta stilling til medisinskfaglige vurderinger, jf. reglement for Rådet for legeetikk § 2, 2 ledd.
Imidlertid vil vi anbefale at du fremlegger saken for Legeforeningens sentralstyre for vurdering av oppfølgning.