I arbeidsprogrammet for perioden 2025-2027 er det vedtatt at fagstyret skal arbeide for å Øke de fagmedisinske foreningenes involvering, samt å tilrettelegge for møter som fremmer samhandling mellom foreningene.
Invitasjon til å komme med forslag til åpen post og fagsaker ble sendt til leder av de fagmedisinske foreningene 23. september 2025. Fagstyret mottok 25 forslag til fagsakene og åpen post.
Fagstyret vedtok følgende to saker til åpen post:
SAK 12.1:
Samarbeid/samhandling: De utvalgte sakene viser fordelen av samarbeid på tvers av fagaksen som kan være til inspirasjon - 15 min på hver.
12.1.1. Samarbeid mellom fagmedisinske foreninger
Tverrfaglig samarbeid mellom obstetrikere og anestesileger
Interessegruppen for obstetrisk anestesi i Norsk anestesiologisk forening (NAF) og Norsk gynekologisk forening (NGF) arrangerte i mars 2026 et nasjonalt tverrfaglig møte for anestesileger og obstetrikere. Rundt 60 deltakere fra hele landet deltok.
Formålet var å styrke samarbeid og pasientsikkerhet ved alvorlige obstetriske tilstander. Hovedtema var preeklampsi og postpartumblødning. Nye nasjonale veiledere fra NGF og NAF ble gjennomgått.
Programmet besto av foredrag, kasuistikker og faglige diskusjoner. Alvorlige hendelser, inkludert maternell mortalitet og «near miss»-tilfeller, ble også diskutert.
Møtet viste et klart behov for faste møteplasser på tvers av fagmiljøene. Erfaringene fra seminaret danner grunnlag for videre samarbeid og etablering av et nasjonalt forum for faglig erfaringsutveksling mellom obstetrikere og anestesileger. Det planlegges å arrangere møtet hvert annet år.
Ansvar: NAF og NGF
12.1.2. Samhandling gjennom individuelle planer
Målet er å få frem noen faglige prinsipper og premisser for etablering, justering av avslutning av en (el. flere varianter) plan. Deretter kan man drøfte hvilken teknologi som egner seg.
Ansvar: NFA
SAK 12.2:
Bedre pasientbehandling: Denne posten belyses med to saker, 15 min på hver:
12.2.1. Patient Blood Management
Gjennom de siste 10-årene har patient blood management (PBM) blitt etablert på mange sykehus internasjonalt med suksess i å bidra til bedre pasientsikkerhet og bedre kliniske utfall ved å redusere behovet for blodtransfusjoner. Det er på høy tid at PBM blir etablert på norske sykehus som en del av helsetilbudet. Blod er en begrensa ressurs som baserer seg på frivillighet. Det er en verdifull og noen ganger livreddende behandling når det er behov for blodoverføring, samtidig er blodtransfusjon assosiert med risiko og bør kun brukes når det er absolutt behov. I PBM programmer fokuseres det på å utnytte pasientens blodressurser maksimalt ved å redusere anemi, jernmangel, blodtap og andre blødningstilstander for å optimalisere disse forholdene hos medisinske og kirurgiske pasienter, gravide, barn og eldre som er i risiko for anemi.
Ansvar: NAF.
12.2.2. Strukturert utdanning i ultralyd for LIS.
MoldePULS (Pasientnær Ultralyd Strukturert) et er strukturert utdanningsløp innen ultralyd for LIS ved medisinsk avdeling ved SNR Hjelset. Formålet er å øke pasientsikkerheten ved å standardisere ultralydundersøkelser utført av indremedisinere. Utdanningen følger et strukturert opplegg med på forhånd definerte læringsmål og kompetansekrav, dokumenterte i et konsensusdokument utarbeide i samarbeid mellom medisinsk og radiologisk avdeling.
I løpet av ca ett år sikres kompetanse innen ultralyd i henhold til de nasjonale læringsmålene for LIS i indremedisin, inkludert ultralyd av hjerte, lunge, vener, bukaorta og urinveier. Utdanningsløpet inkluderer praktisk introkurs, loggføring av selvstendig utførte ultralydundersøkelser, presentasjon av undersøkelser under gruppeveiledning, og tverrfaglig engasjement i form av blant annet bruk av fordypningstid ved ultralydsseksjonen på radiologisk avdeling.
Kontinuerlig feedback på undersøkelseskvalitet, tolking av undersøkelser og progresjon i utdanningen skjer i form av ukentlige gruppeveiledninger, samt fra personlig veileder. Deltakere sertifiseres når samtlige læringsmål er dokumentert og godkjent i personlig loggbok.
Vår erfaring tilsier at denne formen for strukturert utdanning innen ultralyd hever den generelle kompetansen, og øker bruken av ultralyd i vakt og visittsammeneheng. LIS rapporterer at de i større grad føler seg trygge på sine vurderinger og funn, samtidig som de korrekt kan avgjøre når for eksempel kompletterende radiologisk modalitet eller annen utredning bør utføres. Dette medfører økt pasientsikkerhet, samtidig som det leder til mer effektivt benyttede ressurser.
Lignende prosjekt utarbeidet i Stockholm rapporterer om samme erfaringer og har raskt spredt seg også til andre deler av Sverige. I Sverige pågår det nå et arbeid for å utforme et nasjonalt omfattende utdanningsløp med hensikt å styrke kompetansen innen ultralyd i klinisk arbeid.
Ansvar: NIF