Denne saken er publisert i Utposten nr 4 i år.
Én av tre akutt syke eldre over 65 år har atypiske symptomer. Det fremgår av en systematisk kunnskapsoppsummering norske forskere står bak.
Magesmerter var fraværende hos én av ti med akutt abdomen. To av fem med infeksjon hadde ikke feber, og hvert tredje eldre med akutt koronarsyndrom hadde ikke brystsmerter. I stedet fremviste de eldre funksjonssvikt – med uspesifikke symptomer som fall, gangvansker, forvirring, inkontinens, utmattelse/tretthet, sykdomsfølelse, uvelhet og appetittløshet.
– Sykdom hos eldre vises gjerne som en akutt funksjonssvikt. Klassisk er fall, forvirring og gangsvikt, og disse symptomene kan skyldes alt fra en mindre alvorlig urinveisinfeksjon til akutt livstruende tilstand som blodforgiftning eller hjerneslag. Kanskje var det litt overraskende at en så stor prosentandel har atypisk sykdomspresentasjon. Det viser at vi ikke må bagatellisere sykdomstegn som fall og manglende evne til å spise og drikke hos eldre, sier lege og forsker Isabel Sebjørnsen til Utposten.
Hun er forsker ved Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin (NKLM), NORCE, og lege ved Sotra legevakt i Øygarden kommune utenfor Bergen. Sammen med Linn Solveig Sortland og Lisa Marie Haraldseide står hun bak NKLM-rapporten «Eldre i den akuttmedisinske kjeden», publisert i februar i år.
Tre delprosjekter inngår i rapporten:
- Registerdata på hva som karakteriserer eldres bruk av den akuttmedisinske kjeden i Norge
- En systematisk kunnskapsoppsummering på atypisk presentasjon av akutt sykdom og skade hos eldre
- Identifisering av skrøpelighet
Flere internasjonale studier har funnet at akutt syke eldre kan ha en atypisk sykdomspresentasjon.
– Men denne kunnskapen har ikke blitt samlet tidligere, forteller Sebjørnsen.
Bred tilnærming
Ifølge kunnskapsoppsummering viser flere studier at atypisk sykdomspresentasjon fikk negative konsekvenser for pasienten, i hovedsak ved forsinket diagnostikk, lengre sykehusopphold, varig nedsatt funksjon og økt dødelighet. Det ble konkludert med at det trengs en bred utredning ved uspesifikke symptomer.
– Funksjonssvikt som har oppstått i løpet av kort tid – fra timer inntil en til to uker – er alltid tegn på akutt sykdom, skade eller annen påvirkning. Hvilke funksjoner som svikter, har ofte å gjøre med hvilke funksjoner som er svekket hos pasienten i utgangspunktet, og er ikke spesifikt for en gitt tilstand. For å finne ut hva som ligger bak, er det nødvendig å gjøre en systematisk undersøkelse og lete etter en forklaring. Legen bør ta seg tid til å lytte på hjerte og lunger, kjenne på magen, ta en urinprøve, se over legemiddellisten.
– I stor grad handler det om å stille noen flere spørsmål, som «Hvordan var du for to uker siden? Hvordan fungerer du nå? Hvor lenge siden er det du var ute av huset?» Vi må ha en bred tilnærming hos akutt syke eldre – som vi har hos akutt syke barn, der vi ofte må lete etter årsaken til en nedsatt allmenntilstand og feber.
Opptriagering fra AMK-sentral
De norske registerdataene i rapporten viser at eldre som ringte nødtelefonen 113, fikk sjeldnere rød respons (akutt) og gul respons (haster) enn aldersgruppen 45-69 år.
Data fra én AMK-sentral viste at da ambulansepersonalet kom frem, ble hastegraden oppjustert for 81 prosent av alle eldre som i utgangspunktet fikk grønn respons. Yngre fikk også oppjustert hastegrad, men ikke i like stor grad.
Nær én av fem eldre som ringte denne AMK-sentralen ble vurdert som rød respons, mens 38 prosent fikk gul respons. Da ambulansepersonalet ankom pasienten, vurderte de derimot at 38 prosent av tilfellene var rød respons.
– Det var en voldsom opptriagering og et interessant funn. Vi vet ikke om dette har en sammenheng med eldres tendens til å presentere sykdom og skade på mer uspesifikt vis. Andre faktorer som kan bidra til opptriagering, kan være bruk av klinisk triage ved ankomst hendelsessted, forverring av tilstand ved lang tid mellom første og andre vurdering og lang transportvei fra hendelsessted til sykehus, kommenterer Sebjørnsen og føyer til:
– Vi så også at eldre fikk høyere hastegrad når andre enn pasienten selv var innringer, og dette er et funn som bør undersøkes nærmere.
– Hvis fastlegene journalfører et utgangspunkt i en ganske frisk tilstand, kan det hjelpe oss i senere situasjoner med akutte sykdomsepisoder, mener legevaktlege og forsker Isabel Sebjørnsen.
Skrøpelighet
Kunnskapsoppsummeringen bekrefter at skrøpelige eldre har dårligere prognose ved akutt sykdom.
– Per i dag har vi ikke gode nok verktøy for å sikre at denne pasientgruppen får rett prioritering og behandling. Triage- og beslutningsstøtteverktøy som brukes i den akuttmedisinske kjeden adresserer ikke skrøpelighet som en faktor hos eldre pasienter, sier Sebjørnsen.
Hun viser til at Tidsskriftet i utgave 4 i år hadde skrøpelighet som tema.
– Førsteforfatterne Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen og Ingerid Laukli skriver i en kronikk om at fastlegene kan avdekke skrøpelighet og tidlig funksjonssvikt hos eldre ved å gjennomføre en gangtest. De understreker viktigheten av å kartlegge status før de blir akutt syke. Hvis fastlegene journalfører et utgangspunkt i en ganske frisk tilstand, kan det hjelpe oss i senere situasjoner med akutte sykdomsepisoder. Hvis vi kjenner til pasientens funksjonsnivå i utgangspunktet, blir vi i bedre stand til å vurdere tilstanden i akuttsituasjonen.
Sebjørnsen forteller at noen norske sykehus har tatt i bruk verktøyet Clinical Frailty Scale – et verktøy som ikke tar lang tid å bruke og som kan avdekke skrøpelighet. Den finnes i en norsk versjon.
– Dette kan være et godt sammenligningsgrunnlag for å vurdere om pasienten er akutt syk – på tilsvarende måte som blodprøveverdier og vitale parametere tatt i habitualtilstand, mener legevaktlegen og forskeren.
Nytt, norsk nettkurs
De fleste studiene som inngikk i kunnskapsoppsummeringen etterlyser mer forskning, bedre verktøy for triagering, screening og diagnostikk og mer kunnskap om atypisk symptompresentasjon hos både helsepersonell og i befolkningen.
For å øke kunnskapen hos helsepersonell, har den norske prosjektgruppen produsert et én-times nettkurs om atypisk sykdomspresentasjon.
– Kurset er relevant for alle som er ansatt i eller tilknyttet den akuttmedisinske kjeden. Det er gratis og er publisert på læringsportalen til kompetansesenteret for legevaktmedisin, sier Isabel Sebjørnsen.
Legevaktindeks, et beslutningsstøtteverktøy for legevakthenvendelser er også oppdatert med et nytt oppslag om funksjonssvikt.
Se: oppvakt.no og legevaktindeks.no/funksjonssvikt
Eldre stod for 15 prosent av kontaktene inn til legevakt, og for 40 prosent av alle innleggelser for øyeblikkelig-hjelp ifølge norske data i en ny rapport som legevaktlege og NKLM-forsker Isabel Sebjørnsen er medforfatter av.
Eldres bruk av akuttmedisinske tjenester i Norge:
- Eldre utgjorde 47 prosent av alle kontaktene til nødtelefonen 113 og stod for 15 prosent av kontaktene inn til legevakt og for 40 prosent av alle innleggelser for øyeblikkelig-hjelp (ØH).
- 17 prosent av eldres kontakter med legevaktlege førte til ØH-innleggelse, mens andelen var 11 prosent for pasienter mellom 45 og 69 år.
- Fastlege eller legevaktlege var innleggende lege for 2 av 3 eldre som ble ØH-innlagt.
- Drøyt 6 av 10 eldre ØH-innlagte pasienter hadde vært i kontakt med fastlege eller legevaktlege i løpet av de siste 14 dagene før innleggelsen – utenom kontakten som førte til selve innleggelsen.
- Nesten 1 av 10 eldre ble innlagt mer enn én gang i løpet av ett år.
- Data på kontakter inn til legevakt/legevaktsentral er fra syv legevaktdistrikt fra fireårsperioden 2014-2017.
- Kontakter med legevaktlege, fastlege og ØH-innleggelser er data nasjonale tall fra 2017.
- Kontakt med AMK omfatter data fra én AMK-sentral i 2019.
Kilde: «Eldre i den akuttmedisinske kjeden», Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE, 2021