– Jeg forstår ikke logikken til departementet

– Det er bekymringsfullt at Helse- og omsorgsdepartementet ikke ser det ansvaret de har for hele helsetjenesten. Departementet bevilger gjennom statsbudsjettet mange millioner til forskning og forskningsinfrastruktur i spesialisthelsetjenesten, og hvorfor tar ikke HOD ansvar for det samme i primærhelsetjenesten? Jeg forstår ikke logikken, sier lederen av Norsk forening for allmennmedisin.
Marte Kvittum Tangen alvorlig foto vidar sandnes
– Jeg skjønner ikke hva som skiller NorCRIN og NorTrials fra infrastrukturen PraksisNett, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond. Foto: Vidar Sandnes

Fra og med neste år er det slutt på midlene fra Forskningsrådet til PraksisNett, infrastrukturen for forskning i allmennmedisin. Fagmiljøet frykter konsekvensene uten videre statlig støtte.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er stilt følgende spørsmål:

– I hvilken grad er HOD villig til å ta et overordnet ansvar for PraksisNett?

– Det er viktig at vi har en distanse til forskning, for å sikre at krav om vitenskapelig kvalitet og uavhengighet i forskningen ivaretas. Departementet direktefinansierer per i dag verken forskning eller forskningsinfrastruktur. Departementets forskningsmidler kanaliseres i hovedsak gjennom Forskningsrådet eller de regionale helseforetakene. PraksisNett søkte og fikk finansiering i fem år gjennom Norges forskningsråd i tråd med dette, svarer statssekretæren i en epost.

Forstår ikke logikken

Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i AMFF, reagerer på uttalelsen fra statssekretæren. 

– Det er bekymringsfullt om HOD ikke ser det ansvaret de har for hele helsetjenesten. HOD bevilger gjennom statsbudsjettet mange millioner til forskning og forskningsinfrastruktur i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor tar ikke HOD ansvar for det samme i primærhelsetjenesten? Jeg forstår ikke logikken, sier Kvittum Tangen.

Hun viser til at på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ble Norwegian Clinical Research Infrastructures Network (NorCRIN) etablert i 2012. Dette er en nasjonal forskningsinfrastruktur hvor målet er å styrke og forenkle samarbeidet om kliniske studier i Norge. I 2020 ble det foreslått å etablere NorTrials, en partnerskapsmodell for klinisk forskningssamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet.

– Jeg skjønner ikke hva som skiller NorCRIN og NorTrials fra infrastrukturen PraksisNett, sier Kvittum Tangen og legger til:

– Ifølge statsbudsjett fra HOD for inneværende år ble det bevilget 838,7 millioner kroner til forskning i helseforetakene, hvorav 30,6 millioner til NorTrials. I forrige statsbudsjett fikk NorTrials 30 millioner. Samtidig sier HOD det er utelukket å finansiere infrastruktur for forskning i allmennpraksis.

«Mye prat fra politikerhold»

I februar arrangerte Legeforeningens forskningsutvalg seminar om forskning i allmennmedisin.

Prosjektleder for PraksisNett og UiB-professor Guri Rørtveit deltok som foreleser og i paneldebatten, der statssekretær Krat Bjørkholt også var med digitalt. Rørtveit etterlyste ansvar, forståelse og vilje og frykter at PraksisNett blir nedlagt uten offentlig støtte.

– Vi ønsker at HOD ser på PraksisNett som et offentlig ansvar. Hvordan i all verden kan vi stå og se på at vi har 15 millioner konsultasjoner i allmennpraksis årlig, uten at det drives forskning på dette, sa Rørtveit.

Seher Aydar fra partiet Rødt, og medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, deltok digitalt i debatten.

– Det er et politisk ansvar å skape og legge opp til en infrastruktur, den finansieringen bør sikres hvis ikke kommunene klarer det. Regjeringen har mange gode intensjoner, og dette kan være en måte å legge til rette for forskning. Det er mye prat fra politikerhold om at vi trenger mer forskning, men det holder ikke hvis vi ikke kan legge mer penger på bordet, sa Aydar.