Ifølge studien, som ble publisert i BMJ-tidsskriftet Family Medicine and Community Health i desember i fjor, var det cirka 10 prosent færre fastlegekonsultasjoner relatert til muskel- og skjelettplager etter at direkte tilgang til fysioterapeut ble innført i 2018.
– Vi så et klart dropp på 391 fastlegekonsultasjoner per 10.000 personer umiddelbart etter at henvisningskravet til fysioterapeut ble fjernet. Det tilsvarer cirka 10 prosent færre fastlegekonsultasjoner på populasjonsnivå innenfor denne diagnosegruppen. Det er en stor nedgang. Vi har også estimert utviklingen dersom ikke endringen med henvisning hadde skjedd. Da ville vi ha sett en økning i fastlegekonsultasjoner, sier medforfatter Margreth Grotle.
Hun er professor i fysioterapi ved Oslo Met og prosjektleder for AID-Spine prosjektet, som studien er en del av.
100.000 færre konsultasjoner
Studien inkluderer data fra 82.072 personer som har deltatt i helseundersøkelsene HUNT4, Ullensakerundersøkelsen eller Tromsø7 og er koblet til data fra Norsk pasientregister og KUHR (Helfos register for refusjonskrav).
Forskerne har sett på fastlege- og fysioterapikonsultasjoner for personer med muskel- og skjelettdiagnoser, henvisninger til spesialisthelsetjenesten for rygg- eller nakkediagnoser og kirurgi for samme tilstander i perioden 2014 til slutten av 2021. Denne perioden omfatter fire år før det ble slutt på henvisningskravet til fysioterapeut i 2018 og fire år etter endringen.
– Hva innebærer egentlig en nedgang i antallet fastlegekonsultasjoner på cirka 10 prosent?
– Ifølge tall fra SSB er det årlig cirka 1 million fastlegekonsultasjoner med muskel- og skjelettdiagnoser. En nedgang på cirka 10 prosent betyr om lag 100.000 færre konsultasjoner årlig for alle fastlegene samlet, men det er en røff estimering, svarer Grotle.
Ikke flere til fysioterapeut
Til forskernes overraskelse var det ingen økning i fysioterapikonsultasjoner etter direkte tilgang i 2018. For hele perioden 2014 til 2021 var det en jevn nedgang i antallet fysioterapi-konsultasjoner, og nedgangen fortsatte også etter at henvisningskravet ble borte.
– Etter direkte tilgang kunne vi fryktet at det ble en økt strøm hos fysioterapeutene, men det har altså ikke skjedd. Og den nedgangstrenden som allerede ble observert fra 2014, har vi ikke noen gode svar på, sier Grotle.
Hun viser til mulige forklaringer som at det før 2018 var flere som hadde fri behandling hos fysioterapeut, for eksempel pasienter med artrose. Ordningen falt bort i 2018. På samme tid økte egenbetalingen hos fysioterapeut.
– Det kan også være at kapasiteten hos avtale-fysioterapeutene allerede var sprengt da pasienter fikk direkte tilgang, og at det dermed ikke var rom for å kunne ta imot flere pasienter. Dette blir bare gjetninger, men det kan også være at folk har fått litt dårligere råd, eller at de bruker andre typer tjenester i større grad, som naprapat eller kiropraktor. Droppet i registrert bruk av fysioterapi tenker vi også kan skyldes at det er et økende antall fysioterapeuter uten driftsavtale og som da er helprivate, sier Grotle og legger til:
– En annen spekulasjon er at fysioterapeutenes rolle som førstelinjebehandlere ikke er godt nok kjent. Utenlandske studier har vist at mange pasienter foretrekker å oppsøke fastlegen ved muskel- og skjelettplager, fordi fastlegen tradisjonelt har en sentral rolle som portvokter i helsevesenet, og pasientene er vant til å gå til fastlegen først.
Uendret i spesialisthelsetjenesten
Studien viste ingen endring i henvisninger til spesialisthelsetjenesten etter direkte tilgang til fysioterapeut.
– Her fant vi riktignok en liten nedgang, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Jeg tenker at den pasientgruppen som fastlegene sender til spesialistutredning, er pasienter som ikke ville blitt sendt til fysioterapeut, bemerker Grotle.
Antall rygg- og nakkeoperasjoner så heller ikke ut til å være påvirket av direkte tilgang til fysioterapeut.
– Hovedmodellen for beregningene våre viser ingen endring i operasjoner. Vi så en veldig liten nedgang av kirurgi blant pasienter i alderen 40-60 år. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva det kan skyldes, og dette kan være et tilfeldig funn.
Første på verdensbasis
Studien skal være den første som har undersøkt effekten av direkte tilgang til fysioterapi på fastlegenes arbeidsbyrde med data på bruk av helsetjenester over flere år på et befolkningsnivå. Fordi det er få tilsvarende studier og ulik organisering av helsetjenesten i andre land, er det vanskelig å sammenligne resultatene med forskning fra utlandet.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved OsloMet, Senter for intelligent muskelskjeletthelse, og Universitetet i Sydney. Studien er en del av det pågående doktorgradsarbeidet til førsteforfatter James Henry Zouch, som er fra Sydney i Australia. Ifølge Grotle har studien fra Norge fått mye oppmerksomhet i Australia.
– Den klare styrken ved studien vår er at den er stor og er basert på registerdata med harde utfallsmål, som bruk av helsetjenesten. Og vi har benyttet ganske avanserte analyser hvor vi har justert for alder, kjønn og helsetjenestebruk under pandemien. Så metodisk holder studien høy kvalitet.
Registerdataene inkluderer kun offentlig finansierte helsetjenester, så studien har ikke informasjon om bruk av private helsetjenester.
– Vi kan heller ikke si noe om mulige forskjeller i pasientrelaterte utfallsmål eller om kostnadseffektiviteten. En nylig publisert studie fra Storbritannia har imidlertid vist at fysioterapeuter som førstekontakt i primærhelsetjenesten er trygt, effektivt og kostnadsbesparende sammenlignet med tradisjonell fastlegestyrt behandling for muskel- og skjelettplager.
Det siste året i studieperioden var det første året av pandemien. Fra mars til mai i 2020 ble antallet konsultasjoner hos fastlegen for muskel- og skjelettplager redusert med 50 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet siste fem år. Men i november var forskjellen på bare 8 prosent. Forskerne har justert for svingninger knyttet til pandemien.
– Oppsummert finner vi ingen andre faktorer enn slutt på henvisningskravet som kan forklare endringene i bruken av fastleger, sier Margreth Grotle.