I 2006 ble allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) opprettet i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Med unntak av Bergen, ble samtlige AFE-er organisert under universitetene.
I vestlandsbyen ble AFE innlemmet i stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (Unifob), som var en selvstendig organisasjon, men eid av Universitetet i Bergen. Senere ble Unifob til Uni Research. I 2017 ble det uavhengige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE) etablert, og AFE ble i 2019 en del av NORCE.
NORCE er et statlig AS og eies i hovedsak av universitetene i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo – med Universitetet i Bergen som hovedeier. NORCE har mer enn 750 ansatte totalt, fordelt på områdene helse og samfunn, miljø, klima, energi og teknologi. AFE er organisert i Divisjon helse og samfunn.
Siden starten har den allmennmedisinske forskningsenheten i Bergen vært samlokalisert med det allmennmedisinske forskningsmiljøet ved universitetet. Nå sitter AFE og Fagområde for allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin i samme fløy. Og i samme etasje siter også Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (også en del av NORCE) samt Senter for kvalitet i legekontor.
Alle er en del av Alrek helseklynge, og det nye Alrek-bygget huser blant annet også høgskoler, andre forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen og et kommunalt legekontor. Helseklyngen har mye samarbeid på tvers og utlyser egne Alrek-midler.
Flere ressurser
Hva er fordelene med en AFE-tilknytning utenfor universitetet? Og hva er utfordringene? Vi har spurt leder av AFE Bergen, Priyanthi Borgen Gjerde.
– NORCE virker tilsynelatende å ha flere ressurser og midler enn universitetet. Og vi har mange muligheter for samarbeid som er lett å ta initiativ til. Det er blant annet fellesmøter med alle mellomlederne, møter mellom forskergruppene i divisjonen Helse og samfunn, og det har vært arrangert flere seminarer og workshops.
Det er så lett å sende en mail og spørre: «Har dere noen prosjekter på dette på gang?». I universitetsmiljøet opplevde jeg en litt større treghet, sier Priyanthi Borgen Gjerde, som har vært AFE-leder siden høsten 2020.
– Rekrutterer NORCE andre typer forskere enn universitetet?
– Jeg vet ikke, men jeg har inntrykk av at det er lettere for oss å rekruttere. Hos oss er det for eksempel rom for å forske i 1-3 måneder, og flere av AFE-stipendiatene begynte på den måten. Vi kan lage småprosjekter, og vi har midler til det. Det går relativt fort.
Flere i Allmennmedisinsk forskningsenhet har bistilling eller dobbeltstilling ved universitetet.
– Det er positivt for samarbeidet med universitetet. Disse forskerne sitter hele tiden på det samme kontoret, men har egne instituttdager og AFE-dager.
Ekstern finansiering og timelister
Alle de fire allmennmedisinske forskningsenhetene i landet får midler over statsbudsjettet. I tillegg til denne statlige bevilgningen på drøyt 4,1 millioner kroner i fjor, hadde AFE Bergen inntekter på nær 14,5 millioner gjennom ekstern finansiering, hvorav 5,8 millioner kom fra Forskningsrådet. Den eksterne finansieringen utgjorde 72 prosent av de samlede inntektene.
– Vi må innhente eksterne midler til forskning, og alle må jobbe sammen for å skaffe midler. Vi jobber også sammen for å skrive søknader til blant andre Norges forskningsråd. Søknadsskriving ville krevd mye av den enkelte forsker, som nå får hjelp av folk i både forskningsgruppen og i organisasjonen.
Alle forskerne må føre timelister over antallet timer de jobber med det enkelte prosjekt.
– Opplever forskerne seg kontrollert?
– Det skal ikke være en kontroll, men en dokumentasjon av hvordan prosjektmidlene våre brukes. Systemet er basert på gjensidig tillit. Men forskerne synes nok det er tungvint med timelistene hver uke.
To ben
– Hvilke ulemper ser du ved at AFE er en del av NORCE?
– Allmennmedisinsk forskning utgjør en mindre del av forskningen ved NORCE, men står for stor del av forskningen ved universitetet. Hadde AFE vært en del av universitetet, tror jeg det hadde vært lettere å fronte den «allmennmedisinske familien». All forskning i dag er blitt mer konkurransedrevet, også forskningen som skjer ved universitetene. Det kan også være litt vanskelig å vite hvem som har eierskap til prosjekt når vi samarbeider. Slike problemstillinger tror jeg de andre AFE-ene slipper, svarer Priyanthi Borgen Gjerde og legger til:
– Selv om vi er en del av NORCE, er vi først og fremst en AFE-gjeng – og vi snakker alltid om «vi AFE-ene». Samtidig står vi på to ben – ett i allmennmedisinsk forskning og ett i NORCE.
Tett samarbeid
Professor og instituttleder Guri Rørtveit ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin var med og startet Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen. Hun mener organiseringen gir både muligheter og utfordringer.
– Den største fordelen er nok lettere rekruttering og større fleksibilitet. NORCE kan ansette folk raskere og kan ansette folk i mindre stillinger. Ulempen er at forskningen på allmennmedisin i Bergen foregår i to ulike organisasjoner, og at det ikke alltid er helt strømlinjeformet. Av og til er det behov for å fremstå som to ulike institusjoner, mens i andre sammenhenger vil vi fremstå som et hele. I realiteten har vi tre miljøer når vi tar med NKLM – Nasjonal kompetansetjeneste for legevaktmedisin – som også ligger i NORCE, sier Guri Rørtveit.
– Når er det viktig å være et hele?
– Når vi tenker strategi sammen – noe vi gjør i liten grad. Vi har noen forskningsmøter sammen og forstår hverandre, men har egne strategier. Vi har derimot alltid jobbet tett sammen i forskningen, og veiledning går på kryss og tvers. Personlige relasjoner har nok mer betydning enn organiseringen.
– Fungerer dette så bra at dagens organisering bør videreføres?
– NKLM evaluerte organiseringen for noen år siden, og konklusjonen var at de ville forbli i NORCE. Dagens organisering av Allmennmedisinsk forskningsenhet gir oss en komplementaritet – med ett system som er raskt og fleksibelt, og med universitetet som tankskipet med det største forskningsmiljøet og lange tradisjoner, og der motoren i skipet er utdanning, forskning og langsiktige prosesser, sier instituttlederen.
Har større tro på å samle den allmennmedisinske forskningen
– Hvis vi var samlet i én organisasjon, hadde vi hatt et sterkere fagmiljø med en større akademisk gjennomslagskraft, mener Øystein Hetlevik, fungerende leder av Fagområde for allmennmedisin ved universitetet.
Professor Øystein Hetlevik ser fordeler ved at allmennmedisinsk forskningsenhet er organisert i NORCE.
– NORCE har større frihet og kan lettere rekruttere folk – ta inn forskerspirer på korte oppdrag og knytte til seg forskere i mindre stillinger. Sett med mine øyne, er universitetet et ganske rigid system når det gjelder å rigge seg i en viss fart. NORCE har friheten til å snu seg om raskt når noe skjer, sier Hetlevik.
Han er fungerende leder av Fagområde for allmennmedisin (FAM) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB), mens Thomas Mildestvedt er i forskningspermisjon.
Lagbygging
Men Hetlevik ser også flere ulemper.
– To sosiale miljøer skal drive lagbygging, og det tar tid og kan kreve dobbelt sett av møter fordi flere har en stilling begge steder. AFE hatt et veldig lagbyggende miljø, og jeg tror kanskje stipendiatene der har en større tilknytning til AFE enn våre har til FAM. Fra stipendiatenes perspektiv tror jeg de ville hatt nytte av å tilhøre et større felles fag- og forskningsmiljø. AFEs organisering er ikke noe hinder for samarbeid med universitetet, men å opprettholde de sosiale strukturene er ressurskrevende.
10 årsverk ved UiB
I fjor hadde AFE Bergen 4,2 årsverk vitenskapelig ansatte og 3,6 stipendiater. Tilsvarende tall for Fagområde for allmennmedisin ved UiB var 10 årsverk og 10 ph.d.-stipendiater.
– På UiB-siden er vi sterke på blant annet publisering og undervisning, men vi er likevel et sårbart miljø med mange deltidsstillinger. Hvis vi var samlet i én organisasjon, hadde vi hatt et sterkere fagmiljø med en større akademisk gjennomslagskraft. Jeg tror det ville vært en bedre måte å organisere oss på, enn som i dag med NORCE som en sideorganisasjon til UiB, sier Hetlevik.
Konkurranse om pengene
Han tror den aller største forskjellen mellom AFE og universitetet er undervisningsdelen.
– Vi har en undervisningsoppgave i tillegg, selv om noen fra AFE er med på frivillig basis. Universitetsansatte er forventet å bruke nesten halvparten av tiden til undervisning, så noen vil motiveres av en forskerstilling utenfor universitetet.
– Har du opplevd noe som har vært spesielt krevende ved organiseringen?
– Nei, vi samarbeider godt, og miljøene er såpass godt integrert at vi samarbeider greit i en del felles prosjekter. Men jeg ser i økende grad at vi konkurrerer om de samme pengene. Det er nå mer fokus på at universitetet, i likhet med NORCE, må innhente eksterne midler. Det er en endring. Her ligger noen utfordringer for oss fremover, og det blir spennende å se hvordan kampen om pengene vil utvikle seg, og om det i fremtiden vil bli aktuelt med en annen organisering, sier Øystein Hetlevik.