Dette er det femte året i etableringsfasen for PraksisNett – den første nasjonale infrastrukturen for forskning i allmennpraksis. Forskningsnettverket skal bidra til raskere og enklere rekruttering av pasienter til studier og ha data av høy kvalitet.
Det er også et mål å bidra til en mer kunnskapsbasert primærhelsetjeneste og legge til rette for økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt om studier på pasienter i allmennpraksis.
Tall-status per 1. februar 2022 er som følger:
- 92 legekontor er med i nettverket
- 477 enkeltleger er med, og disse utgjør nesten 10 prosent av det totale antallet fastlegehjemler i Norge
- De 477 fastlegene har 518.501 pasienter på listene sine
- 46 konkrete søknader om bruk av infrastrukturen er kommet inn
- 17 studier er i gang/i oppstartfasen/gjennomført
– PraksisNett er en unik infrastruktur for å rekruttere fastleger og pasienter til kliniske studier og noe vi har manglet i Norge i mange år. Det er ingen grunn for at forskning i primærhelsetjenesten skal stå tilbake for forskning i spesialisthelsetjenesten. Det er tross alt fastlegekontorene som er den største arenaen for diagnostikk og behandling i Norge, og 70 prosent av befolkningen er innom fastlegen hvert år. Dette går etter hvert opp for flere og flere, og gjenspeiles i at nesten halvparten av søknadene om bruk av PraksisNett kommer fra forskere utenfor primærhelsetjenesten, sier Espen Saxhaug Kristoffersen.
Han er overordnet leder for de regionale nettverkene i PraksisNett og førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
– Forskningsnettverket har nå mulighet til å rekruttere studiedeltakere blant drøyt 518.000 pasienter i allmennpraksis. Det er gledelig at både de allmennmedisinske forskningsmiljøene og andre store tunge forskningsinstitusjoner ser nytten av PraksisNett, og mange av prosjektene har finansiering fra Forskningsrådet og fra EU.
Tester ut IT-teknologien
Så langt er det 17 studier som bruker PraksisNett. De ulike studiene varierer fra enkle data-uttrekk på bruk av blodprøver, pandemiforskning, rekruttering til observasjonsstudier og randomiserte studier på utprøving av ulike intervensjoner og legemidler i allmennpraksis.
I starten var det ganske enkle studier med små pasientvolum for å pilotere ulike deler av forskningsinfrastrukturen.
– Vi har forsøkt å bruke disse erfaringene i større prosjekter. Nå om dagen er det spesielt deler av IT-teknologien som testes ut til bruk for rekruttering av pasienter inn i kliniske studier, sier Saxhaug Kristoffersen og føyer til:
– Målet har hele tiden vært at vi skal kunne tilrettelegge for rekruttering av fastleger og pasienter til de aller fleste typer kliniske studier i løpet av prosjektperioden til PraksisNett som løper ut 2022. Vi er derfor godt fornøyde med at vi nå er i gang med flere større kliniske studier med fokus på luftveisinfeksjoner, søvnproblemer, høyt blodtrykk og muskel-skjelettlidelser som skulder- og ryggplager. Vi ser også at jo mer klinisk relevant prosjektet er, jo enklere går rekrutteringen av fastleger.
Første studie publisert
Fastlegene i nettverket er godt spredt over hele landet og i by og distrikt.
– Selv midt i en fastlegekrise, gikk det overraskende greit å rekruttere fastleger, noe som igjen tyder på at dette er noe fastlegene finner meningsfullt i en travel hverdag. Med så mange leger, antar vi at pasientpopulasjonen deres er representativ for Norge – selv om det nok er en liten overvekt av fastleger som er spesielt interessert i å bidra med data til forskning,
– Er det noen av legekontorene som har trukket seg underveis?
– Tre kontorer har trukket seg i løpet av to år på grunn av fastlegekrisen – fordi de ble for få leger igjen på kontoret. Disse legekontorene ble raskt erstattet av nye interessenter.
I desember i fjor ble den første studien med data fra PraksisNett publisert i British Journal of General Practice (BJGP Open).
Dataene inngår i et internasjonalt prosjekt, Value-Dx, og studien omhandler bruk av antibiotika ved luftveisinfeksjon i 18 europeiske land. Medforfatter fra Norge er Siri Jensen ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Stor pågang
Pågangen av studier er stor, og ledig kapasitet i infrastrukturen vil variere litt avhengig av hvor mange prosjekter som bruker infrastrukturen samtidig.
– Vi bruker derfor mye tid på å veilede forskere om hva som er mulig i allmennpraksis og gjennom PraksisNett. Derfor setter vi stor pris på at forskerne tar kontakt med PraksisNett før de søker om å bruke oss. Men skriv oss gjerne inn i søknader om forskningsfinansiering, og fremsnakk PraksisNett der det er naturlig å prate om det, oppfordrer Espen Saxhaug Kristoffersen.
Færre med enn ønsket
Prosjektleder for PraksisNett, Guri Rørtveit, forteller at det opprinnelig ble det søkt om å få med 120 legesentre i nettverket. Men bevilgningen fra Forskningsrådet strakk ikke til. Det justerte målet på 90 legekontorer ble nådd høsten 2020.
– Mulighetene fremover er mange. Vi kan utvide antall legesentre slik at kapasiteten for forskningsprosjektene blir bedre, men vil i så fall også trenge mer personell som kan gi råd til forskerne og bistå legene. Vi kan også koble på andre ledd i primærhelsetjenesten, slik som legevakter, fysioterapeuter, tannleger osv. PraksisNett er et middel til å øke kunnskapsbasen og dermed kvaliteten i primærhelsetjenesten, sier Guri Rørtveit.
For forskere er det ingen kostnader ved bruken av PraksisNett i planleggingen av en studie. Bruk av fastlegetid, som tid til innhenting av pasientsamtykke eller utføring av prosedyrer som blodprøver eller blodtrykksmåling, må forskerne derimot betale fastlegene for.
IT-skreddersøm
Det gjenstår fortsatt teknologiske tilpasninger før løsningen er i havn for alle de 92 legekontorene som er med i dag. Den IT-baserte delen av infrastrukturen (SNOW-teknologien og Medrave) som gir tilgang til pasientdata, er ikke helt på plass for alle legesentrene. Det gjenstår å tilpasse IT-strukturen til hvert enkelt legekontor sitt datasystem.
– IT-løsningene skal sørge for at fastlegene får en oversikt over de pasientene som er aktuelle å invitere til en studie, slik at de kan kvalitetssikre dataene. Teknologien skal også generere invitasjonsbrev til pasienter om å delta i en studie. EPJ-systemene har utviklet seg raskt de siste årene, og hvert legesenter har egne løsninger, så vi må ofte bruke skreddersøm for å tilpasse IT-løsningen til hvert enkelt legesenter. Foreløpig er det cirka 100 fastleger som både har denne teknologien på plass og som har gjennomført de nødvendige testene – og dermed kan bruke systemet fullt ut, sier Guri Rørtveit.
– Det vil være synd om PraksisNett må pakke sammen
2022 er siste år infrastrukturen for forskning i allmennpraksis, PraksisNett, får støtte fra Forskningsrådet. Foreløpig er ikke fremtidig finansiering avklart. Det bekymrer prosjektleder Guri Rørtveit.
I 2017 bevilget Forskningsrådet i 65 millioner kroner til etableringsfasen fra 2018 til 2023. I tillegg har partnerne (se faktaboks) bidratt med cirka 23 millioner i egenfinansiering.
Fra neste år er støtten fra Forskningsrådet borte, og fremtidig finansiering er foreløpig ikke avklart.
– Vi har fått bevilgninger for en prosjektperiode på fem år og er inne i det siste året nå. Vi mener at infrastruktur for forskning i primærhelsetjenesten er en offentlig oppgave som krever langsiktig og stabil finansiering. Klinisk forskning i primærhelsetjenesten bør være like selvfølgelig som i spesialisthelsetjenesten, men er svært vanskelig å få til dersom vi ikke legger til rette for det.
– Det vil koste drøyt 20 millioner kroner årlig å drifte PraksisNett fremover. Hittil har vi fått litt under 5 millioner kroner årlig fra partnerne i prosjektet. Vi er i dialog med statlige instanser for å sikre videre finansering, for det er umulig å finansiere driften kun med inntekter gjennom prosjektene. Det vil være synd om PraksisNett må pakke sammen like etter at vi er kommet skikkelig i drift, sier prosjektleder og UiB-professor Guri Rørtveit.
Spurt om vaksineutprøving
Gjennom pandemien har PraksisNett hatt flere henvendelser blant annet via Folkehelseinstituttet og Forskningsrådet på vegne av vaksineorganisasjoner, forskningsinstitutter og legemiddelfirmaer, om utprøving av vaksiner og medisiner. Hittil har forespørslene ikke resultert i konkrete studier i Norge.
– Vi har sagt ja til å bidra og kan legge til rette for rekruttering av pasienter. Vi er bedt om å være stand-by, og det skal ikke stå på oss. Vi kan sortere på pasientgrupper, for eksempel hvis et legemiddel skal prøves ut på pasienter med diabetes eller kols. Uten en infrastruktur som har fastleger tilgjengelig – og som samtidig har et datasystem som gjør jobben med å sile ut de riktige pasientene som kan være aktuelle for en studie – blir det svært mye vanskeligere og ressurskrevende å gjøre slike studier, konstaterer prosjektlederen og legger til:
– Pandemien er et tydelig eksempel på at vi trenger en infrastruktur for forskning i allmennpraksis. Det er ikke bare allmennmedisinske forskningsmiljøer som benytter seg av PraksisNett, men også sykehusforskere trenger tilgang til disse pasientene. Tidligere hadde vi ingen klar inngangsport, men måtte benytte oss av kjennskap til fastleger som kunne være villig til å bidra til forskning på dugnad. PraksisNett sørger for en ryddig avtale slik at fastlegene får lønn for arbeidet og forskerne får pålitelige leveranser.
FAKTA om PraksisNett
PraksisNett er en nasjonal infrastruktur som legger til rette for klinisk forskning på pasienter i allmennpraksis.
- Består av en tjenestebasert del (nettverket av fastleger og de ansatte i PraksisNett) og en digital del.
- Teknologien gir forskere tilgang til aggregerte anonymiserte data fra pasientjournalene.
- PraksisNett er ingen klinisk forskningsenhet eller partner i forskningsprosjektene, bidrar ikke i søknader og initierer heller ikke forskningsprosjekter selv.
- Oppgaven til PraksisNett er å drifte infrastrukturen, veilede forskere som tar kontakt, vurdere søknader, rekruttere fastleger til de enkelte prosjektene, forenkle prosesser for å rekruttere pasienter og administrere tilgang til anonymiserte data i planleggingen av prosjekter.
- For forskere er det ingen kostnader ved bruken av PraksisNett i planleggingen av en studie. Bruk av fastlegetid, som tid til innhenting av pasientsamtykke eller utføring av prosedyrer som blodprøver eller blodtrykksmåling, må forskerne derimot betale fastlegene for.
- Prosjektet fikk i 2017 en bevilgning fra Forskningsrådet på 65 millioner kroner for etableringsfasen fra og med 2018 til og med 2022. I tillegg har partnere bidratt med 23 millioner kroner.
- Universitetet i Bergen har prosjektansvar, og øvrige partnere er UiT Norges arktiske universitet, NTNU, NORCE Norwegian Research Centre, Universitetet i Oslo og Nasjonalt senter for e-helseforskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge.