PraksisNett er en nasjonal infrastruktur som legger til rette for klinisk forskning på pasienter i allmennpraksis og består av et nettverk av fastleger og en dataløsning som gir tilgang til aggregerte anonymiserte data fra pasientjournalene.
Mer enn 90 legekontorer og nesten 500 fastleger er tilknyttet nettverket, og det er mulig å trekke ut aggregerte anonymiserte data fra nær 520.000 pasienter.
Nettverket er i en startfase, og i underkant av 20 studier er i gang. Felles for dem alle er PraksisNett gjør jobben med å rekruttere leger til deltagelse – og ikke forskerne selv.
Postdoktor og forsker Guro Haugen Fossum er leder av PraksisNett Øst og samtidig ansvarlig for legemiddelutprøvingen i et prosjekt om bedre behandling av bihulebetennelse. Målet er å få med 400 pasienter til legemiddelstudien. Til det trengs cirka 20 fastlegekontorer med minst tre leger på hvert av dem.
– Får vi med 20 fastlegekontorer er det veldig mange «sites» sammenlignet med en del andre legemiddelstudier. Vi har ikke fått med alle 60 legene ennå, men allerede etter et par uker hadde PraksisNett halvparten av fastlegene vi trengte til studien. Rekrutteringen av legekontorene startet i februar, og 8. mars hadde vi det første oppstartsmøtet med leger som ville delta, sier Guro Haugen Fossum.
Én prosent som svarer
Hun er forsker ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Legemiddelstudien «Better Treatment for Acute Sinusitis in Primary Care» (BASIC) utgår fra Avdeling for allmennmedisin, og i alt 9 forskere er knyttet til prosjektet.
– Hvor lang tid ville dere ha brukt på rekrutteringen av leger uten PraksisNett?
– Det kunne ha tatt flere måneder eller år. En annen legemiddelstudie ved vår avdeling har holdt på i to år med å rekruttere 100 pasienter, og er ennå ikke i mål. Jeg har snakket mye med sykehusleger som har gjort studier. De forteller at kanskje én prosent av fastleger svarer på forespørsel om å delta. Det er veldig tungt – også for forskere med et stort kontaktnett. PraksisNett utgjør en kjempeforskjell.
Kan endre praksis
Da studien ble planlagt, var cirka 10 prosent av all antibiotikabehandling i allmennpraksis forskrevet ved bihulebetennelser. Håpet er at studien kan gi kunnskap som vil bidra til endret praksis og mindre antibiotikabruk – og dermed redusert risiko for antibiotikaresistens.
Pasientene randomiseres til enten kloramfenikol øyedråper eller øyedråper med kunstig tårevæske (placebo). Kloramfenikol øyedråper har vist effekt ved sinusitt i en norsk pilotstudie som ble publisert i Tidsskriftet for rundt ti år siden.
I PraksisNett får forskerne automatisk tilgang til fastlegekontorer over hele landet og med god geografisk spredning.
– En annen fordel med PraksisNett er at legene i nettverket utgjør en gruppe med dedikerte folk som vil delta i forskning. Da kaster vi ikke bort tid på leger som ikke ønsker å være med i studier. Studien vår innebærer litt opplæring av legene, så legene får også økt kompetanse ved å delta.
Tester ut verktøy for beslutningsstøtte
Den første intervensjonsstudien som brukte PraksisNett var et prosjekt om behandling av skulderskader i allmennpraksis. «Making shoulder pain simple in general practice: implementing an evidence-based guideline for shoulder pain» er navnet på studien kalt EASIER.
En del av prosjektet «Trygg på skulder» er å gjennomføre en klyngerandomisert studie for å vurdere effekten av intervensjonen. Forskerne har utviklet et elektronisk beslutningsstøtteverktøy til fastlegene, og fastlegene kan i samråd med pasienten skreddersy innholdet i appen som pasientene laster ned på mobilen sin.
Protokollen til studien ble publisert i BMJ Open i januar i år.
EASIER-studien vil blant annet teste ut om bruk av beslutningsstøtteverktøyet for legene og pasient-appen, vil bidra til at retningslinjene i større grad etterleves. Retningslinjene for behandling av ikke-traumatiske skulderplager i allmennpraksis kom i 2019.
Fastlege Stein Jarle Pedersen er én av de 10 forskerne i prosjektet.
– Først rekrutterte vi fastlegene. Vi trengte 10 fastlegekontorer med minst 36 leger. Gjennom PraksisNett fikk vi ganske raskt ti legekontorer med i alt 43 leger. Fastlegene rekrutterer pasienter til studien, og på grunn av pandemien har dette gått litt tregt fordi få pasienter kom til fastlegen med skulderplager. Målet er å få med 250 pasienter, og nå har vi cirka 130, forteller Stein Jarle Pedersen.
«Svært vanskelig på egenhånd»
Han er stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og fastlege ved Ankerløkka legesenter i Fredrikstad.
– Den største fordelen ved å kunne bruke PraksisNett er å skaffe legekontorene til studien. Dette ville vært svært vanskelig å gjøre på egenhånd. Ikke så overraskende opplever vi at fastlegene er travle og vanskelige å nå. Nå gjør PraksisNett denne jobben for oss, og jeg tror også det er viktig å få med legekontorer som har en interesse av å delta i forskning ved at de allerede inngår i nettverket til PraksisNett, sier fastlegeforskeren.
– Når forventer dere å ha de første resultatene?
– Det er en stund frem i tid. Fordi det har gått litt saktere med rekrutteringen av pasienter, må vi rekruttere frem til november. Tolv uker etter siste rekruttering kan vi starte på analysene.
Forutsigbart
Guro Haugen Fossum forteller at i sinusitt-studien gjør PraksisNett-legene også mye av jobben etter at rekrutteringen av leger er ferdig, som å innhente samtykke fra pasientene og registrere pasientene. I skulder-studien er det forskerne selv som identifiserer pasientene og kontakter dem for å informere om hva de skal gjøre.
Alle leger som skal være med på legemiddelstudier må, ifølge myndighetenes regelverk, ta et ekstra kurs i Good Clinical Practice (GCP). Når kurset er gjennomført, er de sertifisert til og kan være med på flere, andre legemiddelstudier.
– Hva koster det å bruke PraksisNett?
– I samarbeid med PraksisNett gjør vi et overslag over kostnadene, uti fra antallet leger som bør være med og omfanget av deres arbeid. Forskningsprosjektet betaler inn dette beløpet på forhånd. Fastlegene fakturerer PraksisNett, og legene har faste satser og kompenseres for medgått tid basert på salærsats. Når fakturaen kommer til PraksisNett, er pengene fra forskningsprosjektet inne på konto. Dette er forutsigbart for alle parter.
– Er det ulemper ved å bruke PraksisNett?
– Det må være at det blir ett ekstra ledd å forholde seg. PraksisNett er nytt, og det er mye som ikke er gjort før og som derfor tar litt mer tid. Det har nok noen av forskerne opplevd som en ulempe.
Bygger kompetanse
Sykehusene har gjerne egne kliniske forskningsenheter som gjør arbeidet lettere for forskerne. Slik er det ikke i allmennpraksis. Ved legemiddelsintervensjoner, som BASIC-studien er, stilles det krav fra myndighetene om monitorering.
– En uavhengig aktør må kontrollere at samtykkene er innhentet på riktig måte og at prosedyrene for studien gjennomføres slik de skal. I BASIC-studien får to medarbeidere i PraksisNett opplæring fra monitoreringsenheten ved Clinical Trials Unit ved Oslo universitetssykehus. Dette bidrar til en stor kompetanseheving for våre medarbeidere – noe som vil hjelpe PraksisNett i senere håndtering av andre studier. Dersom PraksisNett ikke har finansiering fra neste år, eller må gå på sparebluss og gjøre endringer i hvordan studiene håndteres, kan vi risikere at dyktige medarbeidere forsvinner fra PraksisNett – og at kompetansen må bygges opp på nytt, sier Guro Haugen Fossum.
Usikker fremtid
Inneværende år er det siste året PraksisNett får støtte fra Forskningsrådet, som har bevilget 65 millioner til etableringsfasen fra 2018 til 2023. I tillegg har partnere bidratt med egenfinansiering på cirka 23 millioner.
Fremtidig finansiering er foreløpig ikke avklart, og prosjektleder for PraksisNett, UiB-professor Guri Rørtveit, har tidligere uttalt at «det er umulig å finansiere driften kun med inntekter gjennom prosjektene».
– Det er umulig å finansiere driften kun med inntekter gjennom prosjektene. Det vil være synd om PraksisNett må pakke sammen like etter at vi er kommet skikkelig i drift, uttalte Guri Rørtveit tidligere i år.
Finansiering av studiene: BASIC-studien er finansiert med midler fra Forskningsrådet. Utvikling av beslutningsstøtteverktøyet i EASIER-studien er finansiert av Helse Vest/Helse Fonna, og Stein Jarle Pedersen sitt doktorarbeid er finansiert av Allmennmedisinsk forskningsfond.