- Mye av kunnskapen vi bruker på legekontoret er basert på forskning som springer ut av sykehusene. For eksempel er mange retningslinjer utarbeidet i sykehus, til tross for at vår pasientgruppe er annerledes, sier Ståle Onsgård Sagabråten.
Siden 2007 har han ledet fagrådet i Allmennmedisinsk forskningsfond.
- Vi støtter støtter forskning som utgår fra allmennlegens hverdag. Allmennmedisinsk forskning på allmennmedisinske premisser, som jeg pleier å si. Man kan så klart være tilknyttet et sykehus, men grunnsteinen er at det skal være forskning som er nyttig for primærhelsetjenesten, forklarer han.
Stor variasjon i forskningen
Allmennmedisinsk forskningfond ble opprettet som svar på et ønske om å styrke det allmennmedisinske forskningsmiljøet. Fondet er opprettet av Den norske legeforening og mottar midler fra normaltariffoppgjøret mellom Allmennlegeforeningen og staten. Fondets styre ledes i dag av Petter Brelin. Tildelinger fra fondet skjer to ganger årlig, vår og høst. Fagrådet, som styres av Ståle Sagabråten, leverer sine vurderinger av innkomne søknader til styrets behandling.
- Allmennmedisinen dekker mye forskjellig. Forskningen vi støtter gjenspeiler dette – det er stor bredde i prosjektene, forteller Sagabråten.
- Vi ser at søknadene etter hvert har fått en høyere kvalitet. Vi får stadig bedre beskrivelser av prosjektene. Det er også en trend med økt bruk av mixed methods, altså både kvalitativ og kvantitativ metode i samme prosjekt, sier han.
Liker prosjekter fra legekontoret
Fagrådet, som består av sju forskere og klinikere, er spesielt glade i prosjekter som har en personlig touch:
- Vi ser at vi har en forkjærlighet for de som lager en prosjekt der den som skal utføre forskningen bruker sin kjennskap til faget til å lage prosjektet, sier Sagabråten.
Sagabråten viser til Knut-Arne Wensaas, den første som mottok stipend fra fondet:
- Han så at mange av pasientene hans i Bergen hadde gastroenteritt, betennelse i fordøyelseskanalen. Wensaas merket at mange slet med slapphet og slet med å komme seg, og lurte på hvor alle infeksjonene kom fra.
Det ble starten på opprullingen av giadia lamblia-bakterien, som ble sporet til drikkevannet.
- Vesaas er en kliniker som foredlet det han drev med til daglig og drev forskningen fremover, sier Sagabråten.
Skal være en utviklingshjelp
Formålet med Allmennmedisinsk forskningsfond har til nå vært å støtte nykommerne.
- Fondet er hele tiden i utvikling, men har til nå vært en utviklingshjelp til nye forskere, forklarer Sagabråten.
- For å få støtte bør et prosjekt ha helst ha potensiale i seg til å bli et doktorgradsarbeid. Man bør ha et doktorgradsløp på tre-fire artikler i magen, sier han.
Mange starter med å søke seg til Allmennmedisinske forskningsutvalg (AFU).
- Det er en fin rekruttskole for de som begynner å tenke på forskning. Man søker stipend fra AFU, finner seg en veileder, og om man etter hvert er interessert i en doktorgrad kan man søke seg til oss, sier Sagabråten.
Ønsker seg forskning som skiller seg ut
Lederen for Fagrådet er tydelig på at alle typer prosjekter er velkomne i søknadsbunken, men det er ikke en ulempe om prosjektet skiller seg ut:
- Vi støtter ofte prosjekter som ikke mange andre ville støttet. Det kan være noen som har en annen faglig bakgrunn med seg før de studerer medisin og kan koble det med kliniske ferdigheter.
Et eksempel er den nylig avlagte doktorgradsavhandlingen til Henrik Vogt som tar for seg det filosofiske fundamentet for allmennmedisin i vår tid, sier Sagabråten.
- Vi tok nok en sjanse da vi satt i gang prosjektet, men det ble en flott doktorgrad. I avhandlingen får Vogt for eksempel frem god tenkning rundt genteknologi, og utfordrer den blinde troen på at alt kan leses ut fra en persons dna-profil, forklarer fagrådslederen.
Det kan også være temaer i tiden som er aktuelle:
- For min egen del kunne jeg ønske meg mer forskning på valgene vi gjør i hverdagen med tanke på forskningen vi har. Til høsten kommer Kloke valg-kampanjen. Et springende punkt i vår tid er spørsmålet «hva er godt nok?» Jeg skulle gjerne sett et prosjekt som tar opp denne tematikken, sier Sagabråten engasjert.
- Ta kontakt
Det som øker sjansen for å få stipend fra fondet aller mest, er at prosjektet er godt utformet.
- Det skal være et gjennomtenkt prosjekt at forskningsspørsmålene skal beskrives, gjennomtenkte metodevalg og et godt veilederkorps, poengterer Sagabråten.
- Har du hatt AFU-stipend, har du ofte laget en god protokoll. Da har du gode sjanser. Det er også viktig å lese kravene på nettsidene og få med alle dokumenter som skal sendes inn.
For de som enda ikke har koblet seg på et forskningmiljø er rådet fra fagrådslederen klart:
- Ikke vær redd for å ta kontakt! Vi ser at de allmennmedisinske enhetene og instituttene er veldig åpne for å hjelpe nye forskningsspirer og de som tar kontakt vil mest sannsynlig bli tatt godt imot.