– Det er en ære og en stor glede å kunne overrekke prisen til en som lever og virker i sin barndoms hjemkommune. Denne dyktige og hyggelige Hallinglegen har i en generasjon arbeidet utrettelig på mange plan for å fremme distriktsmedisinen og allmennmedisinens plass i norsk helsevesen. Det har han gjort fra et solid faglig ståsted i en liten kommune i Hallingdal, Nesbyen, sa Anette Fosse, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin, da hun overrakte prisen under festmiddagen på Primærmedisinsk uke i Oslo torsdag 27. oktober.
Prisvinneren selv ble overrasket og glad.
– Dette var ikke noe jeg forventet. Jeg driver på med det jeg gjør fordi jeg synes det er spennende og viktig. Men det er utrolig stas at noen har lagt merke til innsatsen. Jeg ble litt satt ut bare av det å bli nominert. Mange av dem som har mottatt prisen før, er mine forbilder, folk jeg har sett opp til, sier Ståle Sagabråten.
Oppfyller alle kriterier
Anders Forsdahls pris er en minnepris etter Anders Forsdahl, som blant annet jobbet som distriktslege i Sør-Varanger i 12 år. Han forsket med utgangspunkt i lokale forhold, og ble den første professoren i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø i 1973. Da Forsdahl døde i 2006, opprettet Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) en pris til minne om hans praktiske og akademiske virke som doktor og samfunnsmedisiner i norsk distrikshelsetjeneste.
Prisen deles ut til en person som over år har utrettet en markant innsats for helsetjenesten i distrikts-Norge, i en vid betydning av begrepet. Hedersprisen ble delt ut for 16. gang i år, og prisen er en kunstgave og et stipend på 20.000 kroner til fagutvikling.
I tildelingen er det lagt vekt på at prisvinneren kan vise til arbeid på flere områder:
- Distriktsmedisinsk praksis, med vekt på faglig og organisatorisk utvikling av tjenester som kan bidra til et bedre tilbud for pasienten, bedre kvalitet og styrke rekruttering og stabilisering av personale.
- Akademisk arbeid i form av forskning og undervisning som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for praksis i utkantområder
- Administrativt arbeid og lederskap med særlig fokus på å legge til rette for utvikling og drift av helsetjenester i utkantområder.
- Fagpolitisk og helsepolitisk arbeid som bidrar til å sette dagsorden for viktige distriktsmedisinske problemstillinger – og som kan være premissgivende for beslutninger om rammer og vilkår for helsetjenestene i distrikt.
- Praktisk, administrativt eller akademisk arbeid som kan bidra til å utvikle og styrke samhandling mellom ulike nivåer av tjenester
- Lokalsykehusutvikling
Det var Norsk forening for allmennmedisin (NFA) som nominerte Ståle Sagabråten.
– Nominasjonsbegrunnelsen er sterk, og Ståle Sagabråten oppfyller samtlige kriterier for å prisen, sier Anette Fosse.
Brobyggende evner
NFA viser i nominasjonen til Sagabråtens faglige integritet og troverdighet og at han evner å knytte sammen fag og rammer og arbeidsvilkår. Han har jobbet for å fremme faglig standard på legevakt og samtidig kjempet for rammer og arbeidsvilkår som har gjort dette mulig. Han tok til orde for en felles legevakt i Hallingdal i 2000 – noe som ble en realitet i 2008.
Ett år etter endt turnustjeneste, ble han tillitsvalgt som medlem i daværende Allmennpraktiserende legers forening sitt fagutvalg (Aplf). I 2006 ble Aplf og Norsk selskap for allmennmedisin sammenslått til Norsk forening for allmennmedisin. NFA mener et av de viktigste grepene som er gjort for å styrke allmennmedisinen som fag, var å slå sammen de to faglige foreningene i 2006, og viser til at Sagabråten ga betydelige bidrag i arbeidet gjennom sine diplomatiske og brobyggende evner.
Sagabråten har hatt ulike tillitsverv i NFA og i Allmennlegeforeningen. I dag er han styremedlem i NFA og leder av Fagstyret i Legeforeningen, som representerer 46 fagmedisinske foreninger.
Han har forsket på ultralyd og akuttmedisin i distrikt, har vært leder av Fagrådet i Allmennmedisinsk forskningsfond siden starten i 2007 og var en gründerne til Hallingforsk. Og han har fått AFU-stipend til et forskningsprosjekt om pandemiutfordringene i distrikt – i Hallingdal.
Snu ting på hodet
Selv er Ståle Sagabråten opptatt av at mindre kommuner som har fått til gode tjenester kan inspirere andre – og større – kommuner.
– Der hvor det kan være vanskelig å finne løsninger i de store kommunene, kan vi oftere se på de små kommunene, hvor det gjerne er enklere å finne frem til de gode løsningene. Får vi til bra løsninger i småkommunene, har vi løst problemene for halvparten av landets kommuner. Noen ganger kan det kanskje være bra å ta tak i ting i liten skala og så oppskalere.
– Hva er mest utfordrende med å jobbe for gode helsetjenester i distrikt?
– Det er nok det å lage gode tjenester nær der pasientene er. Utfordringene er avstander og ressurstilgangen til økonomi og folk – og å få ting til å henge sammen. Det er ikke nok å ha god fastlegedekning, hvis vi mangler en sykepleier. Vi må tenke at alle er en del av en helhet. Vi blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Folk er ofte veldig engasjert i bygda, jeg er heldig som bor i en bygd og i en dal som lenge har satset på gode helsetjenester. Så arbeidet jeg har gjort er ikke noe jeg har drevet med alene. Jeg har lent meg på andre og har vært heldig som har fått samarbeidet med mange flinke folk, sier prisvinneren.
Valfarter til Nesbyen
I sin nominasjon understreker NFA at prisvinneren bruker alle anledninger til å skape oppmerksomhet om distriktsmedisinen. «Nesbyen har vært overrepresentert som møteplass for AF, NFA og andre legeforeningsorganer. Da sentrale personer i trepartssamarbeidet i november 2019 skulle studere organisering av fastlegetjenesten i kommunen, og hvordan denne organiseringen bidrar til en god oppfølging av kommunens pasienter, reiste de til Sagabråten. (…) Og når noen snakker varmt om primærhelseteam som nyvinning, kan Sagabråten fortelle at slik har de jobbet i mange år i Nesbyen».
Og ifølge NFA reiser «alle begeistret fra Nesbyen, med distriktsperspektivet i bagasjen».
– Du har vært med på mange oppturer. Hva har du opplevd av motstand i alle disse årene?
– Det siste året har kanskje vært det tøffeste jeg har hatt i Hallingdal. Fastlegekrisen har også truffet oss. Et analysefirma hadde gjennomgått kommunens økonomi og fant overforbruk av legetjenester, sammenlignet med andre kommuner. Det førte til oppsigelse av den økonomiske samarbeidsavtalen mellom kommunen og fastlegene. Først i sommer fikk vi landet nye avtaler, og i høst har vi klart å rekruttere til en hjemmel som har stått ledig lenge. Vi advarte mot å skape usikkerhet midt i en økende fastlegekrise, men kommunen hadde ikke merket problemene – vi hadde jo stabile fastleger., og vi hadde ikke hatt god nok dialog med kommunen.
– Det er fort gjort å rive ned det som er bygd opp over lang tid. Uten stabilitet får vi ikke sikret rekrutteringen til allmennmedisin. Nå må vi ha færre folk på lista og en forutsigbar økonomi. Det er vondt å se at kjempesolide kolleger som har jobbet i mange år og alltid har sagt at de «skal stå i det», ikke orker mer. Og jeg blir lei meg etter vonde samtaler med kolleger som opplever at ingen vil overta lista de startet med for over 40 år siden, sier han og legger til:
– Ellers er det alltid utfordrende å samarbeide regionalt – om for eksempel hvor den interkommunale legevakta skal ligge, som er god gammeldags kommunestrid. På tvers av kommunene må vi samarbeide og ikke konkurrere om de samme legene.
Goodwill fra alle kanter
– Hvordan får du nok tid til oppgaver, verv og pasienter?
– Jeg er avhengig av et godt samarbeid med mange, og jeg har vært heldig å ha en jobb som på mange måter er hobbyen min. Jeg er veldig engasjert i å være allmennlege og distriktslege. Men jeg må ha forståelse i heimen og på legekontoret, og det har jeg hatt. Unga mine har heldigvis ikke latt seg skremme, en av dem studerer medisin, så arbeidsgleden må ha smittet. Jeg har gode kolleger og gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier 52-åringen med stor overbevisning.
– Når du er engasjert, får du energi gjennom følelsen av å bidra til noe som er viktig for alle. Jeg har også hatt forståelsesfulle pasienter, ventetiden kan iblant bli lang. Jeg tar med pasientenes utfordringer i alt arbeid for å bruke gode løsninger på systemnivå. Uten goodwill fra alle kanter, ville det vært vanskelig å jobbe.
De aller fleste årene i livet har han bodd og jobbet i Hallingdal.
– Det er en grunn til at jeg har forblitt i Hallingdal, jeg er først og fremst kliniker. Noen sa en gang at alle bør gi to år til verv for at foreningene skal kunne jobbe for oss. Noen av oss er litt trege med å komme oss ut av ting. Det har blitt 20 år så langt. Kanskje bør jeg slippe taket, men det er kjekt å delta. Det å veksle mellom pasienter og verv er veldig fint, jeg får energi av å drive med begge deler.
– Hva blir de viktigste oppgavene dine fremover?
– Jeg er 50 prosent frikjøpt som leder av Fagstyret i Legeforeningen, men jeg vil fortsatt bidra i allmennmedisinen. Og jeg har fortsatt pasientlista mi som skal skjøttes. I november skal jeg på NSDM sitt seminar om utvikling av legetjenestene i kommunene. Der skal jeg snakke om helhetlig organisering og tar med meg historier om hvordan vi kan få til gode kommunale tjenester ved å legge sten på sten over år – og hvor skjørt det er hvis vi begynner å tukle med det.
Karriereskiftet
Ståle Sagabråten kunne fort ha blitt journalist, og ikke lege.
– Jeg kom inn på journalisthøgskolen uka før jeg fikk på plass på medisin i Bergen. Det var få plasser på journaliststudiet, og mange av journalistvennene mine skjønte ikke hvordan jeg kunne takke nei til plassen. Jeg kom til at det var lettere å gå tilbake til journalistikken, enn til medisinstudier, om valget skulle vise seg å være feil.
Han har forsket, men hevder selv det har blitt lite ut av det.
– Jeg skulle bli gastrokirurg og forsket som student på kreft og genanalyser. Så fikk jeg turnusplass i Gol kommune. Der traff jeg Nils Rune Nilsen, min veileder under turnus, og Harald Lystad i Hemsedal, som lærte meg mye om skader og bruddbehandling. Jeg skjønte at i allmennpraksis ville jeg aldri bli utlært. Her ville det aldri bli kjedelig! Jeg så arbeidsgleden de hadde, og tenkte at det å være litt bred, ha flere strenger å spille på kunne være fint. Så ble det et karriereskift – og artiklene på tarmanalyser, ble liggende i en skuff, og det var kanskje like greit. Senere drev jeg med ultralyd, men ble akkurat da tillitsvalgt og hadde ikke tid til forskning. Og et AFU-stipend til en studie på covid tok mer tid enn planlagt, og er ennå ikke landet helt.
Verdsatt av pasientene
Lokalavisen beskrev ham nylig som «Landsbylegen».
– Som lege i Nesbyen lever jeg tett med befolkningen på godt og vondt – mest på godt. Vi er tre doktorer med lokal tilknytning, det gir stabilitet og trygghet i seg selv.
«Han er en av kommunens egne, og verdsettes høyt av sine pasienter og sambygdinger. Ikke bare som lege, men også som menneske og deltaker i innbyggernes liv, enten det dreier seg om idrett, kultur eller menighetsråd», heter det i nominasjonen.
På den mildt sagt omdiskuterte Legelisten, der pasienter kan kommentere og gi stjerner til navngitte fastleger, skriver en av pasientene til Sagabråten: «Han er rask og effektiv, men du får likevel inntrykk av at han virkelig tar seg tid til deg som pasient. Her er det bare en ting å si: Løp og kjøp!»
– Haha, ja det var litt av en reklame. Jeg har fortsatt hver uke pasienter på kontoret. Det blir ofte noen veldig lange dager. Nils Rune Nilsen, veilederen min under turnus, er nå pensjonist, men er vikaren min to dager i uka. Han leser fortsatt alle utgavene av The Lancet og Tidsskriftet, og på slutten av dagen liker han å diskutere fag med oss kolleger. Det er morsomt.
– Hva er drivkraften i det du gjør?
– I Norge har vi et veldig godt helsevesen, med en primærhelsetjeneste og en fastlegeordning som gir alle innbyggere en medisinsk ekspert som de kan rådføre seg med og som kan hjelpe dem videre. Drivkraften min ligger i å jobbe for et helsevesen som henger sammen. Og jeg tror på gode helsetjenester uavhengig av hvor stor lommeboka di er. Det har blitt klarere og klarere for meg.
Dette er Ståle Onsgård Sagabråten (f. 1970)
- Født og oppvokst i Nesbyen, bor i barndomshjemmet i Nesbyen
- Er gift og har tre barn og ett barnebarn
- Studerte medisin i Bergen, er spesialist i allmennmedisin og har vært fastlege i Nesbyen siden 2002
- Har også vært sykehjemslege og skole- og helsestasjonslege.
- Har vært praksislærer for medisinstudenter og veileder for LIS1 (turnusleger) i kommunehelsetjenesten
- Tidligere nestleder i Allmennlegeforeningen og i Norsk forening for allmennmedisin, der han fortsatt er styremedlem
- Har sittet i Helsedirektoratets referansegruppe for nasjonale faglige retningslinjer for fødselsomsorgen
- Var med i trepartssamarbeidet ekspertutvalg for legevakt
- Har vært leder av Fagrådet i Allmennmedisinsk forskningsfond siden 2007
- Er leder av Fagstyret i Legeforeningen
- Medlem av regjeringens Kvinnehelseutvalg og Abortutvalg