Forskningsrådet består av 11 ulike porteføljestyrer. Ett av dem er Porteføljestyret for helse. Dette styret har ansvar for hele bredden i helseforskning, fra helsefremmende tiltak og forebygging, via diagnostikk, behandling og rehabilitering, til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene. Styret skal gi strategiske råd om forskning og innovasjon innen helse.
Marte Kvittum Tangen er er valgt inn som medlem i porteføljestyret for helse for en fireårsperiode fra 2024 til 2028. Allerede i juni i fjor ble hun tilleggsoppnevnt i det forrige styret. Hun har vært fastlege i mange år, er leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og ble nylig valgt inn til sin andre fireårsperiode i HelseOmsorg21-styret. I tillegg har hun vært styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) siden 2020.
– Uten at jeg vet det med hundre prosent sikkerhet, tror jeg det er første gang allmennmedisinen har en representant uten forskningskompetanse i styret. Jeg opplever et tydelig retningsskifte ved at Forskningsrådet ser at de trenger flere perspektiv inn i styret og at dette også kan være folk uten forskerkompetanse, som jeg jo ikke har, sier Marte Kvittum Tangen.
Mange søkere i sterk konkurranse
Porteføljestyret for helse involveres i alle utlysningstyper (tidligere kalt program) innen helse.
– Ved samtlige utlysningstyper er det mange søkere og skikkelig stor konkurranse. Ett eksempel på interessen er forskning på kvinnehelse. Forskningsrådet bevilget 60 millioner kroner i støtte til prosjekter, men det ble søkt om midler for i alt 800 millioner kroner. Dette viser hvor streng prioriteringen av søknadene er og hvor vanskelig det er å nå opp. Jeg skjønner at mange legger mye jobb i søknaden og blir skuffet hvis den ikke innvilges. Men det er viktig ikke å gi opp i første runde, og noen prosjekter blir bedre hvis de bearbeides.
Prosjekter innen helse som får støtte, må ifølge Forskningsrådet oppfylle fire hovedkriterier:
- Vitenskapelig kvalitet
- Relevans for samfunnet, pasienter og helsepersonell, og resultatene må kunne anvendes i praksis
- Samarbeid og brukermedvirkning, som involverer relevante aktører som helseforetak, kommuner, pasientorganisasjoner og næringsliv
- Bærekraft og implementering
Fordi søkerbunken er svært tykk, kan ikke porteføljestyret behandle alle søknadene. Søknadene karaktersettes etter gitte kriterier, og prioritering av prosjekter skjer i ulike fagpaneler. Porteføljestyret oppnevner panelene, som består av folk utenfor styret.
Stolt
Medlemmene i et porteføljestyre blir valgt på bakgrunn av innsendte forslag. Til 115 plasser i alle Forskningsrådets porteføljestyrer, kom det over 1000 innspill om 800 unike navn. Tre av fire i styrene er hentet fra eksternes forslag. Et medlem er personlig oppnevnt og representerer ikke en institusjon eller organisasjon.
– Det er veldig lærerikt og utrolig spennende å sitte i porteføljestyret for helse. Jeg møter veldig flinke fagpersoner som jeg ellers ikke ville hatt mange kontaktpunkter med. Det er en god sammensetning av styret, og jeg er absolutt stolt av at jeg har fått en plass. Porteføljestyret forvalter mange midler og kan gi en retning på kunnskapsutviklingen. Mitt perspektiv vil alltid være fra et allmennlege-ståsted. Når vi prioriterer prosjekter, tar jeg alltid med meg nytteverdien for allmennlegetjenesten. Det betyr ikke at prosjektene nødvendigvis må foregå med, for eller i kommunene. Det er mye jeg ikke kan påvirke, men jeg er opptatt av å kunne påvirke utlysningsteksten, som er avgjørende for om søkerne kan nå opp med sine prosjekter.
– Er det spesielle områder du ønsker deg mer forskning på?
– Det er behov for at vi styrker kunnskapen om allmennpraksis-populasjonen – her er det fortsatt store mangler. En veldig stor del av kunnskapen vi benytter er basert på et selektert pasientgrunnlag som er rekruttert fra spesialisthelsetjenesten. Det har vært sagt at bare 18 prosent av alt som skjer i allmennpraksis er basert på et vitenskapelig grunnlag. Vi trenger mer kunnskap om diagnostikk og behandling på fastlegekontoret, og vi trenger også mer helsetjenesteforskning, sier Marte Kvittum Tangen og legger til:
– Jeg møter mange som tror at kunnskapsmiljøene i kommunene er for svake. Det er et inntrykk jeg håper kan motbevises fremover. Kanskje har det vært for mange enkeltstående prosjekter hittil, og en del handler om å samle oss, synliggjøre hva vi gjør og samarbeide mer på tvers for å utnytte bedre den kompetansen vi har.
Dette er medlemmene i Forskningsrådets Porteføljestyre for helse (2024-2028):
Ole A. Andreassen, Universitetet i Oslo (leder)
Dawit Shawel Abebe, OsloMet
Eirik Abildsnes, Kristiansand kommune
Tone Frost Bathen, NTNU
Eric Breit, Handelshøyskolen BI
Ole Jesper Dahlberg, Curida
Sameline Grimsgård, Universitetet i Tromsø
Bettina Husebø, Universitetet i Bergen
Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF
Susanna Siri, Universitetet i Tromsø
Frode Strisland, SINTEF Digital
Joakim Sundnes, Simula
Marte Kvittum Tangen, Norsk forening for allmennmedisin
Annica Øygard, Folkehelseforeningen