KS vil ha økonomisk drahjelp, men ikke et lovpålagt forskningsansvar

– Vi løser ikke samfunnsflokene med enda flere lovpålegg, det bli feil vei inn. Det er viktigere å få nasjonal drahjelp til å bygge den nasjonale forskningsinfrastrukturen Kommunenes strategiske forskningsorgan, mener områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS.
Woman outside in park in fall, Kristin Weidemann Wieland foto johnny syversen
– For KSF-piloten på helse blir vi kasteball mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunaldepartementet. Alle er enige om behovet, men ingen ønsker å ta ansvaret, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i KS. Foto: Johnny Syversen

Forskning i primærhelsetjenesten, herunder forskning innen allmennmedisin, ligger langt bak spesialisthelsetjenesten i både midler og omfang. Og mens spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for forskning, er kommunene bare pålagt å legge til rette for forskning.

Én av fem hovedprioriteringer i HelseOmsorg21-strategien var et kunnskapsløft for kommunene. I 2017 ble et utredningsprosjekt for Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) etablert, etter anbefaling fra HelseOmsorg21-rådet. 

Anbefalingen i sluttrapporten fra KSF til rådet var at det bør «vurderes å anbefale et likeverdig sørge-for-ansvar for forskning og utdanning i kommunene som i spesialisthelsetjenesten. Det vil være et tydelig signal om behovet for å styrke disse oppgavene i kommunesektoren. Dette forutsettes fulgt opp ved å tilføre ressurser til formålet i kommunenes rammebevilgninger

Men KS synes det er enda viktigere med statlig ansvar og finansiering enn et lovpålagt forskningsansvar.

Kasteball

– Vi mener det ikke er ikke relevant å diskutere lovpålegg nå, det er ikke sektoren moden for. Det står ikke på manglende vilje fra kommunene om å bidra til kunnskapsutvikling, men ikke alle er rigget for å forske. Vi løser ikke samfunnsflokene med enda flere lovpålegg, det bli feil vei inn. Mange kommuner har prioritert midler til forskning. Det er viktigere å få nasjonal drahjelp til å bygge den nasjonale forskningsinfrastrukturen. KSF kan samordne kommunenes forskningsbehov og bidra til spredning av kunnskap. Dette blir en viktig sak for oss fremover, en pådriversak vi løfter frem politisk med regjeringen, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

– Hva konkret trenger dere av drahjelp nå?

– Vi trenger i hvert fall 12 millioner kroner for å komme i gang med den nasjonale KSF-strukturen innen helse.

Hun etterlyser også en bedre koordinering av forskningsinnsatsen.

– Det mangler et koordinerende departement for forskning og kunnskapsutvikling i kommunal sektor. For KSF-piloten på helse blir vi kasteball mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunaldepartementet. Alle er enige om behovet, men ingen ønsker å ta ansvaret, sier Weidemann Wieland.

Fokus på strukturene

Hun poengterer at kommunene er rigget for lokalt arbeid, og at oppgavene er rettet mot innbyggernes behov.

– Vi kan ikke forvente at kommunene skal ha ansvar for finansiering av nasjonale og regionale oppgaver, slik KSF-strukturen er. De fleste folkevalgte i kommunestyrene er opptatt av det som ligger nært i kommunene, som sykehjemstillinger, og det er utrolig vanskelig for mange kommuner med de knappe ressursene de har, å prioritere forskning. Primærbehovene til innbyggerne er viktigst. Vi tror det er urealistisk med egne forskerstillinger i alle landets kommuner. Derfor må vi ha fokus på samarbeidsstrukturene, og det må være strukturer som er lett for kommunene å forholde seg til. Det er målet for KSF og de ulike regionene og klyngene, sier områdedirektøren og føyer til:

– Det er nødvendig med kunnskap om hva som virker og hvorfor for å vite hvilke tiltak man skal satse på. Da trengs forskning. I dag mangler denne kunnskapen i stor grad i kommunene. Det som er helt klart, er at kommunene er veldig opptatt av det tverrsektorielle – innbyggerne er opptatt av hvordan tjenestene virker sammen. Og bærekraften i helsetjenesten starter ikke på sykehusene eller hos fastlegen, men før pasienten kommer dit. Hva som gjør at folk havner hos fastlegen eller på sykehus, er fastlegene kanskje de nærmeste til å utforske. 

 

Dette er Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

  • KSF er en nasjonal forskningsinfrastruktur for kommunal sektor, med minimum fem regionale samarbeidsorganer.
  • KSF skal jobbe for kunnskapsløft, innovasjon og utdanning i kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • KSF skal samarbeide med og koordinere innsatsen mellom kommunesektoren, akademia og andre interessenter.
  • Nå piloteres KSF innen helse. 
  • Pilotprosjektet i Bergen startet i 2019, og nå piloteres strukturen med regionale samarbeidsorgan også i nord, midt, sør og øst. 
  • I hver region vil det være flere klynger med representanter fra kommunene, fylkeskommunene og fra akademia.
  • KS finansierer KSF-piloten fra og med 2020 til og med 2022. 

 

 

Departementet vil heller ikke ha lovendring

– Foreløpig har det ikke vært vurdert at det er hensiktsmessig med et tilsvarende sørge-for-ansvar for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretæren, som er tidligere fastlege, sier det ikke er hensiktsmessig å pålegge kommunene et lovfestet ansvar for forskning.

– Vi må jobbe kunnskapsbasert for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. En forutsetning for dette er at det forskes både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Foreløpig har det ikke vært vurdert at det er hensiktsmessig med et tilsvarende sørge-for-ansvar for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (som i spesialisthelsetjenesten, journ.anm). Det vil være vanskelig å kreve, blant annet på grunn av ulikhet og variasjon i kommunenes størrelse, uttaler Ole Henrik Krat Bjørkholt i en epost til Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond.

Ole Henrik Krat Bjørkholt portrett foto Esten Borgos
– Det er viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten tar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, mener statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Foto: Esten Borgos

– Hvordan mener du at forpliktelsene til forskning i allmennmedisin kan ivaretas?  

– Jeg er enig i at det er behov for mer forskning i og om kommunale helse- og omsorgstjenester, og departementet er opptatt av å styrke kunnskapsgrunnlaget. Selv om det har vært en økning i forskningen, er det behov for forskningsinnsats i årene fremover. Det er viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten tar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, gjerne i samarbeid med universiteter, høyskoler og helseforetak, svarer statssekretæren via epost.

«Avskjed på grått papir»

Heller ikke den forrige regjeringen var villig til å ta et større ansvar for forskningen. «Departementet mener at en viktig forutsetning for å få til mer forskning på den kommunale helse- og omsorgstjenesten er at kommunene selv prioriterer ressurser til formålet og iverksetter tiltak for å få på plass en god struktur», skrev daværende helseminister Bent Høie høsten 2020.

Kristin Weidemann Wieland, forteller om flere politiske møter med den tidligere Solberg-regjeringen.

– Vi fikk vi en slags avskjed på grått papir, hvor beskjeden var at kommunene selv må ta ansvar for etableringen av nasjonale strukturer for forskning. I påvente av nasjonal handling, har KS tatt ansvaret med å pilotere KSF og har så langt tatt av midlene fra medlemmene til å finansiere dette. Men vi kan ikke ta ansvaret videre alene. Vi er avhengige av nasjonal støtte og finansiering. Vi håper regjeringen ser at ved å satse på samordningsstrukturer for forskning i kommunene, kan de få mye igjen for en veldig liten innsats i en nasjonal sammenheng, sier områdedirektøren i KS.