Rapporten gir en oversikt over kunnskapen om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv og foreslår tiltak som er viktige for å styrke ivaretakelsen av kvinners helse og kjønnsperspektivet i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenestene samt i helsefaglig forskning og -utdanning.
Ifølge rapporten går over 90 prosent av alle forskningsmidler til spesialisthelsetjenesten, mens det store flertallet av pasienter får utredning, behandling og oppfølging i primærhelsetjenesten. Derfor vil utvalget ha en større satsning på forskning i kommunene og hos fastlegene fordi det er der kvinner med kroniske helseplager og typiske kvinnesykdommer stort sett tas hånd om.
Utvalget foreslår i alt 75 ulike tiltak for å heve kvinnehelsens status og for å styrke kjønnsperspektivet i helse. Blant de viktigste hovedtiltakene knyttet til forskning er:
- Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
- Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse
- Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
- Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
- Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
Ståle O. Sagabråten er den eneste fastlegen som var med i kvinnehelseutvalget og argumenterte for mer forskningsmidler til de allmennmedisinske forskningsenhetene og til Allmennmedisinsk forskningsfond.
– Jeg er veldig godt fornøyd med at man endelig ser behovet for mer forskning i førstelinjen. En styrking av forskningen vil gi bedre helsetjenester og vil spare penger på sikt, sier Ståle O. Sagabråten, fastlege i Nesbyen, leder av fagrådet i Allmennmedisinsk forskningsfond og leder av Fagstyret i Legeforeningen.
Vil ha rask handling
Utvalget mener at midlene til kvinnehelseforskning i allmennpraksis må økes betydelig. Allmennmedisinsk forskningsfond er en av de viktigste hovedkildene til forskning i allmennmedisin. Fondet deler ut cirka 17 millioner kroner årlig til doktorgradsprosjekter. Midlene kommer fra legenes normaltariff-forhandlinger. Utvalgets foreslåtte økning på 33 millioner kroner skal være friske midler over statsbudsjettet.
En styrking av AMFF forutsetter ifølge kvinnehelseutvalget en tilsvarende styrking av de fire allmennmedisinske forskningsenhetene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. For 2023 var bevilgningen over statsbudsjettet til forskningshetene på totalt 17 millioner kroner, så også her foreslås en økning på 33 millioner kroner.
– Vi foreslår at det må gjøres noe raskt og har spurt de allmennmedisinske forskningsenhetene hva de kan få til over natta. De svarte at de kan tredoble forskningsinnsatsen hvis de får tre ganger så mye midler som i dag. Det er gode forskningssøknader til AMFF som må av avslås på grunn av manglende midler, og midlene gir ikke rom for post-doc-stipender som en nå kanskje kan finne rom for – og slik kan bygge opp større forskningsmiljøer. Vi har ikke øremerket midlene og tror at en økt satsing på forskning automatisk vil føre til mer forskning på kvinnehelse. Over halvparten av alle AMFF-tildelingene gikk til kvinnelige søkere, og kvinnehelse var det sjette største temaet, sier Sagabråten.
Les saken: «Statsbudsjettet: – Økningen er bare smuler for den allmennmedisinske forskningen».
Økt forskning i primærhelsetjenesten ble nylig fremhevet også av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i forbindelse med fremleggingen av Helsepersonellkommisjonens utredning om personell i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. «Vi har vedvarende høy forskningsinnsats knyttet til spesialisthelsetjenesten vår. Så har vi lite forskning på primærhelsetjenesten, som er kommunens ansvar. Det er egentlig litt kontraintuitivt når du ser på volumet, både i behov og ressursbruk. Så uavhengig av kommisjonens arbeid, bør vi ha større innsats her», uttalte statsråden til Dagens Medisin.
Forsket frem i spesialisthelsetjenesten
Ifølge Ståle Sagabråten har også flere innspill fra ulike pasientorganisasjoner handlet om at det trengs et løft i den delen av helsevesenet der kvinner oftest befinner seg – hos fastlegene.
– Kvinner vil få et bedre helsetilbud hvis det blir mer forskning i allmennpraksis og mer forskning på flere verktøy vi fastleger kan ha i verktøykassa.
– På hvilke områder haster det mest å få mer forskning innen allmennmedisin?
– Behandling av hjerte-/karsykdom, hvor vi i stor grad lener oss på kunnskap fra andrelinjetjenesten, er ett område der det trengs mer forskning. Hjertesvikt kan være forklaringen når en kvinne søker fastlegen for tungpust eller slitenhet. Vi må bli bedre og må forske på hvordan vi tidligere skal få tak i disse kvinnene og gi god behandling.
Sagabråten nevner også sykdommene endometriose, muskel- og skjelettlidelser, osteoporose og medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS).
Flere viktige tiltak
Kvinnehelseutvalget mener det trengs et strategisk forskningsløft på en rekke områder: «Det er en gjennomgående utfordring at det er betydelige kunnskapshull når det gjelder kvinners helse og kjønns betydning for helse. Det er behov for mer forskning på kvinnespesifikke lidelser. Utvalget vil imidlertid understreke behovet for at all medisinsk og helsefaglig forskning inkluderer kjønnsspesifikke analyser».
Utvalget understreker viktigheten av å tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse samt å iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene.
Her er noen av de foreslåtte tiltakene og bevilgningene:
- Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning (5 + 2 millioner kroner)
- Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (14,5 millioner kroner)
- Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv (70 millioner kroner)
- Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene og Allmennmedisinsk forskningsfond (33 + 33 millioner kroner)
- Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse (10 millioner kroner)
- Stimulere til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv (20 millioner kroner)
Gap mellom teori og praksis
Manglende implementering av forskningsbasert kunnskap er ett av områdene utvalget mener er utfordrende – og som ligger til grunn for vurderingene og anbefalingene. «Dersom praksis ikke er basert på oppdatert kunnskap, kan det føre til et svekket helsetilbud eller i verste fall feilbehandling med negative helsekonsekvenser», heter det i rapporten.
– Hva tror du er vanskeligst, mer forskning eller implementering av kunnskap?
– Jeg er imponert over norske fastlegekolleger, som er interessert i å tilegne seg kunnskap. Det er for eksempel stor oppslutning på Vårukas emnekurs i gynekologi og på MUPS. Fastleger i feltet er nok flinke til å tilegne seg kunnskap, men vi må ha mer fart i arbeidet med å få kunnskapen inn i retningslinjer og inn i alle helsefagutdanninger, og vi trenger ulike tiltak på ulike nivå, svarer Ståle O. Sagabråten.
Han legger vekt på at det var stor samstemmighet i utvalget om at kvinnehelseforskning trenger et løft og at mer forskning vil bidra til økt kvalitet på tjenestene og bedre pasientsikkerhet.
– Utvalget har bestått av 18 flinke fagpersoner som har jobbet godt sammen. Det har vært lite uenighet, og jeg har fått veldig gehør for det jeg har spilt inn som fastlege.