Dette er noen av funnene i en ny norsk studie. Ifølge kvinnene var det få fastleger som hadde tatt initiativ til å prate om overgangsalderen. Men 81 prosent av de kvinnene som ønsket informasjon og som ikke hadde snakket med fastlegen, ønsket å gjøre det. Og de ønsket informasjon før de kom i overgangsalderen – og hos de fleste ved 45-års alder.
– Vi var spente på å finne ut når kvinnene ønsker informasjon om overgangsalderen. Så vidt vi vet har ingen tidligere studier sett på dette. Det var derfor fint at studien vår tydeliggjør at kvinner ønsker informasjon før de kommer i overgangsalderen. Mange av kvinnene skrev med egne ord i fritekstfelt at de ønsker informasjon tidlig. Tidligere forskning viser at hvis kvinnen har kunnskap om overgangsalderen før hun kommer dit, takler hun det bedre, sier førsteforfatter og mangeårig fastlege Marianne Natvik.
Hun er stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, spesialist i allmennmedisin, har en bistilling som lege på helsestasjon for ungdom i Oslo, er fastlegevikar i Lærdal og underviser medisinstudenter og fastleger.
Ikke god nok info på nett
Den kvantitative studien er den første delen i doktorarbeidet hennes, som er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond. I studien, som nylig ble publisert i BJGP (British Journal of General Practice) Open, har hun undersøkt kvinners ønske om informasjon om overgangsalderen, om informasjonskilder og om fastlegens rolle.
Høsten 2022 ble det delt ut et én-sides spørreskjema på venterommet ved 54 fastlegekontorer i Sørøst-Norge. Blant de 625 kvinnene som svarte på spørsmålene, hadde drøyt én av fem spurt fastlegen om overgangsalderen, og nesten seks av ti mente det hadde vært nyttig.
Bare 10 prosent av fastlegene hadde tatt opp temaet uoppfordret. I disse tilfellene var kvinnene derimot enda mer fornøyd: Hele 86 prosent synes det hadde vært til hjelp.
Mange av kvinnene i studien hadde søkt på nett etter informasjon om overgangsalderen, men nesten halvparten hadde ikke funnet god nok informasjon.
– Da tenker jeg at fastlegen kan være en god arena. Det skjer mye sortering på legekontoret. Hva er hva? Når kvinner forteller at de sover dårlig, har lite energi eller har humørsvingninger kan det ha mange årsaker. For kvinner midt i livet er overgangsalderen en del av sorteringen i forståelsen av symptombildet, sier Marianne Natvik.
«Må starte hos fastlegen»
Hun forteller at både hun og fastlegekolleger har lurt på om det er riktig å ta opp temaet uoppfordret.
– Jeg har opplevd at noen kvinner blir fornærmet hvis jeg spør om de har hetetokter. Ikke alle vil ha informasjon. Men jeg tenker et er viktig å gi kvinnene en arena for å snakke om dette, om de ønsker det. Hvis jeg stiller spørsmålet, og de vil vite mer, er informasjonsutvekslingen i gang.
– Hva tenker du kan være en god inngang for å snakke om overgangsalderen?
– Når vi tar en celleprøve kan vi for eksempel spørre om hetetokter, og si at det ikke er uvanlig i den alderen kvinnen er i. Hvis en pasient klager over søvnproblemer, lite energi eller humørsvingninger, kan vi informere om at det kan ha sammenheng med overgangsalder. Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal sykeliggjøre eller skrive ut hormoner til alle. Men det er viktig at vi skaper arenaer der det er greit å snakke om dette – vi må ikke være redd for å spørre kvinnene, mener Marianne Natvik.
Uavhengig av fastlegens kjønn
Fastlegen var den klart foretrukne informasjonskilden blant de kvinnene som ønsket mer kunnskap. Snaut 36 prosent hadde krysset av for gynekolog.
– Jeg synes det var en høy andel som tenker at de trenger en gynekolog for å snakke om overgangsalderen. Hvis kvinner skal henvises til gynekolog for å snakke om dette, beslaglegger det store ressurser i spesialisthelsetjenesten. Dette er jo ingen sykdom, og selv om vi noen ganger må henvise, må kvinnene starte hos oss – i primærhelsetjenesten.
Deltagerne i studien hadde opplyst om fastlegen deres var en kvinne eller en mann.
– Vi kan, i samfunnet, få inntrykk av at kvinner ønsker kvinnelige leger, men i studien vår var det ikke forskjeller i ønsket om å snakke med fastlegen sin ut ifra fastlegens kjønn.
Kvinner med høyere utdanning ønsket i signifikant større grad informasjon enn dem med lav utdanning. Over 60 prosent av kvinnene i studien hadde høyere utdanning, det vil si utdanning etter videregående skole. Det er ifølge tall fra SSB en høyere andel enn blant kvinner generelt i befolkningen, hvor cirka 40 prosent i 2020 hadde høyere utdanning.
– I studier er det ikke uvanlig å se at de med høy utdanning søker informasjon i større grad enn de med lav utdanning. Kanskje har det å gjøre med at de er mer vant til å tilegne seg kunnskap.
Hadde ikke behov
Én av tre som svarte på spørreskjemaet ønsket ikke mer informasjon om overgangsalderen.
Begrunnelsen var i hovedsak at de hadde den kunnskapen de trengte, eller at de ville «ta dette når det kom». I tillegg til at det i hele materialet var noen unge kvinner og noen postmenopausale kvinner, og disse har jo ikke det samme behovet for informasjon.
Blant de kvinnene som ikke ønsket å snakke med fastlegen, svarte svært få at det var fordi de synes det var vanskelig å prate med fastlegen om dette, fordi fastlegen ikke kjente dem eller fordi de ikke stolte på at fastlegen kunne dette. Hovedårsaken var at de ikke trengte å snakke med noen om dette, at de opplevde at de var for unge eller allerede var forbi overgangsalderen. Tabellen med svarfordelingen er ikke med i den publiserte artikkelen.
– Dette taler for at det ikke er faktorer ved legen som gjør at kvinnene ikke ønsker å prate om dette med fastlegen. Uansett årsak skal vi ha respekt for at noen ikke vil snakke om dette, kommenterer forskeren.
Tillit og kontinuitet
Kvinnene som ønsket at fastlegen skulle ta opp menopause med dem, ble også spurt om grunnene til det.
- Nesten 3 av 4 av fire krysset av for at informasjon fra fastlegen kan være til hjelp for dem i denne perioden
- Noe under 60 prosent synes fastlegen var en fagperson de stoler på
- 4 av 10 hadde krysset av for at fastlegen var den som skulle følge dem videre
- 1 av 3 mente det hadde betydning at fastlegen kjente dem
(Det var mulig å krysse av for flere enn bare ett av de fire ovennevnte alternativene.)
– Flere studier har vist betydningen av fastlegekontinuitet. Burde vi forventet at flere synes det var viktig at fastlegen kjenner dem og er den legen som følger dem videre?
– Kanskje har kvinnene gradert svarene sine og har ment at det er viktigere å få råd om hvordan de kan hjelpe seg selv enn at fastlegen kjenner dem godt. Men jeg må innrømme at det var litt overraskende at mindre enn halvparten mente det var viktig, svarer Marianne Natvik.
Spørsmålene på norsk
Forskerne utviklet spørreskjemaet selv. Det ble testet ut blant 18 kvinner i én av legepraksisene, og ble diskutert med forskere og fastlegekolleger. Målgruppen på venterommene var kvinner mellom 30 og 60 år. Medisinstudenter delte ut og samlet inn skjemaene.
Skjemaet skulle fylles ut mens kvinnene ventet på å komme inn til fastlegen. Spørreskjemaet var på norsk og utelukket dermed de som ikke forstår norsk.
– Av de 625 kvinnene som svarte, hadde 100 av dem migrantbakgrunn. Vi fant ingen signifikante forskjeller i svarene ut ifra om kvinnene var innvandrere eller etnisk norske. Men det er vanskelig å si noe mer om betydningen av etnisitet siden de som var ikke etnisk norske kom fra 42 ulike land, sier Marianne Natvik.
FAKTA om deltagerne i studien
Høsten 2022 delte medisinstudenter ut et én sides spørreskjema med norsk tekst til kvinnelige pasienter på i alt 54 fastlege-venterom.
- Målgruppen var kvinner i alderen 30-60 år
- Svarresponsen var på 86%
- Mange av de som svarte var yngre eller eldre enn inklusjonskriteriene, så det endelige materialet består av svar fra 625 kvinner med en gjennomsnittlig alder på 44,4 år
- Nær 84% prosent var etnisk norske
- Seks av ti hadde høyere utdanning (mer enn videregående skole)
- 58% oppga å være i overgangsalderen, 24% var premenopausale, 8% var ferdig med overgangsalderen, og 9% visste ikke hvilken gruppe de tilhørte