Det er hovedfunnene i en stor norsk studie som ble publisert i BMC Public Health i sommer og med Carine Øien-Ødegaard som førsteforfatter.
Risikoen for å dø i selvmord var cirka 2,5 ganger høyere for personer som mottok arbeidsledighetstrygd enn for folk som var i jobb. Hos personer som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) var den estimerte risikoen for selvmord enda høyere: Det første året hadde menn nesten 6 ganger høyere risiko for selvmord, sammenlignet med menn i arbeid, mens risikoen for kvinner var nær 9 ganger høyere.
Etter to år var den såkalte oddsen for å dø i selvmord 8 ganger høyere for menn og 12 ganger høyere for kvinner.
Trodde det var en feil
Flere av funnene overrasket forskerne, spesielt den høye selvmordsrisikoen i gruppen som fikk AAP, en tidsbegrenset stønad for personer med helserelatert nedsatt arbeidsevne.
Blant dem som døde i selvmord, var 5,7 prosent arbeidsledige, og 21,4 prosent mottok AAP. Tilsvarende prosentandel i kontrollgruppen, med folk i jobb, var henholdsvis 3,4 prosent og 3 prosent.
Det er bare folk i jobb, arbeidsledige og mottakere av AAP som er med i utvalget, og blant andre personer på uføretrygd var ikke inkludert i studien.
– Jeg hadde ikke forventet at risikoen for selvmord var så mye høyere for de som får AAP og for kvinner spesielt. Vi kjørte flere analyser mange ganger. Med så høye odds ratio, trodde vi det måtte være en feil. Men vi fant ingen feil, sier Carine Øien-Ødegaard, som er forsker ved Avdeling for psykisk helse og selvmord på Folkehelseinstituttet og doktorgradsstipendiat ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
Studien viser bare en sammenheng mellom det å ikke være i arbeid og estimert risiko for selvmord, og kan ikke si noe om en mulig årsakssammenheng. Forskeren viser til at for begge gruppene under ett fører arbeidsledighet til tap av inntekt og til utenforskap samt at det kan være belastende i seg selv å være i NAV.
– De som mottar AAP har jo en helsemessig grunn til at de ikke er i arbeid. Mange har allerede en psykisk lidelse, og vi vet at det er den største risikofaktoren for å dø i selvmord.
Ikke data på psykisk helse
Men forskerne har ingen data på psykiske lidelser i denne studien.
– Den største og mest åpenbare begrensningen med studien er at vi ikke har data på psykisk helse. Selv med denne begrensningen, synes jeg studien er interessant fordi den viser hvor stor risikoen er for de mange som mottar arbeidsavklaringspenger. Det viktigste funnet vårt er at det er en økt risiko for selvmord hos de som er uten arbeid, og jeg tror det er mer enn bare helsen som forklarer den økte risikoen for selvmord.
Psykiske lidelser er en hyppig og økende årsak til AAP. For eksempel viser NAV-tall for Oslo ved utgangen av 2021 at 47,5 prosent av de som mottok AAP hadde en psykisk lidelse som hoveddiagnose.
Forskjeller i utdanning
For både arbeidsledige og personer på AAP under ett var det flere skilte og nesten dobbelt så mange daværende ugifte blant dem som hadde tatt sitt eget liv, sammenlignet med kontrollgruppen.
– Det er høy risikofaktor å ikke være i et forhold, og det er verre å være skilt enn aldri å ha vært gift, kommenterer forskeren og viser til en tidligere norsk studie hun er medforfatter på.
Også utdanning viste store forskjeller: Hos døde i selvmord hadde nesten hver tredje hatt kun grunnskoleutdanning, og drøyt 22 prosent hadde høyere utdanning. I kontrollgruppen hadde færre enn hver femte bare grunnskole, og nær 40 prosent hadde høy utdanning.
Mer usikre tall for kvinner
Den økte selvmordsfaren for personer på arbeidsledighetstrygd var signifikant for menn frem til 18 måneder etter at de var uten arbeid, med en ikke signifikant stigende trend. For kvinner var den økte risikoen for selvmord bare signifikant i tidsrommet 6-12 måneder etterpå.
– Flere menn enn kvinner er i jobb og arbeidsledighet kan oppleves mindre stigmatiserende for kvinner enn menn. Jeg tenker at det fortsatt er et større brudd for mannsrollen å ikke være den som kan forsørge familien. Og kanskje kvinner har lettere for å tilpasse seg fordi de ofte tar større ansvar for barn, hus og familie. Men dette blir bare spekulasjoner.
For personer på AAP var selvmordsfaren signifikant økt i hele oppfølgingsperioden på fire år hos både menn og kvinner. Men det var store konfidensintervaller i datamaterialet for kvinner som fikk AAP. De vide konfidensintervallene betyr at estimatene for selvmordsrisiko er mer usikre for kvinner enn menn.
– Resultatene for kvinner er noe mindre sikre fordi det er langt færre kvinner enn menn som begår selvmord. Men vide konfidensintervaller kan også bety at det er stor spredning i estimatene for selvmordsrisiko – det vil si at arbeidsledighet som risikofaktor kan ha varierende betydning for kvinner.
Risikoen for selvmord hos mottakere av AAP viste en økning hos begge kjønn etter to år, men det er usikkert hvor pålitelige disse estimatene er.
– Det virker som om risikoen øker over tid, men vi kan ikke bruke resultatene våre til å slå fast det med sikkerhet. Blant annet kan det skyldes at mange er tilbake i jobb etter to år, og at det dermed er få igjen som fortsatt er uten arbeid. Men jeg tenker at det ikke er overraskende om risikoen øker over tid, for byrden blir jo ikke noe lettere.
Nasjonale data over flere år
Det er en kjent sammenheng mellom arbeidsledighet og risikoen for selvmord. Men få studier har sett på risiko over tid og har skilt mellom det å være uten jobb på grunn av helseproblemer og ikke å ha jobb av andre årsaker. Carine Øien-Ødegaard og medforfattere er trolig de aller første som har gjort nettopp dette.
Forskerne har innhentet data fra alle mottakere av arbeidsledighetstrygd og arbeidsavklaringspenger perioden 2004 til 2014, da personene var i alderen 19 til 58 år. Dagens AAP-ordning ble innført i 2010 og erstattet da midlertidig uføretrygd, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Studien har data fra 1.063.052 menn og 1.024.238 kvinner, og det ble registrert totalt 2.039 selvmord.
Kontrollgruppen er personer i jobb, og selv med bare én time jobb i løpet av en uke, defineres det i studien som å være i arbeid.
– Vi diskuterte hvor vi skulle sette en grense for når man får de andre effektene enn inntekt ved å være i jobb og tenkte at selv om man bare jobber litt, føler man seg sannsynligvis mer nyttig enn ikke å jobbe i det hele tatt. Det er lettere å forklare eventuelle funn når vi har skilt mellom de som overhodet ikke har de positive effektene av å være i jobb. De fleste i kontrollgruppen jobbet imidlertid i full stilling, poengterer Carine Øien-Ødegaard.
Finansiert av Forskningsrådet
Hun skulle gjerne sett nærmere på innvandrere, slik hun gjorde i en studie på helsetjenestebruk i primærhelsetjenesten forut for selvmord. Hovedfunnet var at immigranter, særlig unge menn, i mindre grad enn etnisk norske hadde vært i kontakt med helsetjenesten før de tok livet sitt.
Forskeren er også opptatt av én gruppe som ikke er inkludert i den nyeste studien.
– Denne gruppen kalles Neets – Not Engaged in Education, Employment or Training. OECD varsler om at dette er en økende gruppe. I Norge går flere og flere unge rett fra videregående skole, via AAP og til uføretrygd. Når vi tenker på det, og at selvmord er en av de viktigste årsakene til død hos unge, er dette en gruppe som det er viktig å se nærmere på. Studier på Neets viser at selv om de kommer i jobb, har de også mindre mulighet for et stabilt arbeidsliv senere i livet.
Den nylig publiserte studien er den første i doktorarbeidet til Carine Øien-Ødegaard. Studien er en del av et større prosjekt finansiert av Forskningsrådet.
– Prosjektet TreatPath (Treatment Pathways) ser på helsetjenestebruk og velferdsbruk før selvmord og hos etterlatte.
I den andre studien i avhandlingen undersøker hun helsetjenestebruk i både primær- og spesialisthelsetjenesten det siste året før selvmord.
– Det som er gjort tidligere er enten med data fra primærhelsetjenesten eller fra spesialisthelsetjenesten. Jeg har en master i sosiologi og er opptatt av sosial ulikhet – et perspektiv jeg prøver å ta det med også inn i doktorgraden min.
– Hvordan kan resultatene fra den nyeste studien brukes i praksis?
– Det er veldig mange som er ute av arbeid, og få av dem dør i selvmord, men de har likevel en økt risiko. Fastlegene kan jo ha en liten stemme i bakhodet som sier at dette er en utsatt gruppe og at det er viktig å være spesielt oppmerksom. Jeg synes også det burde vært en oppfølging fra NAV med mulighet for å prate med noen når man får stønad som arbeidsledighetstrygd eller AAP, sier Carine Øien-Ødegaard.
FAKTA om selvmord
- I 2022 ble det registrert 610 selvmord i Norge
- Det året tok 436 menn og 174 kvinner sitt eget liv
- Blant personer i alderen 15-25 år var selvmord den hyppigste dødsårsaken.
- Forekomsten av selvmord i Norge viser store fylkesvise variasjoner.
Kilde: UiO/Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging