Den vanligste typen rotasjonsordning for allmennleger er såkalt nordsjøturnus, hvor legen er to uker på jobb, fulgt av fire uker av. Fastlege Erik Prestgaard har tidligere jobbet i nordsjøturnus i en liten kommune i Finnmark. Nå har han, sammen med forskere ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NDSMD), undersøkt omfanget av rotasjonsordning i norske kommuner, hvorfor kommunene har valgt slike stillinger og hvilke erfaringer helselederne har.
Studien er nylig publisert i Tidsskrift for den den norske legeforening. Artikkelforfatterne identifiserte 25 kommuner som per 1. juni 2023 hadde allmennleger i rotasjonsstilling. 20 av dem er inkludert i studien. Dette var noen av funnene:
- De fleste med rotasjonsordning var små kommuner i distriktene i Nord-Norge
- 13 av de 20 kommunene hadde nordsjøturnus som rotasjonsordning
- Samtlige rotasjonsstillinger omfattet legevaktarbeid
- Stillingene gjaldt utelukkende legevaktarbeid i seks av kommunene
- I 14 av de 20 kommunene jobbet legene som fastlege på dagtid
- 10 av kommunene hadde en rotasjonsordning i 2021, og andelen var doblet til 20 kommuner per juni 2023
- Om lag 70% av kommunene hadde startet med rotasjonsordning i 2020
– Det er gjerne større kommuner som har brukt nordsjøturnus kun til legevakt, og helselederne sa at årsaken var å avlaste vakt-trøtte fastleger, forteller førsteforfatter Erik Prestgaard.
Han er fastlege i Måsøy kommune i Finnmark, ph.d. og forsker ved NSDM/Universitetet i Tromsø.
Første studien i sitt slag
Forskerne bak studien har intervjuet 16 av helselederne i kommunene (helse- og sosialsjefer og kommuneoverleger). Ledere beskrev rotasjonsordning som en løsning på en «krisesituasjon» eller en «løsning som presset seg frem». For mange kommuner har denne typen stilling bidratt til at kommunen hadde klart å rekruttere allmennleger.
– Det finnes ingen nasjonal oversikt over kommuner med nordsjøturnus. Dette er den første vitenskapelige artikkelen som undersøker dette systematisk, sier Prestgaard.
I alt 64 leger var i en rotasjonsstilling i de 20 kommunene. Studien viser at drøyt én av tre leger var spesialist i allmennmedisin. Det er en lavere andel enn for fastleger generelt. Sammenlignet med en gjennomsnittlig allmennlege, var rotasjonslegene yngre og med høyere andel menn enn kvinner.
Cirka halvparten av legene ble rekruttert fra en jobb i allmennlegepraksis før rotasjonsstillingen. De andre kom fra annen jobb i primærhelsetjenesten, fra sykehusstilling, fra gjennomført LIS1-tjeneste eller annen type jobb.
Utilstrekkelig lovverk
Helselederne som ble intervjuet nevnte flere utfordringer med rotasjonsstillinger, og lederne var enige om at rotasjonsordning ikke er en den beste løsningen på krisen i fastlegeordningen. Mange ledere viste til dårligere kontinuitet med nordsjøturnus. Et NAV-kontor i en av kommunene hadde sett at sykmeldingene ble lengre, sannsynligvis fordi pasientene ventet på at fastlegen kom tilbake på jobb.
– På et legekontor som tidligere hadde en eller to leger, blir jo pasientene kanskje fordelt på tre leger med fastleger i rotasjonsordning.
Andre utfordringer er det juridiske, med et utilstrekkelig avtale- og lovverk. «Jeg tror det er veldig få av de norske kommunene som veit hva de driver med. Mest sannsynlig er veldig få av avtalene lovlig», uttalte en av helselederne som ble intervjuet.
– Foreløpig er det litt ville vesten, folk prøver seg fram, kommenterer Prestgaard.
Rotasjonsordning er ikke regulert i tariffavtaler, og det er ikke noe nasjonalt rammeverk for spesialistutdanningen i allmennmedisin. En nordsjøturnus oppfyller egentlig ikke kravene til spesialisering og etterutdanning i allmennmedisin siden kravet er klinisk praksis som allmennlege i minst 50 prosent stilling. Men de fleste legene som ikke er spesialister, inngår likevel i et spesialiseringsløp (ALIS).
– I sin nåværende form er kanskje ikke Nordsjøturnus er ikke den mest hensiktsmessige måten å utdanne allmennleger på. Men vi ser jo at flertallet av ikke-spesialister er ALIS, og ALIS-kontorene har vært ganske positive til nordsjøturnus. Jeg tror at friperiodene representerer en mulighet til å bygge et mer strukturert utdanningsopplegg, kanskje inn mot et større fagmiljø i en by der legene gjerne bor.
Fra 0 til 20-talls søkere
Tilbakemeldinger fra helselederne kan tyde på at legene foretrekker en jobb med rotasjonsordning fremfor en vanlig fastlegejobb i distriktet.
– Mange distriktskommuner meldte om store problemer med å få søkere til vanlig fastlegestilling, men at dette ikke var noe problem ved utlysning av en norsjøturnus-stilling. En typisk historie er at kommunen ikke fikk noen søkere til ordinær fastlegejobb, mens det var et 20-talls søkere til en jobb med rotasjonsordning. I gjennomsnitt fikk kommunene 10 søkere til hver utlyst rotasjonsstilling.
«På denne måten løser kommunene sitt bemanningsproblem, og legene får en jobbsituasjon de foretrekker. Altså en klar vinn-vinn-situasjon for arbeidsgiver og arbeidstaker», skriver professor emerita i allmennmedisin, Mette Brekke, i en invitert kommentar til artikkelen i Tidsskriftet.
– Det er faktisk en del kommuner som får til en god fastlegeordning med rotasjonsordningen. For mange små kommuner har rotasjonsordning vært en suksess for å få ansatt fastleger, etter tidligere vikarstafetter, bemerker Prestgaard.
Flere helseledere meldte om redusert bruk av vikarer etter innføring av rotasjonsordning, og det ble påpekt at de faste legene fikk bedre tid fordi legene i rotasjonsordning tok over legevakt og bakvakt.
– Litt av poenget med nordsjøturnus var å redusere vikarbruken, men vi fant det vanskelig å tallfeste i studien vår. Vi så på åtte kommuner der helsetjenesten utelukkende drives av leger i rotasjonsordning. I noen kommuner gikk vikarbruken ned, mens i andre gikk den opp. Bruken av vikarer varierte veldig. Vi har kort oppfølgingstid etter innføring av nordsjøturnus, for 70 prosent av kommunene i studien vår hadde innført rotasjonsordning etter 2020. Det vil være interessant å se på dette på nytt om to-tre år.
Frykter fastleger forsvinner
En bekymring blant helselederne var at rotasjonsstillingene «henter» leger som allerede er fastleger i kommunen. Som en av helselederne i studien sa: «Det har jeg tenkt på, at i et nasjonalt perspektiv så er ikke ordningen bærekraftig, du tapper kommunene for gode fastleger».
– Er nordsjøturnus en ordning som vil svekke fastlegeordningen?
– Vi vet foreløpig ikke nok til å kunne si om en rotasjonsordning er bærekraftig. Vi har prøvd å se på ressursbruken, om for eksempel en lege i rotasjonsordning koster mer enn å ansette en fast lege, men dette var vanskelig å beregne. Alternativet til rotasjonsstilling er for mange kommuner å bruke et vikarbyrå, men det er ikke spesielt billig. Studien vår viser at helselederne aller helst vil ha faste leger. De var ikke så begeistret for vikarlegebruk – ikke fordi det er noe galt med vikarleger, men fordi det er dyrt og bidrar til dårligere kontinuitet. Lederne i kommunene mente rotasjonsleger var det nest beste alternativet.
Ordningen med nordsjøturnus har vært mye diskutert. I noen kommuner har som nevnt nordsjøturnus løst rekrutteringen av fastleger, mens fagfolk har lurt på om interessen for rotasjonsordning er en løsning eller et symptom på fastlegekrisen.
– Det er mange perspektiver på rotasjonsordninger, og det er et kontroversielt tema med ulike øyne som ser på dette fra ulike ståsteder. Hvis det viser seg at nordsjøturnus-legene flytter på seg og legene skiftet ut ofte, er litt av poenget borte. Blir legene værende, kan dette være en god ordning, mener Prestgaard.
Gikk motsatt vei
Til tross for at ikke alt er på plass med rammeverk og avtaler, gir Helsedirektoratet støtte til bruk av rotasjonsordning for å få rekruttert fastleger – gjennom en annonse der Erik Prestgaard er en av fastlegene som deler sin erfaring med nordsjøturnus. Prestgaard mener en rotasjonsordning kan rekruttere leger som ellers ikke ville jobbet som allmennlege.
– Det er jo mange leger i dag som ikke jobber med pasienter, og som kanskje vil jobbe litt som allmennlege. Da kan vi få leger som ellers ikke hadde kommet tilbake til allmennpraksis. Jeg har møtt leger i nordsjøturnus som sier at de ikke ville vært fastlege hvis de ikke hadde hatt denne muligheten, sier Prestgaard.
Selv gikk han motsatt vei: Etter to år som allmennlege i nordsjøturnus i Loppa kommune, har han vært fastlege i Måsøy kommune i halvannet år. Da han hadde nordsjøturnus, brukte han av-ukene til forskning – til den omtalte studien. Med fastlegejobb og familie er det ikke tid til å forske.
– Jeg har kjent litt på forskjellen. Det er absolutt fordeler og ulemper med nordsjøturnus. Som vanlig fastlege har jeg nå vakt annenhver dag og annenhver helg. Jeg har cirka 5.000 arbeidstimer i året. Mange av timene er rolige vakter, men det gjør at veldig mye tid blir bundet opp og derfor har jeg satt forskningen på pause. For meg er ikke dette bærekraftig over tid, og det er en sånn situasjon som gjør at fastleger slutter. Vi kan bli dratt inn i en urbaniseringsprosess fordi det er vanskelig å jobbe som fastlege og bo her over tid, sier Erik Prestgaard.
-o-