Randomisert studie på samtaleverktøy for fastleger: – Jeg skjønner nesten ikke hvordan vi fikk det til!

Dobbelt så mange pasienter opplevde betydelig bedring, og nær syv ganger flere var tilbake i jobb enn i kontrollgruppen. Behandlingen var at fastlegen brukte et samtaleverktøy som Cathrine Abrahamsen har utviklet. – Jeg er veldig, veldig stolt over at den marginaliserte gruppen som MUPS-pasienter er, blir løftet opp, sier fastlegeforskeren om publiseringen i et Lancet-tidsskrift.
Kvinnelig lege foran glassvegg til korridor. Cathrine Abrahamsen. Foto: Peder Gjersø

Fastleger som var kurset i bruken av et samtaleverktøy for allmennpraksis, opplevde at 76 prosent av i de over 500 pasientene med medisinsk uforklarte symptomer og plager (MUPS) fikk betydelig bedring i symptomer, funksjon og livskvalitet. I kontrollgruppen, der legene ikke hadde brukt verktøyet, var andelen som ble bedre på 38 prosent. Og mens pasienter i kontrollgruppen hadde 4 prosent reduksjon av sykefraværet etter 11 uker, gjaldt dette 27 prosent i intervensjonsgruppen. Forskjellene var statistisk signifikante.

Prestisjetidsskrift

Resultatene fra den randomiserte studien er nylig publisert i det anerkjente Lancet-tidsskriftet «eClinicalMedicine», rangert på nummer 13 av 167 tidsskrifter på verdensbasis innen generell medisin og indremedisin. Førsteforfatter er fastlege Cathrine Abrahamsen, som selv har utviklet samtaleverktøyet Individual Challenge Inventory Tool (ICIT).

– Dette har vært kjempegøy, og jeg skjønner nesten ikke hvordan vi fikk til det! Etterpå har jeg forstått hvor mye arbeid det har vært og at det vi at gjorde kanskje ikke er så vanlig, som å få rekruttert så mange fastleger og pasienter og få gjennomført en sånn studie i allmennpraksis. Så vidt vi vet, er dette første gang i verden vi kan dokumentere effekten av et samtaleverktøy i allmennpraksis for denne sårbare og ofte stigmatiserte pasientgruppen, sier en glad og stolt førsteforfatter Cathrine Abrahamsen.

Stolt fordi resultatene av studien er publisert i et Lancet-tidsskrift. Glad fordi så mange av pasientene i intervensjonsgruppen opplevde stor bedring med et relativt enkelt verktøy.

Unngår ordet «psykisk»

Cathrine Abrahamsen er fastlege ved Tinghauglegene i Færder kommune i Vestfold og forsker tilknyttet Universitetet i Oslo. Den randomiserte studien er den andre studien i doktorgradsarbeidet hennes, som er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond.

Samtaleverktøyet er basert på prinsipper fra kognitiv terapi og er skreddersydd for bruk i allmennpraksis.

 – Verktøyet skal hjelpe pasientene med å utarbeide en konkret plan for hvordan de kan få det bedre både i privatlivet og på jobb, og det legges vekt på hva de får til – til tross for plagene. MUPS-forklaringsmodell er laget ut ifra det vi vet, og vi forklarer symptomer ut ifra stress-respons teorier om sammenhengen mellom belastninger, stress og hva som skjer i kroppen. Vi unngår å nevne ordet «psykisk».

«Løfter opp marginalisert gruppe»

Publiseringen i et Lancet-tidsskrift betyr mye for henne.

– Fire reviewere – fagfellevurderere – har vurdert artikkelen. Det som har betydd mest for meg personlig, er at Lancet ikke bare er interessert i behandling av hjerte- og karpasienter, men også i denne gruppa. Det rører mitt hjerte, og jeg er veldig, veldig stolt over at den marginaliserte gruppen som MUPS-pasienter er, blir løftet opp.

Hun poengterer at det har vært svært sparsomt med resultater fra behandling i allmennpraksis generelt, og få studier hvor fastlegene har vært behandlere.

– Det unike med studien vår er at den er gjort av fastleger og med pasienter som har bestilt time hos fastlegen. Jeg var opptatt av at opplegget ikke skulle innebære timelange konsultasjoner, men at studien skulle være gjennomførbar i en klinisk fastlegepraksis. Det fikk vi mye skryt for av reviewerne. Litteraturen sier tre ting: Vi skal lære pasientene å akseptere symptomene, hjelpe dem å utvikle mestringsstrategier og skape en positiv innstilling til behandlingen vi gir. Dette er vanskelig. Vi hadde trodd at pasientene ville føle seg bedre med bruk av verktøyet, men jeg var veldig overrasket over funnene. Pasientene opplevde at de fikk hjelp for det de kom for, og det var effektiv bruk av tid.

Høyt symptomtrykk

De hyppigste plagene til pasientene var fatigue og muskel- og skjelettsmerter.

– Generelt skåret intervensjonsgruppen litt lavere på plager i utgangspunktet enn kontrollgruppen. Hva betyr det for resultatene?

 – Vi så på forskjellene mellom gruppene og innad i hver gruppe, og ble veldig overrasket over at intervensjonsgruppen skåret lavere på syv av åtte symptomer. Det betyr at forskjellen var klinisk relevant.

I studien inngår i alt 541 pasienter og 103 fastleger. Flertallet av pasientene var kvinner, og snittalderen på alle i studien var 46 år. Mellom 80 og 90 prosent av de som var arbeid hadde allerede en gradert uføregrad eller mottok arbeidsavklaringspenger.

– Pasientene hadde et høyt symptomtrykk.

Kvinnelig lege sitter på stol inntil vegg med PC i fanget. Cathrine Abrahamsen. Foto: Peder Gjersø
– Etterpå har jeg forstått hvor mye arbeid det har vært, sier fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen. Foto: Peder Gjersø

Ble overrasket

I alt 324 pasienter, 162 pasienter i intervensjonsgruppen og like mange i kontrollgruppen, inngår i analysene av sykmelding. Sykmeldingsdata ble innhentet 11 uker etter studiestart. I intervensjonsgruppen var reduksjonen i sykefraværet omtrent syv ganger større enn i kontrollgruppen.

– Selv om jeg har sett det selv, hadde jeg ikke trodd at bruken av ICIT skulle ha noe særlig effekt på sykefraværet, fordi nesten ingen studier har klart å vise en effekt på sykmelding hos disse pasientene, sier Cathrine Abrahamsen.

Derfor husker hun godt telefonen hun fikk fra sønnen sin, som plottet inn dataene i Excel-arket:

 – «De kommer seg raskere tilbake til jobb», sa Marius. «Det er sikkert ikke representativt, sa jeg». «Jo!» sa sønnen min.

Forskeren forteller at studien viste at pasientene er mer fornøyde med at fastlegen snakker med dem om hva de kan gjøre på jobb enn at legene ikke gjør det.

– Vi må tro at de aller fleste ønsker å være i arbeid, og det er også min erfaring, sier den engasjerte fastlegen.

Differensialdiagnose

Studien hadde strenge inklusjonskriterier, og pasienter som selv mente de ikke var grundig nok medisinsk utredet, ble ekskludert fra å delta.

– Hva tenker du om muligheten for å nå frem til disse pasientene med bruk av samtaleverktøyet?

– Jeg mener det er mulig å få til, men det vil ta tid. Ikke tenk at du som fastlege skal få til så mye på kort tid. Du må opparbeide tillit hos pasienten. Det kan ta tid å etablere en felles forståelse av plagene. En viktig differensialdiagnose til MUPS, er helseangst. Disse pasientene vil ikke være med på at de har uforklarte plager. Men hvis de får forsikring om at det ikke er noe farlig, så bryr de seg ikke om symptomene. Det første som må på plass, er å bli enig med pasienten om hva plagene er.  

Regional etisk komité tillot ikke forskerne å telle opp eller innhente data om de pasientene som sa nei til å delta.

– Vi fikk ingen begrunnelse, men jeg kan tenke meg at skal være sånn at pasienter skal kunne si nei uten at det blir stilt spørsmål ved det.

Randomisert på fastlegenivå

Fastlegene i studien ble rekruttert fra kurs i klinisk kommunikasjon, som er et ikke-obligatorisk kurs i videre- og etterutdanningen i allmennmedisin.

– Vi hadde helt klart entusiastiske leger i begge grupper. Det gjør at effekten blir enda mer valid, fordi legene i kontrollgruppa også er engasjert.

Randomiseringen ble gjort på fastlegenivå, og legene ble randomisert til enten kurs i bruk av samtaleverktøyet i starten av mars 2022 eller i slutten av mai samme år. Den første gruppen som deltok på kurs ble intervensjonsgruppen, den andre ble kontrollgruppen.

Hver lege i begge gruppen skulle så velge ut de 10 første pasientene med MUPS som hadde bestilt time selv i løpet av studiens første uker. I studien inngår 541 pasienter, og 238 var i intervensjonsgruppen. Pasientene i kontrollgruppen kunne få samme behandling ved hjelp av samtaleverktøyet etter at fastlegen deres hadde deltatt på kurs.

Ventelister på kursene

Kurset omfatter 30-timers treningsprogram med to dagers forelesning og trening i praksis med opptil ti pasienter der samtaleverktøyet blir brukt. Legene følges opp i smågrupper fire og åtte uker etter kurset samt en digital oppfølging på 1,5 time. Kurset gir tellende timer i allmennmedisin. 

Resultatene fra studien har fått mye og bred omtale i både lokal- og riksmedier, og Cathrine Abrahamsen har vært i møter med både Arbeids- og velferdsdirektorat og med Helse- og omsorgsdepartementet.

Så langt er 500 fastleger kurset i bruken av samtaleverktøyet. Med seg som kursledere har hun hatt flere fastleger og forskere.

– Vi har satt opp et i kurs i mars og et i september som allerede er overbooket med 140 påmeldte. Her har også mange manuell-terapeuter meldt seg på, og det er morsomt. I tillegg skal vi ha kurs under Allmennmedisinsk våruke i mai og på Primærmedisinsk uke i oktober. Entusiasmen for å lære seg dette har økt. Tilbakemeldinger fra legene er at det var relativt greit å rekruttere pasienter, og pasientene var veldig positive. Det tenker jeg er en honnør til fastlegene. Jeg kjenner jeg er stolt av fastlegene i studien – og av hele fastlegelauget, sier Cathrine Abrahamsen.