Mange fastleger utfører de anbefalte prosedyrene for diabetespasienter, men det er store variasjoner, ifølge stipendiat og fastlege Kjersti Nøklebys studie. I september deltok hun med poster på den store europeiske diabeteskongressen EASD i Barcelona.
– Vi finner mye større variasjon blant fastlegene i å måle albumin i urin, få pasienten til øyelege og undersøke føttene enn for kontroll av blodsukker, blodtrykk og kolesterol, forteller Kjersti Nøkleby.
De seks screeningprosedyrene som fastlegene i studien er målt på er HbA1c, LDL-kolesterol, blodtrykk, kontroller av føtter og av øyne samt albuminuri.
Bruken av Noklus diabetesskjema var forbundet med høyere etterlevelse av prosedyrene.
I doktorarbeidet ser Nøkleby på flere faktorer som påvirker etterlevelsen av prosedyrene, som blant annet listelengde og legens alder.
Siden funnene ikke er publisert ennå, ønsker hun ikke å kommentere resultatene ytterligere.
Godt verktøy
– Noklus diabetesskjema kan være et godt verktøy for å strukturere behandlingen. Vi fant blant annet at fastleger som brukte skjemaet i mye større grad utførte prosedyrene enn leger som ikke brukte Noklus-skjemaet. Vi fant en geografisk variasjon i bruk av skjemaet som tyder på at det ikke er diabetesinteresse som styrer bruken. I dag er skjemaet ikke fullt integrert i pasientjournalen, og jeg håper det kommer i alle journalsystemene, ser Kjersti Nøkleby.
Skjemaet kan lastes ned gratis via Noklus sin hjemmeside, og legene kan skru på et varsel – et pop-up-vindu – om bruk av skjemaet i journalen til pasienter med diabetes.
– Hva annet mener du kan bidra til bedre oppfølging?
– Jeg tror også det er lurt at vi fastleger sier til diabetespasienter at i hvert fall én gang i året skal vi følge opp med disse prosedyrene, så pasienten får en forventning om at dette skal gjøres.
Samhandling
I doktorarbeidet vil Nøkleby se på hvilke faktorer som påvirker etterlevelsen av prosedyrene, som blant annet listelengde og legens alder.
Forskningen omfatter også å undersøke hvilke pasienter som følges opp av fastlegene alene og hvilke som følges opp ved sykehuspoliklinikkene – hvilke som bør følges opp hvor og hvordan samhandlingen mellom fastlegene og sykehuslegene foregår.
Nøkleby jobber 50 prosent som forsker ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og 50 prosent som fastlege ved Østensjø legesenter i Oslo. Hun har fått forskningsmidler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF).
Hovedfunnene i EASD-posteren er basert på data fra 6.015 pasienter med type 2-diabetes, rekruttert fra 275 fastleger ved 77 legekontor. Studien er en del av doktorgradsarbeidet hennes og er en delstudie til den store norske ROSA4-studien.
I bakleksa
– Hvorfor er ikke alle fastleger like flinke til å følge retningslinjene?
– Fastleger har generelt en stor arbeidsbelastning, og type 2-diabetes er en kompleks sykdom hvor doktoren både skal veilede i egenbehandling og livsstilstiltak, vi skal monitorere risikofaktorer, undersøke for og behandle komplikasjoner, etterstrebe individualiserte behandlingsmål, samt følge opp medisinering av høyt blodsukker, blodtrykk og lipider.
Pasienter med type 2-diabetes er ofte multimorbide og kommer til fastlegen med andre problemer som haster mer å få undersøkt enn for eksempel albuminuri. Vi fastleger dras i alle retninger, og da havner disse prosedyrene lett i bakleksa. Samtidig er for eksempel albuminuri en viktig risikomarkør som behandling til dels bør styres etter, sier diabetesforskeren.
– Dataene i studien din er fra 2014. Hvordan tror du resultatene ville vært i 2019?
– Jeg tror ikke dette er blitt veldig mye bedre. Vi vet at dette er noe allmennlegene strever med også i andre land. Svenskene og skottene er derimot ganske gode. I fjor sommer kom det en høyere takst for å bruke Noklus diabetesskjema. Det kan ha hjulpet noe.
Stor interesse på EASD
Nøkleby startet med doktorarbeidet i januar 2017 og har så langt fått AMFF-støtte i to tildelingsrunder. Nå venter hun på svar på den siste søknaden i høst. Målet er å bli ferdig i 2022.
Det var første gang Kjersti Nøkleby deltok på EASD. Hun hadde en fire minutters presentasjon til kongressdeltakerne som var med på posterwalk.
– Mange var interessert, og ikke alle rakk å stille spørsmålene de hadde før vi måtte gå videre.
– Hva betyr det å delta på EASD med poster?
– Det var gøy og inspirerende å møte andre diabetesforskere fra mange land.
– Har det direkte verdi for forskningen din å delta på EASD?
– Det har i hvert fall betydning i form av inspirasjon, svarer Kjersti Nøkleby.
Tekst og foto: Lisbeth Nilsen
Fakta:
ROSA4-studien (Rogaland-Oslo-Salten-studien) er en tverssnittstudie og et samarbeidsprosjekt mellom Noklus, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest.
Studien omfatter cirka 11.500 allmennpraksispasienter med type 2-diabetes.
Prosjektet er en videreføring av et samarbeidet mellom Noklus, Stavanger universitetssjukehus, Nordlandssykehuset, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diabetesforbundet.
Kjersti Nøklebys studie er en delstudie til ROSA4-studien.