«Strendene fylles opp av bleke kropper. Det er ikke sunt.» Slik lød ingressen på kronikken hans, med tittelen: «Generasjon blek». Den ble publisert på ytring.no den 3. august i fjor.
Kronikken ble lest av 420.000, ifølge leder for NRK Ytring, Gro Engen.
– Det er en kamp om oppmerksomheten, og det skal selvfølgelig aldri være feil, men du må være villig til å spisse budskapet ditt for å få oppmerksomheten, sier Gro Engen i NRK Ytring.
Sammen med kronikkredaktør Eivind Lauritsen i forskning.no. snakket hun på Forskningskommunikasjonsdagene i november i fjor under temaet: «Kronikker – slik blir du publisert.
– Jeg leter ofte etter meningen i manusene og tror folk er redde for hva kolleger vil si. Det må dere legge litt bort, tørre å legge til side, sa Engen.
Handle om mennesker
Hva gjorde Andreas Moan som bidro til så stor oppmerksomhet? Han kunne ha brukt disse setningen fra kronikken som ingress: «Vi skal se litt på forskningens data om sol og helse. I dag vet vi nemlig mye mer enn for 20 år siden».
Men det gjorde han ikke.
– Når vi vinkler på mennesker treffer vi hjertet og magen. Det er mer interessant enn å få tall. For å få en kronikk på trykk på ytring.no må det ligge et potensial i saken til hvordan dette handler om mennesker. Slipp deg selv frem, prøv å ikke være kjedelig. Du må tørre å mene noe. Mange dyktige forskere deler fra eget liv på twitter – også om forskning – på en morsom og interessant måte, sier Gro Engen til AMFF.
Eivind Lauritsen har flere råd til AMFF-forskere og allmennleger som ønsker å skrive kronikk:
– Noe av det viktigste er å få frem at saken handler om mennesker, men dere må være dagsaktuelle hvis dere skal få publisert noe på forskning.no. Og ofte skriver dere om løsningen, men glemmer å si noe om problemet, poengterer han.
– I en kronikk skal forskeren ikke skrive for egen menighet – de kjenner til forskningen, minner Engen om. – Hvis dere gir kronikken til en kollega for gjennomlesing, blir den dårligere. Få faren din eller sønnen din på 17 til å lese det – de skal forstå det du skriver.
Forvirrende fagspråk
Rema1000 sitt slagord om at det enkle ofte er det beste gjelder også for kronikker.
– Skriv enkelt og forståelig. Vær tydelig, ha godt vinklede meninger og argumenter for det. Trekk frem det som er faglig interessant. Forskning.no nok er litt mer «nerdete» enn NRK Ytring, sier Lauritsen.
– Vi har et problem i år som i fjor og året før det og året før det: Fagspråk gjør fortsatt folk forvirra og kommuniserer ikke på trykk. Du må skrive forståelig selv om du skriver om noe som er vanskelig.
Ett skrekkeksempel lyser opp på lerretet: «Den kausale effekten av LDL og risikoen for iskemisk hjertesykdom skyldes både mengde LDL-kolesterol og eksponeringstiden.»
Engen la vekt på at mange momenter gjør kronikken dårligere.
– Du må ha et fokus, velg ut noe.
Eksklusivitet
Omtrent én gang i uken går en kronikk rett inn på forskning.no uten justeringer. Betyr et «nei» en invitasjon til å skrive om kronikken? Kanskje, ifølge Lauritsen, som vanligvis gir skribenten en ny mulighet.
For å nå bredt ut, tenker du kanskje at kronikken bør sendes til flere medier. Men kronikker som har stått på trykk eller er sendt til flere medier vurderes i utgangspunktet ikke. Eventuelt kan du diskutere sampublisering.
Hver dag får Ytring 20 kronikker til vurdering. Dagens Medisin får også mange debattinnlegg og kronikker. Ikke sjelden sendes de frem og tilbake for å kortes ned.
– De korte innleggene er de beste: De kan som regel gå rett på trykk og får som regel kortest ventetid for publisering, sier debattansvarlig Geir Åge Heggelund i Dagens Medisin til AMFF.
Fordømt plikt
Det er likevel ofte de praktiske tingene som gjør at en kronikk blir liggende i bunken eller kommer sent på trykk i avis eller på nett.
– Den største feilen skribenter gjør er at de skriver altfor langt – og blir bedt om å korte ned. Mange sjekker ikke forfatterveiledningen med formelle krav. Andre krever gjennomgang av manuset etter det er antatt og språkvasket – noe de ikke har krav på.
I Dagens Medisin skal en kronikk ikke overstige 4800 tegn med mellomrom. Ytring.no har en grense på 5000 tegn, mens forskning.no gir deg 7000 tegn.
Heggelund oppfordrer skribenter til å ta kontakt.
– Ved å ringe, sparer du tid og kommer deg forbi køen i innsendte debattinnlegg, og du får umiddelbart avklart om temaet er interessant for oss.
Mener du at å skrive kronikk er uaktuelt for deg som forsker? Klar tale fra Engen og Lauritsen:
– Forskere bør tenke at formidling er deres fordømte plikt. Dette ansvaret bør flere forskere kjenne på, sier Gro Engen, og Eivind Lauritsen kunne ikke vært mer enig:
– Amen.
Tekst og foto: Lisbeth Nilsen
Dette øker sjansen for å komme på trykk med kronikk:
Ha en mening!
Vær aktuell.
Tenk kreativt – finn en overraskende inngang.
Spiss budskapet ditt.
Få frem at saken handler om mennesker.
Ikke ha for mange momenter.
Relater til noe i hverdagen din.
Beskriv problemstilling, konklusjon og forslag til løsning.
Argumenter for meningene dine.
Skriv forståelig – unngå fagspråk.
Ikke send kronikken til flere medier.
Følg kravene til maksimal artikkellengde.
Oppgi fullt navn, tittel og arbeidssted og eventuelle interessekonflikter.
Legg uoppfordret med portrettbilde.
Kilder: Gro Engen, NRK Ytring, Eivind Lauritsen, forskning.no, Geir Åge Heggelund, Dagens Medisin