I perioden 2006-2021 har fastleger gitt en psykisk diagnose til stadig flere tenåringer og unge voksne, og bruken av samtaleterapi er minst doblet for både gutter og jenter. Det viser en ny norsk studie med nasjonale registerdata.
– Noe har skjedd – de unge snakker i større grad enn før med fastlegen om psykiske plager. Den underliggende årsaken til det, er derimot vanskelig for oss å si noe om. Studien vår viser i hvert fall at en økende andel ungdommer er hos fastlege for psykiske plager, sier førsteforfatter Kirsti Wahlberg til Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond.
Hun er lege og ph.d.-stipendiat ved NTNU, har jobbet i allmennmedisin som blant annet fastlegevikar og som lege innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Takstkoder
I prosjektet «Fastlegens rolle i oppfølging av ungdom og unge voksne», som inngår i et større prosjekt om arbeidspresset på allmennlegene, skal Kirsti Wahlberg undersøke ungdom og unge voksnes bruk av primærhelsetjenesten.
I den første studien som ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care i november, har hun og medforfattere kartlagt bruken av fastleger og legevakt for perioden 2006-2021 blant unge i alderen 13 til 25 år. Dataene baserer seg på takstkoder fra KUHR/Helfo på noen utvalgte diagnoser/diagnosegrupper og prosedyrer, som blant annet psykiske lidelser, samtaleterapi og konsultasjoner med over 20 minutters varighet. Forskerne har også sett på antall konsultasjoner generelt, klamydia-testing, prevensjonsveiledning og gynekologisk undersøkelse.
Diagnoser for psykiske lidelser økte gradvis over tid i hele studieperioden. Og studien viser at i 2006 fikk 0,8 prosent av gutter og en like stor andel av jentene i alderen 13-15 år samtaleterapi hos fastlege. I 2021 hadde andelen økt til 2,2 prosent for gutter og til 5,7 prosent for jenter.
Tilsvarende tall for aldersgruppen 20-25 år viser en økning fra 2,7 prosent til 6,4 prosent for menn og fra 4,5 prosent til 11,7 prosent for kvinner.
Fraværsgrensen
Gjennomsnittlig antall konsultasjoner økte for begge kjønn og alle aldersgrupper, ifølge studien.
– Det er i tråd med offentlige tall. Noe av økningen i konsultasjoner hos unge kan forklares med at fraværsgrensen i videregående skole ble innført i 2016, og vi så en stor økning i konsultasjoner for luftveisinfeksjoner. I 2010 ble det endringer i egenandelen hos fastlege med nedre aldersgrense for egenandel som ble hevet til 16 år, og dette kan også ha påvirket resultatene.
Fraværsgrensen betyr at elevene ikke kan ha mer enn 10 prosent skolefravær for å få vitnemål. Gyldig fravær krever legeattest/sykmelding.
Oftest til ordinær fastlege
De unge i studien møtte som regel møter sin ordinære fastlege, og det gjaldt spesielt de som fikk en psykisk diagnose. Når diagnosen var luftveisinfeksjon, traff pasientene sin vanlige fastlege ved nær 60 prosent av konsultasjonene, mens det samme var tilfelle ved drøyt 75 prosent konsultasjonene som ble kodet med en psykisk diagnose. Andelen som møtte den ordinære fastlegen sin økte med årene.
– Det er fint å se at de med psykiske plager som oftest treffer sin vanlige fastlege, bemerker Kirsti Wahlberg.
– Økt bruk av fastlege og økt andel konsultasjoner hos ordinær fastlege har skjedd i en periode med fastlegeknapphet og veldig høy arbeidsbelastning for fastlegene – men dette ser ikke ut til å slå ut i studien deres?
– Nei, og det er interessant at fastlegene, til tross for høy arbeidsmengde, ser ut til å bevare kontinuiteten i pasientforholdet til unge. Resultatene fra studien vår viser at fastlegen ser ut til å være viktig for ungdommene. Selv om legene har knapt med tid, møter de ungdommene.
Kjente kjønnsforskjeller
Bruken av lange konsultasjoner viser også en jevn økning for alle aldersgrupper.
– Vi vet ikke om økningen i psykiske diagnoser også fører til flere lange konsultasjoner, men det er logisk å tanke det.
– Hva har dere artikkelforfattere diskutert som mulige forklaringer på økningen i konsultasjoner relatert til psykiske plager?
– Vi har ikke sett spesifikke endringer å henge det på og tror det kan være flere ting som spiller inn. Studien vår kan uansett ikke si noe om årsakssammenhenger.
Som forventet gikk jenter oftere til legen enn gutter.
– Dette stemmer overens med det som er kjent, og vi viser at denne forskjellen er tydelig allerede i ungdomsårene.
15 år gamle jenter hadde i gjennomsnitt 0,9 fastlegekonsultasjoner per halvår i 2019, og gutter cirka 0,6. Konsultasjoner hos fastlege økte frem til en topp den våren ungdommene fylte 19 år, til cirka 1,8 og 1,1 for henholdsvis jenter og gutter.
– Deretter gikk kurven ned for begge kjønn, med kun en veldig svak stigning hos gutter og en tydelig stigning hos jenter frem til fylte 25 år.
Stort materiale
Antallet konsultasjoner, prosedyrer og diagnosegrupper er angitt som beregnet forekomst. For eksempel er bruken av samtaleterapi beregnet ut ifra sannsynligheten for minst én konsultasjon med samtaleterapi hos fastlege.
– Vi har oppgitt beregnet forekomst fordi vi ser på en tidstrend. Hvis vi bare hadde sett på antall takster totalt for hele studiepopulasjonen, ville vi ikke tatt høyde for at sammensetningen av befolkningen kan endre seg over tid, kommenterer forskeren.
Materialet omfatter data fra mer enn 1,8 millioner unge som ble fulgt i gjennomsnittlig 7,1 år. Nær tre av fire var født i Norge av norske foreldre, og drøyt halvparten av studiepopulasjonen var gutter.
– Det fine med studien er et stort datamateriale og at registerdataene bygger på objektive mål. En av ulempene ved å bruke takster er at takstene, bruken og kodingen kan endre seg over tid, endringer vi ikke har kunnet justere for. Takster er på den andre siden et godt mål, siden fastlegene har et insentiv for å kode det de gjør.
Artikkelforfatterne påpeker mangelen på data fra helsestasjoner og fra private.
– Vi vet jo ikke hvor mange unge som går til private leger, som for eksempel Dr. Dropin, og vi skulle gjerne hatt med disse dataene også. I studien vår så vi en nedgang i konsultasjoner for prevensjonsveiledning og for klamydiatesting. Nedgangen kan muligens forklares ved at unge i økende grad går til helsestasjon for ungdom eller til andre klinikker, som Sex og samfunn. Men dette har vi heller ikke data på.