I 2021-2022 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) en nasjonal brukerundersøkelse om fastleger og legekontor (se faktaboks). I en ny studie, som nylig ble publisert i BMC Health Services Research, har FHI-forskere gjort videre analyser av svarene på følgende syv spørsmål som ble stilt om tilgjengelighet:
· Er det vanskelig å nå frem på telefon til fastlegekontoret?
· Var ventetiden for akutt-time akseptabel?
· Var ventetiden for vanlig konsultasjon akseptabel?
· Hvor lenge venter du vanligvis før du får en time hos din egen fastlege?
· Må du vanligvis vente på venterommet utover avtalt tidspunkt for time?
· Opplever du at fastlegen har nok tid til deg?
· Sist gang du trengte en legetime med fastlegen din, når fikk du time?
Ifølge studien, var det å møte sin egen fastlege den faktoren som korrelerte mest med høy tilfredshet med tilgjengelighet. Konsultasjon med egen fastlege var forbundet med positive erfaringer på alle syv spørsmål av tilgjengelighet som ble målt i studien. Også kvalitative data støttet de kvantitative funnene: Lav skår på tilgjengelighet var knyttet til problemer med å få time hos fastlegen sin.
– Kontinuitet i form av å se sin egen lege ser ut til å være en viktig faktor for pasientens opplevelse av tilgjengelighet for alle de syv områdene som spørsmålene dekker, sier førsteforfatter og ph.d. Elma Jelin, som er forsker ved Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten ved Folkehelseinstituttet.
Nær 9 av 10 traff egen fastlege
Studien inkluderte pasienter som hadde minst én konsultasjon hos fastlegen det siste året. Drøyt 73 prosent hadde vært i kontakt med fastlegen i løpet av siste tre måneder. Over halvparten av pasientene hadde hatt samme fastlege i mer enn fem år, og 88 prosent svarte at de vanligvis møtte sin egen fastlege.
– De 12 prosent som vanligvis ikke møter sin egen fastlege, opplevde vesentlig dårligere tilgjengelighet enn de som ofte fikk time hos fastlegen sin.
Det var store forskjeller i sammenhengen mellom tilfredshet med tilgjengelighet og hver av de syv dimensjonene som spørsmålene dekket.
– Sterkest sammenheng ser vi på spørsmålet om pasienten opplever å ha nok tid med legen. 75 prosent av de som vanligvis ser sin egen lege i stor eller svært stor grad opplever at de har god nok tid med legen, mens dette bare gjelder 46 prosent av dem som vanligvis ikke treffer egen lege. Det er en ganske stor forskjell.
Sterkere sammenheng enn forventet
Pasienter med samme fastlege over tid var mer fornøyd med tilgjengeligheten. De respondentene som ga fritekstkommentarersyntes det var utfordrende med mange ulike vikarer for egen fastlege.
– Var det noen av funnene som du synes var overraskende?
– Andre norske studier har sett på sammenheng mellom kontinuitet, bruk av helsetjenester og dødelighet, men få studier har undersøkt sammenhengen mellom kontinuitet og pasientopplevd tilgjengelighet. Vi forventet å finne en sammenheng mellom kontinuitet og opplevd tilgjengelighet, men kanskje ikke i så stor grad som resultatene viser – at kontinuitet og tilgjengelighet henger nøye sammen, svarer Elma Jelin.
Mer enn hver sjette pasient som svarte hadde mer enn to kroniske sykdommer, mens cirka tre av ti hadde ingen. Pasienter med kronisk sykdom oppga å vente lengre enn ikke-kronikere på timer som ikke er akutte, noe andre studier også har vist.
To av tre i studien oppga at de hadde ganske god eller veldig god helse. De som mente at egen helse var god, særlig psykisk helse, var generelt mer fornøyd med tilgjengeligheten.
– Selvrapportert helse henger sammen med alle tilgjengelighetsspørsmål, men vi ser den største forskjellen er på spørsmålet om pasientene opplever at fastlegen har nok tid til dem, så det ser ut til at konsultasjonstiden er mindre tilpasset en del av pasientene med mer utfordrende helsesituasjon.
Kvinner ga signifikant dårligere skår på tilgjengelighet. Forskerne spekulerer i om kvinner kan ha høyere forventninger enn menn og viser til annen forskning som finner at innholdet i konsultasjonen og kontinuitet er viktigere for kvinner enn menn generelt.
Kontinuitet som proxy
Pasientene er rekruttert fra i alt 1.947 fastleger. Nesten 60 prosent av disse fastlegene hadde mer enn 1.000 pasienter på listen, og drøyt tre av fire hadde maks ti ledige plasser på listen. Cirka 65 prosent var spesialister i allmennmedisin, og over 85 prosent var næringsdrivende.
Opplevd god tilgjengelighet var forbundet med kortere pasientlister samt at fastlegen var spesialist i allmennmedisin. Det siste mener forskerne kan ha sammenheng med at de som er spesialister gjerne har mer erfaring.
Pasienter opplevde bedre tilgjengelighet hvis de hadde fastlege på et legekontor med få fastleger. Kvinnelige fastleger hadde oftere lavere skår på tilgjengelighet enn mannlige leger.
– Hvorfor tror du kvinnelige leger og leger på små legekontor fikk lavere skår på tilgjengelighet?
– For en del av forklaringsfaktorene, som legens kjønn og legekontorstørrelse, er det små og noe varierende sammenhenger med opplevelse av tilgjengelighet, så det er vanskelig å kommentere på disse.
Leger på fastlønn hadde oftere lavere skår på tilgjengelighet. Forfatterne viser til at fastlønnede, som utgjør et mindretall av alle fastleger, ofte jobber i distrikt, i større grad bytter arbeidssted og ofte er yngre leger med få pasienter på listen.
– Kontinuitet kan ses på som en proxy for styrken på pasient-lege relasjonen, det vil si at kontinuitet blir en målbar variabel for lege- og pasientrelasjon som er vanskeligere å måle. Både det å møte sin egen fastlege og hvor lenge man har hatt fastlegen er viktige aspekter ved kontinuitet, kommenterer Elma Jelin.
«Kombinasjonen av data er unik»
Den største styrken ved studien er ifølge artikkelforfatterne at dataene er hentet fra en nasjonal spørreskjemaundersøkelse og fra nasjonale registre. Det er gjort analyser av både kvantitative og kvalitative data (fritekst). Inkludert i studien er svar fra 7.912 pasienter samt fritekstkommentarer fra 122 respondenter som hadde svart på alle syv spørsmålene og som ikke var fornøyde med tilgjengelighet.
– Kombinasjonen av data er unik, ved at vi også har inkludert fritekstkommentarer fra pasienter som skårer dårligst på alle syv spørsmålene om tilgjengelighet. Det er også en styrke at vi har sett på forklaringsfaktorer relatert til både pasient, fastlege og fastlegepraksis.
Selv om svarprosenten var under 50, støtter forskerne seg på andre studier som har funnet at lav svarprosent er et dårlig mål for hvor representative svarene er, og at de som lar være å svare ikke nødvendigvis skiller seg så mye fra de som svarer.
Forskerne peker ellers på at tilgjengelighetsskår er basert på brukernes egne vurderinger, og at det ikke er et objektivt mål på tilgjengelighet. Siden studien bare ser på noen dimensjoner ved tilgjengelighet, kan det også være andre faktorer som har betydning for erfaringene, mener forfatterne.
– Videre forskning bør også inkludere flere opplysninger om pasientene, som utdanning, økonomi, geografisk tilhørighet og avstand til fastlege samt sammensetningen av personalet på fastlegekontorene.
Første studien i Norge
Nå er Folkehelseinstituttet i gang med flere studier på sammenhengen mellom kontinuitet og pasienterfaringer og pasientrapporterte utfall, for eksempel selvrapportert helse og livskvalitet.
– Her vil vi undersøke ulike måter å måle kontinuitet, spesielt om ulike registerbaserte og surveybaserte mål påvirker resultatene. Datasettet vi jobber med nå er nyere og langt større enn det forrige, så det gir enda større mulighet til å utforske betydningen av kontinuitet på ulike områder inkludert pasienterfaringer, selvrapportert helse og livskvalitet, sier Elma Jelin og legger til:
– Dette er første studien i Norge om sammenhengen mellom faktorer ved pasient, fastlege og fastlegepraksis og pasientopplevd tilgjengelighet, basert på nasjonalt representative data. Så det er viktig å understreke behovet for mer forskning. Ettersom kontinuitet var så nært knyttet til pasientopplevd tilgjengelighet, bør dette være et fokusområde for forskningen framover. Basert på studien vår, var kontinuitet den enkeltfaktoren som hadde sterkest sammenheng med pasientopplevd tilgjengelighet. Tiltak som understøtter kontinuitet i fastlegeordningen vil trolig være positivt for pasientenes opplevelse av tilgjengelighet. Men hvilke tiltak og om dette i det hele tatt er mulig i dagens situasjon med fastlegemangel, må nesten andre uttale seg om, sier FHI-forskeren.
-o-
FAKTA/FHI’s undersøkelse om brukernes erfaring med fastleger
Studien til Elma Jelin og medforfattere bygger på svar fra Folkehelseinstituttet (FHI) sin brukerundersøkelse fra 2021/2022: Folkehelseinstituttet (FHI) en nasjonal brukerundersøkelse om fastleger og legekontor
Her skulle pasienter svare på 48 spørsmål rundt sine egne erfaringer med fastlegen og med legekontoret.
Undersøkelsen avdekket at tilgjengelighet fikk aller dårligst skår (63 av 100) av de ni ulike hovedområdene.
Svarresponsen på undersøkelsen var nær 42 prosent med svar fra 7.912 fastlegepasienter, hvorav 57 prosent var kvinner, og gjennomsnittsalder på alle var drøyt 58 år.