Denne artikkelen er publisert i Utposten 5/2021.
I en ny studie publisert i Acta Paediatrica i fjor høst, har Ingun Toftemo sett på barnets vekst-utvikling de første fire til fem leveårene og sammenhengen mellom tre ulike faktorer hos mor: Overvekt før graviditet, vektøkning i svangerskapet og svangerskapsdiabetes.
Dataene er hentet fra STORK G-prosjektet (se faktaboks), hvor 59 prosent av de gravide har etnisk minoritetsbakgrunn.
– Vi har ikke visst så mye om hvordan disse ulike faktorene virker inn på veksten hos barnet. Vi ville sortere ut om faktorene var avhengige av hverandre og hvordan de påvirket utviklingen av kroppsmasseindeks hos barna, sier Ingun Toftemo til Utposten.
Hun er fastlege i Lillehammer og stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Toftemo fant mer enn én klar sammenheng:
– Alle tre faktorene, mors vekt før svangerskapet, høy vektøkning hos mor under graviditeten og svangerskapsdiabetes har noe å si, men på hver sin måte og på ulike tidspunkt. Og faktorene slår ut på samme måte for de ulike etniske gruppene.
Avansert statistikk
Forskerne har sett på vektutviklingen av barna over tid med bruk av avanserte metoder og statistikk (linear mixed models). Effekten av svangerskapsdiabetes var det artikkelforfatterne var aller mest spent på.
– Her viser forskningen sprikende funn på hvordan svangerskapsdiabetes påvirker vektutviklingen hos barnet. Flere observasjonsstudier har vist at svangerskapsdiabetes hos mor fører til høyere kroppsmasseindeks hos barnet ved fødsel, men det fant ikke vi. Dette skyldes trolig at mødrene ble tidlig diagnostisert og behandlet for sin svangerskapsdiabetes, og at mange hadde relativt mild sykdom.
Men barn av mødre med svangerskapsdiabetes hadde en langsommere økning i kroppsmasseindeks de første seks levemånedene enn barn av mødre uten svangerskapsdiabetes, og en hurtigere vekst i kroppsmasseindeks etter halvt-årsalder og frem til fylte fire-fem år.
– Dette mønsteret er viktig for helsepersonell å være klar over. Det kan for eksempel være lett å tenke at disse barna bør få morsmelktillegg, men antakelig er ikke det nødvendig, for vi finner at barna henter seg inn igjen vektmessig.
Mors vekt
Et annet hovedfunn i studien var påvirkningen overvekt hos mor har på barnets vekt.
– Mødre som hadde fedme før de ble gravide, fikk barn med høyere kroppsmasseindeks ved fødselen. Disse barnas kroppsmasseindeks forble høyere fram til barnet var fire-fem år. Og barn født av mødre som hadde lagt på seg mye i løpet av svangerskapet fikk en raskere vekst i kroppsmasseindeks fra seks måneders alder, forteller Toftemo.
– Av de 734 barna, ble 50 av dem eksponert for to av de tre risikofaktorene, mens bare tre barn var eksponert for alle risikofaktorene hos mor. Hva tenker du om det?
– Dette var kanskje litt overraskende, men føyer seg inn i det vi finner, at alle faktorene har en effekt hver for seg.
– Var det noen andre funn som overrasket dere?
– Det var dette vi trodde vi kom til å finne. Men det var spennende å se at barna som var eksponert for svangerskapsdiabetes hadde en langsommere vekst i kroppsmasseindeks – en «catch-down» vekst – de første seks månedene, og at dette også var tilfellet for barn som hadde normal fødselsvekt.
– Hva ser ut til å være den aller sterkeste risikofaktoren hos mor for overvekt senere hos barnet?
– Det gir ikke studien vår svar på, men i denne aldersgruppen kan det se ut som om fedme hos mor har mest å bety. På lengre sikt kan jo det bli annerledes. Dessuten, kombinasjonen av flere faktorer sammen kan være ekstra problematisk.
Hver fjerde av kvinnene i STORK G var overvektige da de ble gravide, og 14,3 prosent hadde fedme.
– Hva vet dere om sammenhengen mellom overvekt og fedme hos mor og risikoen for svangerskapsdiabetes?
– Fedme og overvekt hos mor øker risikoen for svangerskapsdiabetes. Samtidig ser vi at mødre med sør-asiatisk bakgrunn har den høyeste risikoen for svangerskapsdiabetes til tross for at de har lavere forekomst av overvekt og fedme.
Etniske forskjeller
Ifølge artikkelforfatterne er dette den første longitudinelle studien som, i en multikulturell befolkning i et europeisk land, har sett på sammenhengene mellom svangerskapsdiabetes hos mor, fedme hos mor før graviditet, mors vektøkning i svangerskapet og barnets kroppsmasseindeks ved fødsel og frem til fylte fire til fem år.
I 2018 var Toftemo førsteforfatter av en studie med grunnlag i samme datamateriale. Studien viste at fire-femåringer med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika hadde nesten dobbelt så stor risiko for overvekt som barn med europeisk bakgrunn. Resultatene var justert for flere faktorer som blant andre svangerskapsdiabetes, mors kroppsmasseindeks og barnas vekt ved fødselen.
– Hvor mye kan ulike sosioøkonomiske faktorer forklare av forskjellene ut ifra etnisitet?
– Vi justerte også for utdanning, kosthold og fysisk aktivitetsnivå hos mor. Og selv da var forskjellen mellom ulike etnisiteter signifikant. Men andre studier viser at utviklingen av overvekt hos barn har sammenheng med sosiokulturelle faktorer, som med inntekt og med familiesituasjon, svarer Toftemo og føyer til:
– Vi vet at personer fra Sør-Asia, har en annen kroppssammensetning enn europeiske, og har mindre indre organer og mindre muskelmasse, og dermed relativt økt andel fett. Sør-Asiater har høy forekomst av type 2-diabetes, selv om de er slanke. Vi vet at sør-asiatiske barn er mindre ved fødsel og senere, og i STORK G-materialet vår fant vi at drøyt ett av fire barn med bakgrunn fra Sør-Asia var definert som tynne, sammenlignet med ti prosent av barn med europeisk opphav.
Screening for svangerskapsdiabetes
I STORK G-materialet var forekomsten av svangerskapsdiabetes på 12,5 prosent – som betyr at hver åttende gravide kvinne var rammet.
– Dette er et høyt tall. Vanligvis snakker vi om en forekomst mellom 5 og 10 prosent. At andelen er så høy i vårt materiale skyldes delvis at vi har inkludert mange kvinner fra Sør-Asia og fra Midtøsten.
Med de nyeste nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorg fra 2018, kom anbefalinger om at glucosebelastning ved svangerskapsuke 24-28 burde tilbys et større antall gravide enn det som var tilfellet med de eldre retningslinjene
Bakgrunnen for en slik screening av svangerskapsdiabetes var studier som viste av svangerskapsdiabetes ble oversett hos en stor andel gravide når blodsukkerkontroll bare ble gjennomført hos kvinner med sterke risikofaktorer. Anbefalingen møtte kritikk fra blant andre flere fastleger.
– Hvorfor var en del fastleger negative til denne typen screening?
– Jeg tror mye bunner i redsel for overdiagnostisering. Gjennom vår forskning viser vi imidlertid at svangerskapsdiabetes har betydning for barnets vekst.
Ikke bare helsetjenesten
– Hvordan kan fastleger bruke resultatene fra forskningen din i praksis?
– Mange fastleger jobber som helsestasjonsleger og følger opp barns vekst der. Det fine er at fastlegene ofte har fulgt mor over tid, både før, under og etter svangerskap. Hvis mor har fedme, hatt svangerskapsdiabetes eller går opp i vekt under svangerskapet, er det grunn til følge opp både mor og barnet. Samarbeid med helsesykepleier og jordmor er viktig.
Fastlegeforskeren er også opptatt av andre enn fastlegene og helsesykepleierne og jordmødrene engasjerer seg.
– Vi ser altså at utvikling av fedme hos barnet starter før mor blir gravid. Denne kunnskapen er viktig for å forebygge overvekt hos barn, og det er veldig viktig at de ulike instansene i primærhelsetjenesten samarbeider. Jeg mener vi i tillegg må ha et bredere samarbeid som også inkluderer barnehager, skoler, næringsliv og kommunenes arbeid. Det er ikke tilstrekkelig å tenke at forebygging av overvekt hos barn er noe bare helsetjenesten skal jobbe med. Kommunene må prioritere dette, og så handler det også om en politisk vilje – om å bedre folkehelsen på lang sikt.
Følges videre
Doktorarbeidet til Ingun Toftemo er støttet finansielt av Allmennmedisinsk forskningsfond. Nå venter hun på klarsignal for disputas og søker om postdoc-stipend for å følge barna videre.
Foruten kvantitative studier, er planen også å gjennomføre kvalitative studier hvor etniske minoritetsforeldre intervjues og fokusgrupper med fastleger, jordmødre og barnehagelærere.
– Barna i studien har nå vært igjennom helsekontrollene i første og i tredje klasse. Det blir spennende å se om svangerskapsdiabetes hos mor slår ut på barnas kroppsmasseindeks ved denne alderen. Vi fant ikke at fire-femåringene som var eksponert for svangerskapsdiabetes hadde økt risiko for overvekt, men kanskje har de det ved 11 års alder. Men dette vet vi ikke sikkert ennå.
FAKTA/STORK Groruddalen (STORK G)
- En befolkningsbasert, multietnisk kohort-studie av 823 gravide.
- Deltakerne ble inkludert i perioden 2008-2010 ved helsestasjoner i Groruddalen i Oslo, hvor 59 prosent av befolkningen har minoritetsbakgrunn.
- I prosjektet inngår data fra tre ultralydundersøkelser under svangerskapet, data ved fødsel og fram til barnet er 3-4 måneder, data fra helsestasjoner på barnas vekt, lengde og hodeomkrets frem til fylte fire-fem år.
- Noe under halvparten av kvinnene i STORK G var førstegangsfødende. Over 85 prosent av barna fikk morsmelk 14 uker etter fødsel, og 69 prosent fikk bare morsmelk.
- Det pågår nå et prosjekt kalt STORK G2, som er en oppfølgingsstudie av mødrene i STORK G.