Veileder: Kirsti Malterud
Følgende komite bedømte arbeidet: Professor Katarina Hamberg (1. oppponent), docent Gerd Röndahl (2.opponent), professor Ole F. Norheim
Tittel på prøveforelesning var: "Hva og hvordan bør legestudenter lære om heteronormativitet, seksuell orientering og selvtillit?"
Avhandlingen finnes her.
Sammendrag
Lesbiske kvinner utgjør en seksuell minoritet i et heteronormativt samfunn som gjør homofili usynlig og annenrangs. Minoritetsstress er den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon. Stress kan påvirke helse og identitet. Det ikke er den stressende hendelsen, men hvordan individet i sin sammenheng mestrer stresset som avgjør utfallet. Eksisterende forskning tyder på at det kan oppleves særlig stressende å være lesbisk i møte med helsetjenesten. Vi ønsket derfor å utforske hvordan minoritetsstress kan oppleves blant lesbiske kvinner Norge i dag og hvilke strategier de bruker for å mestre dette på en god måte. Særlig ønsket vi å lære mer om hvordan minoritetsstress kan utspille seg i helsevesenet.
Målsettingen for denne avhandlingen er å utvikle kunnskap som kan danne grunnlag for gode helsetjenester og bedre helse for lesbiske kvinner, med særlig tanke på allmennpraksis. Vi har gjennomført tre delprosjekter basert på lesbiske kvinners erfaringer for å belyse følgende problemstillinger: 1) Hva betyr det for lesbiske kvinner at allmennlegen kjenner deres seksuelle orientering, 2) Hva slags erfaringer knyttet til seksuell orientering rapporterer norske lesbiske kvinner fra møter med helsevesenet, og 3) Hva slags strategier bruker lesbiske kvinner for å mestre utfordringer i hverdagen som følger av deres seksuelle orientering?
I delprosjekt I gjennomførte vi fokusgruppeintervju med lesbiske kvinner om når og hvorfor det er viktig å fortelle om sin seksuelle orientering til allmennlegen. Vi samlet inn data i form av internettbaserte historier til delprosjekt II og III. Empiriske data besto av 128 historier om helsetjenesteerfaringer der den lesbiske orienteringen hadde betydning (II), og 64 historier om positive mestringserfaringer i møte med utfordringer knyttet til den lesbiske orienteringen (III). Data fra alle tre delstudier ble analysert med systematisk tekstkondensering. Analysen var datadrevet og fortolket i lys av teorier om heteronormativitet (I og II) og salutogenese og mestring (III).
I delprosjekt I viste analysen at det kan være viktig å fortelle om sin lesbiske orientering til allmennlegen for å kunne være seg selv og kunne kommunisere fritt, og det kan være relevant for den medisinske problemstillingen. Deltakernes erfaringer danner grunnlag for kunnskap om hvordan leger kan støtte opp om komme-ut-prosessen for lesbiske pasienter. Delprosjekt II presenterer et vidt spekter av ulike erfaringer blant lesbiske kvinner i møte med helsepersonell. Analysen konkluderer med at helsepersonell trenger en vedvarende bevissthet om at ikke alle pasienter er heterofile, en positiv holdning til lesbisk orientering og kunnskap om lesbiskspesifikke helseforhold for å gi helsetjenester av god kvalitet til lesbiske pasienter. Utfordringene som deltakerne beskrev i delprosjekt III handlet om å komme ut med sin seksuelle orientering eller ikke, hvordan opplyse andre om dette, å møte nedsettende uttalelser eller handlinger og å forholde seg til homonegativitet i familien og i andre viktige relasjoner. Positive mestringserfaringer omfattet åpenhet om den lesbiske orienteringen, måten det lesbiske gjøres kjent på og å bevare verdighet i møte med fordommer. Verdighet kunne opprettholdes ved å argumentere for respekt eller kreve sin rett, eller ved å forsterke tanker og følelser om at det er bra å være lesbisk. Analysen viste at det vi har kalt lesbisk selvtillit - en personlig overbevisning om at lesbisk orientering er like god og naturlig som heterofil orientering - kan være grunnleggende for å utøve den positive mestringen.
Avhandlingen presenterer følgende hovedfunn: Lesbiske kvinner må hele tiden forholde seg til hvordan de vil fremstille seg selv som lesbiske. Åpenhetskompetanse kan bedre lesbiske kvinners mestring av minoritetsstress vedrørende åpenhet. Lesbiske kvinner må hele tiden motta og forholde seg til omverdenens reaksjoner. Verdighet kan bevares i alle situasjoner ved å opprettholde og kommunisere lesbisk selvtillit. Også i dagens Norge opplever lesbiske kvinner minoritetsstress som gir utfordringer i forhold til mestring. Lesbisk selvtillit kan styrke kvinnenes motstandskraft mot minoritetsstress.
Artikler
1. Bjorkman M, Malterud K. Being lesbian – does the doctor need to know? A qualitative study about the significance of disclosure in general practice. Scand J Prim Health Care 2007; 25:58–62.
2. Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women's experiences with health care. A qualitative study. Scand J Prim Health Care 2009;27(4):238-43.
3. Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women coping with challenges of minority stress. A qualitative study. Scand J Public Health 2012;40(3):239-44.