Metoder: Tverrsnittsstudie (Studie 1), semistrukturerte fokusgruppeintervjuer (Studie 2) og individuelle intervjuer (Studie 3). Spørreundersøkelsen inkluderte 2178 pasienter på norske fastlegeventerom. Dataene fra undersøkelsen ble analysert med regresjonsmodeller. Atten fastleger deltok i fokusgruppeintervjuene. Atten pasienter som hadde snakket med fastlegen om parforholdet ga individuelle intervjuer. Data fra begge intervjustudiene ble analysert tematisk ved bruk av systematisk tekstkondensering.
Resultater: En av fire pasienter hadde snakket med fastlegen om parforholdet, og en av tre ønsket å snakke med fastlegen om samlivsproblemer. Faktorer som skilsmisseerfaringer, lav selvvurdert helse, en opplevelse av at parforholdet påvirker helsen og lavere tilfredshet i parforholdet var vanlig blant disse pasientene. Dataene viser at 46,4% (n=1421) mente fastleger burde interessere seg for pasientenes samlivserfaringer. Fastlegene brukte pragmatisk case finding når det dukket opp gode anledninger til å snakke om parforholdet. De opplevde konseptuell- og rolleforvirring, men brukte profesjonell kompetanse og personlige erfaringer i samtalene. Samlivsproblemer kunne noen ganger forklare kliniske plager. Noen fastleger stilte spørsmål ved om samlivsproblemer strengt tatt er medisinske, mens andre tilbød individuell støtteterapi. Legene fremhevet at individfokusert støtte kan lede til en konsolidering av den ene partnerens synspunkt, heller enn å utfordre pasientens posisjon.
Pasientene satte pris på at fastlegene hadde oversikt over mulige hjelpetiltak, snakket om «elefanten i rommet», og fungerte som et biomedisinsk kompetent livsvitne. De verdsatte en biopsykososial tilnærming og var takknemlige for å få støtte samtidig som de ble utfordret til selv å ta ansvar for situasjonen. Kontinuitet i lege-pasient-forholdet var avgjørende for å kunne snakke om samlivsproblemer i fastlegekonsultasjonene. Konklusjon: Samlivsproblemer kommer ofte opp i fastlegekonsultasjoner, og fastlegene inntar en støttende rolle. Det er imidlertid noen fallgruver fastlegene må unngå når de snakker med pasienter om samlivsspørsmål. Fastleger er i en god posisjon til å snakke med pasientene om samlivsproblemer før problemene blir for store. Slike problemer kan håndteres med tidlige intervensjoner som kan bidra til positive endringer i parforhold.