Nytt prosjekt anbefaler målrettet hjertescreening av idrettsutøvere i Norge

Når unge, friske idrettsutøvere faller om på banen, stiller både fagfolk og publikum det samme spørsmålet: Kunne det vært oppdaget før? Et nytt prosjekt fra Norsk Cardiologisk Selskap gir et svar på hvordan Norge bør møte denne bekymringen: Ikke med generell hjertescreening av alle idrettsutøvere, men med målrettet screening av utøvere med forhøyet risiko. Prosjektet, finansiert av Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, peker nå ut en mer presis og trygg vei videre for norsk idrett.
Kvinne som løper og pulsstrek som bakgrunn. Illustrasjon: Istockphoto.com/libre de droit

Behovet for en målrettet norsk modell

Norsk Cardiologisk Selskap har de siste årene arbeidet med et viktig spørsmål innen idrettsmedisin og pasientsikkerhet: Hvordan kan Norge best organisere hjertescreening av idrettsutøvere på en faglig forsvarlig og praktisk gjennomførbar måte? Prosjektet har vurdert dagens kunnskapsstatus og internasjonale erfaringer for å etablere et tydeligere grunnlag for norsk praksis. Resultatene ble presentert i en kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforening 3. juni 2025.

Bakgrunnen for arbeidet er den vedvarende bekymringen for plutselig, uventet hjertestans hos unge idrettsutøvere. Selv om slike hendelser er sjeldne, får de stor oppmerksomhet, og debatten om screening har lenge vært preget av både faglig uenighet og manglende konsensus. Prosjektet tok derfor sikte på å samle og strukturere kunnskapen som finnes, samtidig som ulike modeller ble vurdert for å ivareta både utøvernes trygghet og idrettens behov.

Gjennom litteraturgjennomgang, faglige drøftelser, dialog med internasjonale eksperter og deltagelse på relevante kongresser, kom prosjektet frem til en tydelig anbefaling: Norge bør ikke innføre generell hjertescreening av alle idrettsutøvere. I stedet bør screening målrettes mot grupper med høyere risiko. Dette gjelder særlig toppidrettsutøvere med svært høy treningsbelastning, spesielt innen idretter som fotball og landeveissykling, der internasjonal forskning viser økt risiko for hjerterelaterte hendelser. Forskning viser også at utøvere med afroamerikansk bakgrunn har høyere forekomst av enkelte arvelige hjertesykdommer, noe som tilsier behov for tettere oppfølging.

Prosjektet understreker at helsepersonell må ha lav terskel for videre utredning dersom utøvere opplever symptomer som brystsmerter, svimmelhet eller besvimelse under fysisk aktivitet, eller dersom det finnes familiær belastning med hjertesykdom eller plutselig død. Slik symptomatisk vurdering er helt sentral, uavhengig av idrettsnivå.

Behov for nasjonal koordinering og trygg gjennomføring

Et vesentlig funn i prosjektet er at Norge mangler en nasjonal struktur for hvordan målrettet hjertescreening skal gjennomføres. I dag varierer praksis mellom regioner og idrettsmiljøer, noe som kan skape ulik tilgang, utrygghet og i verste fall uheldige vurderinger. Norsk Cardiologisk Selskap har derfor tatt initiativ til å utvikle en nasjonal veileder for hjertescreening av idrettsutøvere – et arbeid prosjektet støtter som et nødvendig skritt mot mer enhetlig og faglig trygg praksis.

I denne sammenhengen er det også viktig at screening ikke gjennomføres på en måte som skaper unødvendig bekymring eller fører til uberettiget utestengelse fra idrett. Målet er å beskytte utøverne – ikke begrense dem. Prosjektet vektlegger derfor at screening alltid må være faglig forsvarlig, individuelt vurdert og godt integrert med idrettsmedisinsk kompetanse.

Prosjektet er finansiert av Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.