Bakgrunn: Behov for nye løsninger
Lav helsekompetanse er en betydelig utfordring. Pasienter som ikke finner, forstår eller bruker helseinformasjon effektivt har økt risiko for dårligere helse og større behov for helsetjenester. Tiltak som øker helsekompetansen kan bidra til å bedre prioriteringer og ressursutnyttelse i allmennpraksis.
Venterommet har tradisjonelt vært sett på som en arena for pasientrettet informasjon, men tidligere forskning viser at materiell i papirform ofte blir liggende urørt. Podkastformatet, som stadig øker i popularitet, kan potensielt skape større engasjement og være lett tilgjengelig både på og utenfor legekontoret. Dette prosjektet undersøkte derfor om korte, målrettede podkastepisoder tilgjengelige via QR-koder kunne føre til økt bruk av helseinformasjon sammenlignet med tradisjonelle brosjyrer.
Metode: 60 episoder distribuert på 88 legesenter
Fra april 2024 til april 2025 ble det plassert ut plastkort med QR‑koder organisert i små vifter på 88 legesenter over hele landet. Disse legesentrene hadde samlet 456 000 listepasienter, og dermed et betydelig potensial for å teste rekkevidden av et moderne informasjonstiltak.
QR-kodene ledet til tre sett med podkastepisoder – totalt 60 episoder. For hver episode ble antall avspillinger registrert og deretter justert for øvrig lytting på podkasten, slik at man kunne isolere effekten av nettopp QR-skanningene på venterommet.
Funn: Korte episoder fungerer best – men venterommet slår ikke gjennom
Prosjektets viktigste funn er todelt:
1. Korte episoder engasjerer mest
Podkastepisoder på 2–5 minutter ble betydelig oftere avspilt enn lengre episoder. Pasienter som valgte å lytte, foretrakk altså rask og fokusert informasjon – i tråd med tidligere studier på oppmerksomhetsspenn og mediekonsum.
2. Venterommet er trolig ikke en effektiv kanal for helseinformasjon
Til tross for det moderne formatet viste studien, i likhet med tidligere forskning, at informasjonsmateriell på venterom brukes lite – også når informasjonen er digital, oppdatert og lett tilgjengelig.
Selv om podkastformatet reduserer svinn og har potensial til å bli lyttet til også etter konsultasjonen, understøtter funnene at venterommet generelt har begrenset effekt som kanal for å øke helsekompetanse.
Diskusjon: Veien videre
Resultatene fra KVALLM-prosjektet reiser viktige spørsmål om hvordan vi best når pasienter med helseinformasjon. Selv om podkastene ikke ble brukt i stor utstrekning fra venterommet, peker prosjektet på noen interessante retninger:
- Kort, presis og målrettet informasjon fungerer bedre enn omfattende formater.
- Podkast kan ha større potensial dersom innholdet distribueres andre steder enn i venterommet, for eksempel via helsenorge.no, SMS-lenker etter konsultasjoner eller i behandlingsforløp der pasienten aktivt søker informasjon.
- Venterommet må trolig suppleres eller erstattes av kanaler der pasienter er mer motiverte for innhold.
Prosjektet viser også at innovasjon innen pasientinformasjon krever både nytenkning og testing av alternative formater – også når resultatene utfordrer etablerte antakelser.
Formidling
Prosjektets resultater publiseres i Utposten nr. 7, med utsendelse 8. desember og nettpublisering 11. desember på Utposten.no.
En egen podkastepisode i KVALLM-podkasten publiseres 14. desember, og vil utdype funn og erfaringer fra prosjektet.
Konklusjon
Podkast som format har flere fordeler – det er moderne, fleksibelt og ressursbesparende. Likevel viser denne studien at venterommet fortsatt er en utfordrende arena for å nå ut med helseinformasjon. For å lykkes med å styrke helsekompetansen i befolkningen må vi sannsynligvis finne nye måter å distribuere innhold på, og utvikle strategier som møter pasientene der de faktisk etterspør kunnskap.
Prosjektet er finansiert av Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.