Prosjektet var finansiert av Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og inngikk i det bredere ProFrail-arbeidet, som skal redusere overbehandling og styrke pasientsentrerte tjenester.
Bakgrunn: Samhandling med utfordringer
Kommunikasjonen mellom fastleger og hjemmetjenesten skjer i hovedsak gjennom PLO‑meldinger og telefon. Dette fører ofte til forsinkelser, doble henvendelser og uklare ansvarsforhold. Fastleger mottar 10–20 PLO‑meldinger daglig, og hjemmetjenesten mangler faste møtepunkter for koordinering. I komplekse situasjoner involveres ofte legevakt, som ikke alltid har tilgang til nødvendig journalinformasjon.
Nasjonale planer peker samtidig på behovet for mer digital samhandling.
Gjennomføring av piloten
Pilotperioden var fra 1. mai til 30. november 2025 ved Filten serviceboliger, som har 48 boliger og mange pasienter med komplekse behov. Før oppstart hadde avdelingen lite erfaring med videomøter.
Tiltakene i piloten bestod av tre hovedgrep:
1. Rutiner og tekstbank
Det ble utarbeidet en detaljert rutine for forespørsler, gjennomføring og dokumentasjon av videomøter. En tekstbank i Gerica gav struktur i kommunikasjonen og sikret tydeligere forespørsler.
2. Opplæring og støtte
Fem sykepleiere fikk opplæring på stedet, og kommunen laget en instruksjonsvideo. Arbeidsgruppen fulgte opp løpende og bistod i både tekniske og faglige avklaringer.
3. Praktisk tilrettelegging
Det ble klargjort utstyr, opprettet møterom i Join og hengt opp informasjon og påminnelser om bruken av videomøter.
Resultater: Videomøter gjennomføres – men krever struktur
I perioden ble det forespurt 23 videomøter, hvorav 8 ble gjennomført. Fastlegers fravær, manglende respons og tidspress var de vanligste årsakene til uteblitte møter.
PLO-meldingene økte generelt i perioden, og pilotavdelingen mottok totalt 1107 meldinger fra fastleger og 2527 meldinger totalt.
Temaene som oftest ble tatt opp, inkluderte legemiddelgjennomganger, smerteproblematikk eller palliative planer og tiltak for å forhindre innleggelse.
Selv om antall videomøter var moderat, var erfaringene fra gjennomførte møter svært positive: både fastleger og sykepleiere opplevde at møtene ga bedre avklaringer, tryggere faglige beslutninger og mer helhetlige pasientplaner.
Erfaringer: Dette fungerte – og dette var krevende
Prosjektet avdekket fem sentrale erfaringer:
- Tydelige forespørsler fungerte best
Bruk av tekstbanken økte sannsynligheten for at fastleger svarte og deltok. - Arbeidslister hindret gjennomføring
Videomøter er ikke en del av hjemmetjenestens planlagte aktiviteter og gir ikke ATA‑tid, noe som gjorde dem vanskelige å prioritere. - Verktøyet ble lett oversett
Manglende synlighet i EPJ førte til at ansatte noen ganger glemte planlagte møter. - Møtene gav reell merverdi
Flere av møtene ville ikke blitt gjennomført uten videoløsningen. - Opplæring og støtte var nødvendig
Gjentatte besøk, teknisk bistand og praktiske avklaringer var avgjørende for at løsningen ble tatt i bruk.
Vurdering: En enkel løsning med stort potensial
Arbeidsgruppen vurderer Join som en brukervennlig, rimelig og robust videoløsning. Den krever lite teknisk utstyr og bygger videre på digitale ferdigheter mange ansatte allerede har.
Samtidig peker prosjektet på noen strukturelle utfordringer:
- PLO-meldinger er tidkrevende og ofte dårlig egnet for kompleks dialog.
- Hjemmetjenesten mangler systemstøtte tilsvarende timebok og integrert video, slik spesialisthelsetjenesten har i DIPS.
- Møter må anerkjennes som en del av helsehjelpen (jfr. Helsepersonelloven §3), ikke som et forstyrrende element i arbeidsdagen.
En særlig viktig faktor var ledelsesstøtte: motiverte ledere som gir rom for endring, er avgjørende for å lykkes.
Konklusjon: Videomøter bør rulles ut bredt
Piloten viser at videomøter har tydelig nytteverdi for rundt 10–15 % av pasientene, særlig:
- pasienter med omfattende legemiddellister
- pasienter med gjentatte innleggelser
- pasienter som ikke kan møte fastlegen fysisk
Arbeidsgruppen anbefaler at videomøter rulles bredt ut i Drammen kommune, og at kommunen videreutvikler systemstøtte og rutiner for å gjøre det enklere å gjennomføre slike møter i en hektisk arbeidshverdag.
Prosjektet er finansiert av Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.