Støttekollegaordningen er Legeforeningens landsomfattende hjelpeordning for leger eller medisinstudenter som trenger en fortrolig samtale med – eller vil søke råd hos – en erfaren kollega. Støttekollegene har sagt seg villige til å være en slik hjelper.
Støttekolleger gir ikke behandling, skriver ikke sykmelding, resept eller henvisninger. Hvis den som søker hjelp trenger denne type hjelp, blir støttekollegaen behandlende lege etter Helsepersonelloven og rollene som pasient og lege må tydeliggjøres og defineres.
Støttekolleger er Legeforeningens tillitsvalgte i fylkene, og er oppnevnt til å ha støttekollegarollen for dem som trenger slik støtte.
All kontakt med støttekollegaen er fortrolig, og journalføres ikke. Støttekollegaen kan skrive notater til eget bruk som hukommelsesstøtte, de må oppbevares forsvarlig og destrueres etter at kontakten er avsluttet.
Ja. Ordningen finansieres av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Etter regler fastsatt av Legeforeningen får støttekollegene honorar for samtalen. For den støttesøkende legen er tilbudet gratis.
På Legeforeningens hjemmeside (www.legeforeningen.no) er det en lenke til «Legehelse». Den fører til sidene til Utvalg for legehelse, der det igjen er lenker til alle fylkene. Når man klikker på sitt fylke, står navn, arbeidssted og kontaktdetaljer (e-postadresse, mobilnummer) til støttekollegene i det aktuelle fylket oppført.
Det er opp til dem som skal ha kontakten, å bestemme tid og sted for samtalen. Den kan legges til et annet sted enn kontoret, man kan gå en tur sammen, eller velge et annet møtested.
Ordningen omfatter 1–3 samtaler. Etter dette bør situasjonen være avklart, slik at man kan summere opp. Enten er disse samtalene løsningen, eller man bør kunne peke på ev. vei videre. Den støttesøkende legen kan anbefales å søke behandling, søke hjelp hos tillitsvalgte osv. Unntaksvis kan en fjerde samtale faktureres til Legeforeningen, med det må da foreligge en særskilt begrunnelse for dette.
All kontakt med støttekollegaen er fortrolig, og journalføres ikke. Støttekollegaen kan skrive notater til eget bruk som hukommelsesstøtte, de må oppbevares forsvarlig og destrueres etter at kontakten er avsluttet, eller gis til den som søker råd etter at kontakten er avsluttet.
Ja, hvis det er snakk om lang reisevei, eller hvis andre omstendigheter gjør det mest praktisk å ha samtalen via telefon. Støttekollegaen kan få refusjon av Legeforeningen for en telefonsamtale som er av slik art, på lik linje med en støttekollegasamtale som finner sted ansikt til ansikt.
Ja. Men da opphører støttekollegarollen, og legen blir behandler og arbeider underlagt Helsepersonelloven.
Det er ingen spesielle tema som er inkludert eller utelukket. Kriteriet er at situasjonen oppleves som vanskelig og personlig belastende. Dette kan være konflikter eller andre problemer på jobben, private problemer (samliv, barn), egen sykdom eller sykdom i familien, tilsynssaker/klagesaker, negativ omtale i pressen, utbrenthet, vanskelige valg, dvs. alt som gjør at man kan trenge en fortrolig samtale med en erfaren, lyttende kollega.
Utvalg for legehelse er oppnevnt av sentralstyret i Legeforeningen, og er et rådgivende utvalg for sentralstyret. Utvalget leder og koordinerer støttekollega- og lege-for-lege-ordningen. Utvalget er ansvarlig for å arrangere årlige samlinger for støttekolleger.
Ressurssenteret Villa Sana er lokalisert på Modum Bad. Senteret er finansiert av SOP, og tilbyr kursopphold for leger som trenger en tenkepause og distanse til de påkjenninger som legelivet gir. Villa Sana er ikke en helseinstitusjon. Senteret tilbyr også veiledningssamtaler av én dags varighet.
Legene i lege-for-lege-ordningen har sagt seg villig til å ta imot kolleger som pasienter i sin egen praksis. Lege-leger er øvet i å ha leger som pasienter. Det er ikke en forutsetning at man står på vedkommendes liste for å få behandling. Legen som søker, definerer seg som pasient i konsultasjonen.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding