Legeforeningen.no ble lansert i 1995, men er ikke indeksert av internettarkivet Wayback Machine før 1996. Lenger ned kan du se tilbake på ulike digitale avtrykk fra foreningen. Skjermbilder er hentet fra Wayback Machine.
1990-tallet
Fra og med slutten av 1996 hadde nettsidene både diskusjonsforum og gjestebok. Diskusjonsforumet var forbeholdt medlemmer som måtte logge inn med brukernavn og passord. Gjesteboka var åpen for alle som ønsket å legge inn meldinger. Meldingene handlet om alt fra spørsmål om brukernavn og passord til diskusjonsforumet til gratulasjoner med nettside og innspill til hvordan innholdet kunne bli mer relevant.
Den nå pensjonerte legen Arnt Ole Ree fra Sandefjord var en av dem som la inn en hilsen i slutten av 1996.
Foreningsleddene gjør sin digitale entré
Ikke lenge etter moderforeningen, lanserte enkelte av foreningsleddene egne nettsider. Yrkesforeningene var først ute. Lokalforeningene, studentforeningen og de fagmedisinske foreningene kom litt senere. En av årsakene til at yrkesforeningene var den aksen som først hadde behov for egne hjemmesider, var at de ønsket å ha kontroll på avtalene og avtaleverket.
– Det var kjempeviktig at vi kunne dele informasjon om forhandlinger med de tillitsvalgte, sier Lars Eikvar. Han satt i lønnsutvalget på midten av 90-tallet og var senere sentralstyremedlem og leder av Norsk overlegeforening fra 2002 til 2006.
På 90-tallet het de nåværende fagmedisinske foreningene spesialforeninger. Etter årtusenskiftet ble det bestemt at hver eneste spesialitet skulle ha en fagmedisinsk forening. Da ble det mer standardisert innhold og struktur også på informasjonen som de fagmedisinske foreningene hadde på hjemmesidene.
En forløper til metodebok
På 1990-tallet tok Lars Aabakken initiativ til et prosjekt som skulle vise seg å bli en milepæl i utviklingen av faglige veiledere og metodebøker i norsk helsevesen. Da han kom til Ullevål sykehus som ung lege, oppdaget han et betydelig behov: Turnuslegene manglet tilgang til en praktisk og oppdatert håndbok – en metodebok som kunne gi svar på hvordan ting faktisk ble gjort i klinisk praksis. Spørsmålet han stilte var enkelt, men viktig: "Hvor er ‘Slik gjør vi det her’-boka?"
Aabakken forsto tidlig at løsningen ikke bare lå i å lage en bok, men i å gjøre den tilgjengelig digitalt. På en tid da internett fortsatt var i sin spede begynnelse, så han potensialet i å publisere faglig innhold elektronisk. Han tok med seg denne innsikten fra sin turnustid og startet arbeidet med å utvikle en nettbasert metodebok på Legeforeningens nettsider. Et banebrytende initiativ som la grunnlaget for dagens digitale fagressurser.
Dette prosjektet, ofte omtalt som Aabakken-prosjektet, var en forløper til det som i dag er en nasjonal satsing på Sunnsofts metodebøker.
Lars Aabakken ble i oktober tildelt UEGW sin Lifetime Achievement Award for 2025.
Tjenester på 90-tallet
På slutten av 90-tallet hadde sidene en venstremeny med pekere til organisasjonsstrukturen. Både utdanningsfond og legestatistikk var fremhevede tjenester i den vertikale menyen. Sidemenyen var akkompagnert av en horisontal toppmeny med lenker til kurs, avtaleverk og diskusjonsforum. Nyheter var på forsiden både i 1996 og 1998 med lenke til nyhetsarkiv.
2000-tallet
Etter millenniumsskiftet skiftet også nettsidenes header og navigasjonsmeny farge fra gul til grønn. Nettsidene ble supplert med målgrupperettede menypunkter som "Medlemsinformasjon", "Legenes hus", "For pressen" og "Studenter". I 2002 kom det en ny layout på nettsidene med rød header og en blå horisontal toppmeny, støttet av en venstremeny på hvit bakgrunn. Sentrum av skjermbildet var kledd med nyheter fra foreningen og Tidsskriftet. Annonser og temasider var å finne på høyre side. Utdanning og kurs hadde en sentral plassering i denne versjonen.
Legeforeningen entret 2005 med nok et nytt design bestående av fire søkefelt over hverandre. Fra forsiden kunne medlemmene søke i legeforeningen.no, underforeningene, Tidsskriftet og kurskatalogen. I denne utgaven var nyheter fra underforeningene på plass på front sammen med menyvalg som "Adresseendring", "Oppslagstavle", "Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP)", "Jus, avtaler og arbeidsforhold" og "Spesialiteter".
På 2000-tallet var dessuten nettsidene en viktig kanal i forbindelse med streiker.
I 2008 var det duket for nok et redesign og omstrukturering av innhold. I denne perioden måtte medlemmene logge på et annet sted for å få tilgang til sin medlemsinformasjon, diskusjoner og annet.
2010-tallet
2011-utgaven av legeforeningen.no var prydet med en 125 årsjubileum-logo. I 2011/2012 ble Min side-funksjonene flyttet inn på legeforeningen.no. Noe annet som var nytt, var åpne emnesider for blant annet alle spesialitetene. Her kunne medlemmene følge nyhetsstrømmene fra legeforeningen.no og tidsskriftet.no. En ny medlemsportal hvor alle medlemmer kunne sende meldinger til hverandre og lage egne grupper så dagens lys i 2012. Mens nettredaktørene jobbet dugnad for å publisere sider, ble muligheten til å sende meldinger til medlemmer via nettsidene meget populær-
I 2013 var dags for å restrukturere innholdet og presentere dette i ny drakt. I denne utgaven gikk foreningen vekk fra den tradisjonelle venstremenyen. Utgavens kjennetegn var at den røde headeren hadde et svart bånd der medlemmene kunne logge inn. Under den røde headeren var det en vertikal toppmeny og under denne igjen en pil som symboliserte en nedtrekksmeny. Denne versjonen av nettsidene var meget nyhetsdrevet, preget av siste nytt fra både moderforeningen og foreningsleddene. Sidene hadde elementet «slideshow» på front. Dette er en bildekarusell bestående av en serie med bilder som vises etter hverandre. Både kalender og kurskatalogen hadde en sentral posisjon som viktige tjenester for medlemmene.
I 2018 skiftet nettsidenes header og footer farge fra rød til svart. Samtidig begynte arbeidet med å flytte innhold fra gammel til ny publiseringløsning. Inkludert i arbeidet var å flytte samtlige foreningsledd og faglige veiledere til ny server og fjerne utdatert informasjon.
2020-tallet
Paralelt med at alle sider var på plass på nye legeforeningen.no i starten av 2020, startet jobben med å lære opp nettredaktørene i den nye publiseringsløsingen.I kjølvannet av koronavirusutbruddet i mars 2020, meldte behovet seg for en egen temaside med egen spørsmål og svar-seksjon til ansatte leger, næringsdrivende leger, kommuneoverleger. Nettsidene ble brukt som selvbetjeningskanal for leger som hadde spørsmål om alt fra smittefare, tilrettelegging og omplassering til spesialistutdanning, -godkjenning, kurs og resertifisering. Temasidene ble også brukt til å fronte nyhetssaker om temaet samt underveisrapport. Formålet med rapporten var å sikre at Norge ikke står uforberedt i møte ved neste helsekrise. Videre spilte særlig de fagmedisinske foreningene sine nettsider en stor rolle under pandemien. Mange av foreningene lagde anbefalinger som ble lenket til fra media, kommuner og sykehus. Norsk barnelegeforening lagde veiledende råd for deltagelse på skole og i barnehage for barn med kronisk sykdom og risiko for covid-19. Fagspesialister fra revmatologi, gastromedisin, hudsykdommer, nevrologi og infeksjonsmedisin utarbeidet en felles anbefaling om hvilke pasienter på immundempende behandling som burde få en tredje vaksine mot covid-19.
I oktober samme år ble informasjonskanalen brukt til å informere om streik etter at meklingen om særavtalen, som regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforholdene for nyutdannede leger, brøt sammen 15. oktober.
I 2022 ble en temaside brukt til å informere medlemmer om blåreseptsaken. Legeforeningen fikk gjennomslag for at det ikke vil bli skrevet ut bøter til leger etter den nye gebyrordningen.
I mars 2023 kom nettsidene i sin nyeste drakt.