Saksdokumenter

Sak 16 – Forslag om opprettelse av kompetanseområde i traumekirurgi

På bakgrunn av vedtak fattet av landsstyret i 2009 om opprettelse av kompetanseområder i tillegg til de formelle spesialitetene, foreslo Norsk kirurgisk forening (NKF) i 2012 opprettelse av et kompetanseområde i traumekirurgi. Behandling av forslaget ble utsatt grunnet myndighetenes innføring av ny ordning for spesialistutdanning av leger, med samtidig omlegging av spesialitetsstrukturen.
16. mai 2022

Etter innføringen av den nye ordningen for spesialistutdanningen i 2019 behandlet styret i NKF saken på ny. NKFs vurdering var at traumekirurgien fortsatt ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og opprettholdt derfor sitt forslag om opprettelse av et kompetanseområde i traumekirurgi.

Fagstyret nedsatte våren 2021 en arbeidsgruppe for å ferdigstille en utredningsrapport om kompetanseområde i traumekirurgi. Arbeidsgruppen besto av representanter for de berørte fagmiljøene i generell kirurgi, gastrokirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi, barnekirurgi og urologi.

Arbeidsgruppens rapport ble behandlet i fagstyret i november 2021, og oversendt sentralstyret med anbefaling om forberedelse til landsstyresak. Saken ble ved sentralstyrets vedtak 18. januar 2022 sendt på høring i Legeforeningens organer.

Arbeidsgruppen har følgende forslag til utdanningskrav for kompetanseområdet:

  • Godkjent spesialist i en av følgende kirurgisk spesialiteter:
    Barnekirurgi, gastrokirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi eller urologi.
  • Tjenestekrav
    18 måneder relevant tjeneste. (Relevant tjeneste er definert i rapporten.)
    Ved redusert stillingsprosent må tiden forlenges slik at tjenesten i sum oppfyller minstekravet.
  • Kurs
    Obligatoriske kurs: 75 timer, spesifisert.
    Valgfrie kurs/kongresser: 100 timer innen relevante fagområder.
  • Praktiske ferdigheter
    Forslag til traumekirurgisk prosedyreliste er utarbeidet.
  • Teoretisk kunnskap
    Forslag til sjekkliste for dokumentasjon vil bli utarbeidet.

 

Høring

­­­I brevet til høringsinstansene var det bedt om uttalelse på følgende:

  • Forslag om opprettelse av kompetanseområde i traumekirurgi
  • Forslaget til regler for godkjenning

Ved høringsfristens utløp var det innkommet 14 høringsuttalelser. 12 høringsinstanser støtter det foreliggende forslaget, 8 av disse har avgitt utdypende kommentarer. 3 høringsinstanser ønsker at kompetanseområdet kunne vært bredere, ved å omfatte mer av behandlingsforløpet og dermed inkludere flere spesialiteter utover de kirurgiske.

  • Høringssvar som uttrykker støtte uten ytterligere kommentarer

Høringssvarene fra Norsk endokrinologisk forening, Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi, Norsk kirurgisk forening og Telemark legeforening støtter utkastet til kompetanseområde uten ytterligere kommentarer.

  • Kommentarer knyttet til forslag om opprettelse av kompetanseområde i traumekirurgi

Allmennlegeforeningen ser behovet for kompetanseområder, og vurderer at forslaget om kompetanseområde i traumekirurgi oppfyller kravene i definisjonen fra vedtaket i 2009. Foreningen er opptatt av at en slik kompetansesatsing bør bidra til bedre tjenester til alle landets innbyggere uavhengig av geografi.

Hedmark legeforening skriver at forslaget om opprettelse av kompetanseområde i traumekirurgi støttes på grunnlag av økt kvalitet og sikkerhet i behandlingen av traumepasienter. Foreningen kommenterer at spesialiteter innen nevrokirurgi, ortopedi og ikke minst plastikkirurgi er sentrale i skadebehandlingen av multitraumepasienter.  Det er veldig viktig at riktig spesialitet blir involvert på et tidlig tidspunkt. Blant annet er de første timene tidskritiske ved vurdering av større brannskader og er avgjørende for type behandling.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter opprettelsen, og mener de sentrale kriteriene for et kompetanseområde er oppfylt. Foreningen vurderer at det synes hensiktsmessig å ha et eget kompetanseområde i traumekirurgi, ettersom det griper over en rekke kirurgiske spesialiteter der fagområdet ikke er tilstrekkelig dekket innenfor det enkelte spesialiseringsløp. Et kompetanseområde vil sikre breddekompetansen som kreves i akuttfasen hos kritisk skadde pasienter og som ikke nødvendigvis er ivaretatt i dagens høyspesialiserte kirurgiske virksomhet.

NFA støtter generelt etableringer av kompetanseområder for sentrale deler av helsetjenesten som griper over flere spesialiteter. Dette sikrer, systematiserer, dokumenterer og gir anerkjennelse for viktig tilleggskompetanse utover den ordinære spesialiseringen. NFA løfter frem at det er positive erfaringer med kompetanseområdet i alders- og sykehjemsmedisin.

Norsk forening for palliativ medisin skriver at fagområdet ser ut til å passe godt inn i den beskrevne strukturen for kompetanseområder. Det påpekes at mål og hensikt er knyttet til den nasjonale traumeplanen som er gjeldende for fagområdet. Foreningen mener at en svært viktig faktor, som taler for opprettelse, er at fagområdet selv, traumekirurgene utover i landet, ser ut til å mene at dette er noe de ønsker å jobbe for og har stått fast ved etter flere år med omarbeiding av hele spesialiststrukturen og alt som har fulgt med den prosessen. Foreningen påpeker også at et slikt kompetanseområde kan bidra til høykompetente og samtidig effektive tjenester til befolkningen i hele landet.

Norsk overlegeforening støtter tanken om å ha et kompetanseområde innen traumebehandling. Foreningen påpeker at Norge er et langstrakt land med betydelige forskjeller i akutt- og traumebehandling. Avstanden til større traumesentra er i noen tilfeller veldig stor. Et kompetanseområde i traumebehandling eller traumatologi vil kunne sikre bedre helsetjenester til pasienter i hele landet, samtidig som det vil skape et større miljø som sikrer rekruttering og kompetanseheving til området.

Overlegeforeningen peker på at noen av de utfordringene traumebehandling gir, utover kvaliteten på den akutte kirurgien, er samhandling på tvers av spesialiteter i dagene som følger, samt rehabilitering over litt lengre tidsperspektiv. Overlegeforeningen vurderer et kompetanseområde i traumebehandling som ikke bare omfattet de kirurgiske spesialitetene som ligger i denne høringen, men også inkluderer andre relevante spesialiteter, som en alternativ mulighet for et slikt kompetanseområde. Foreningen påpeker at mye av traumebehandlingen i Norge også innbefatter ytterligere spesialiteter enn i dette forslaget, selv ved de sentrale traumesentrene. Overlegeforeningen mener det kanskje er en mulighet for at flere relevante spesialiteter ser på hele forløpet sammen, slik at det ikke bare er den akutte kirurgien som får et kompetanseområde, men hele forløpet for den traumatiserte pasient.

Yngre legers forening (Ylf) uttaler at de overordnet er positive til et kompetanseområde i traumatologi for å sikre en koordinert tilnærming til traumepasienten. Basert på intensjonen med kompetanseområder skulle foreningen ønsket at utvalget som har utarbeidet rapporten hadde gått bredere ut enn til akuttkirurgien, og inkludert andre spesialiteter som deltar i behandlingen av traume for å sikre en multidisiplinær tilnærming til traumepasienten, herunder ortopedi, anestesi, og fysikalskmedisin/rehabilitering. Foreningen  vurderer at dette virkelig kunne gi et løft til både akuttbehandling og oppfølging av traumepasienten. Yngre legers forening er positive til opprettelse av et kompetanseområde, men skulle ønske seg «mer», altså et kompetanseområde som går bredere ut i tilnærmingen til traumepasienten.

Norsk ortopedisk forening uttaler at intensjonen om innføring av kompetanseområde i traumekirurgi i utgangspunktet er god, når det innledningsvis i rapporten blir påpekt at "..rigide skiller mellom de kirurgiske spesialitetene medfører en fragmentert/lite koordinert tilnærming til traumepasienten". Foreningen kommenterer imidlertid at det utover i rapporten blir mer og mer klart at dette er et forslag om å heve kompetansen for nødkirurgiprosedyrer og ikke nødvendigvis behandling av hele behandlingsforløpet for traumepasienten. Norsk ortopedisk foreningen fremholder at ortopedisk traumekirurgi er det desidert største området innen traumekirurgi, og svært viktig del av mottak og behandling av traumatiserte.

Foreningen påpeker at fravær av ortopedisk kirurgi som del av kompetanseområdet beskrevet i rapporten, understreker at forslaget i realiteten beskriver et kompetanseområde i nødkirurgi mer enn traumekirurgi. Det vurderes at rapporten omfatter kompetanseheving innen livreddende kirurgi som foregår innen det første døgnet etter innkomst, og ikke videre oppfølging av traumepasienten. Det påpekes også at et annet område som naturlig hører inn under fagfeltet traumekirurgi, rehabilitering og fysikalsk medisin, ikke er nevnt i rapporten.

Foreningen oppsummerer med at om siktemålet er å heve kompetansen for livreddende nødkirurgi for traumepasienten, oppfatter de rapporten som adekvat og prosessen støttes. Om siktemålet er å heve kompetansen for hele det traumekirurgiske fagområdet, inklusive videre oppfølging etter at livet er berget, er rapporten ikke tilstrekkelig etter foreningens syn.

Faggruppen ortopedisk traumatologi skriver i en utdypende tilleggskommentar at "(..) Norsk Ortopedisk Forening ved faggruppen for ortopedisk traumatologi har ingen innvendinger mot at det opprettes et traumekirurgisk kompetanseområde med den hensikt å øke kompetansen innen annen traumekirurgi enn den ortopediske".

  • Kommentarer knyttet til forslag til regler for godkjenning

Norsk forening for allmennmedisin mener reglene for godkjenning av kompetanseområde i traumekirurgi framstår adekvate.

Foreningen bemerker at det fremlagte forslaget omfatter liste over aktiviteter for å vedlikeholde kompetanse, og reiser spørsmålet om dette bør struktureres i et etterutdanningsprogram, slik det foreligger for allmennmedisin.

Norsk forening for palliativ medisin vurderer at reglene for godkjenning fremstår begrunnede, ryddige og gjennomførbare.

Norsk overlegeforening vurderer at det er en svært omfattende kravliste når det gjelder tjeneste, kursvirksomhet og prosedyrer, og at dette kan utgjøre en risiko for at kompetanseområdet ikke blir et bredt og faglig sterkt kompetanseområde innen traumatologi nasjonalt, men kun vil gjelde et fåtall overleger i sentrale strøk. Det påpekes at det hovedsakelig kun kan opparbeides tellende tjeneste ved universitetssykehusene Ullevål, St. Olav og Haukeland. Hvis man ikke hadde så omfattende krav og prosedyrelister, ville man ha større mulighet for å få breddet ut kompetanseområdet til å gjelde mange flere sykehus.

Yngre legers forening vurderer at kravene som stilles for å oppnå kompetansen er svært omfattende, tilsvarende kravene til en rekke spesialistutdanninger. Foreningen er usikker på om tidsaspektet beskrevet i rapporten er realistisk. Foreningen peker på at kravene til tjeneste i praksis krever at tilnærmet alle som skal oppnå godkjenning i kompetanseområdet må jobbe en periode ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Gitt at dette er en ønsket kompetanse for kirurger utenfor Oslo-området, er Ylf usikker på om OUS har kapasitet til å motta over 20 leger til opplæring i traumehåndtering i tillegg til sine egne ansatte over den neste 10-års perioden. Foreningen påpeker også at krav til tjeneste i stor grad synes å bygge på skjønnsmessige vurderinger.

Ylf kommenterer at vedlikeholdskravene synes noe vage.

Norsk ortopedisk forening kommenterer at det er antydet at "…en kan skaffe seg kunnskap fra andre traumeaktuelle spesialiteter som ortopedi og nevrokirurgi" ved "…å bli med en kollega fra annen spesialitet for å se/assistere og skaffe seg kunnskap". Foreningen mener dette blir for tilfeldig om en skal snakke om hele forløpet for traumepasienten, slik det gjøres innledningsvis i rapporten.

Norsk forening for otorhinolaryngologi/ hode- og halskirurgi har innspill til kompetansekrav som gjelder alvorlige hode- og halsskader, beskrevet i kap. 4.1 og 4.3 i rapporten. Det er ønskelig at det skal tas med i vurderingen at ØNH-spesialist kan/skal kontaktes ved truede luftveier eller skader innenfor hode- og halsområdet i og med sin spesialkompetanse i å sikre luftveier og håndtere alvorlige blødninger innenfor ØNH-området, eksempelvis etablere kirurgisk luftvei og utføre lateral kantotomi for dekompresjon av orbita.

Spesialitetskomiteen i gastroenterologisk kirurgi har kommentar knyttet til at regelverket må kunne forstås slik at det åpner for individuell totalvurdering av relevant tjeneste for enkelte kandidater så lenge tjenestetid og kompetansekrav er innfridd, da det kan være tjeneste/kombinasjon av tjeneste som ikke dekkes av listen nevnt under punkt 3.2.

Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin ønsker å understreke behovet for å kartlegge rusbruk og at dette blir et kompetansekrav. De viser til en studie fra OUS fra 2016 som viser at én av tre akuttinnlagte på grunn av skader var påvirket av rusmidler. Det anbefales videre å ha lav terskel for å ta rusmiddelanalyser som f.eks. promille.

  • Andre kommentarer

Allmennlegeforeningen etterspør en nærmere avklaring av økonomiske og administrative konsekvenser en slik opprettelse vil kunne ha for Legeforeningen.

Norsk forening for allmennmedisin uttaler at formalisert og økonomisk anerkjennelse for oppnåelse av alle kompetanseområder er en viktig sak for Legeforeningen å jobbe videre med.

Norsk forening for palliativ medisin skriver at de har lang erfaring med kompetanseområdekonseptet. Foreningen mener kompetanseområdestrukturen dekker et behov for "silooverskridende" nettverk, helhetlig kompetanse, mulighet for teambygging og veiledning av kommende generasjoner fagfolk. Men foreningen påpeker samtidig, basert på egne erfaringer, at et kompetanseområde ikke når opp i konkurranse med spesialitetene når det gjelder prioriteringer og status i helseforetakene. Foreningen uttaler at Helsedirektoratets pilot i palliativ medisin har vart i snart 10 år uten progresjon, og at helsemyndighetene har vist lite interessert for å videreføre ordningen. Myndighetene har begrunnet dette med at det ikke er plass for kompetanseområder i den nye spesialiststrukturen. Norsk forening for palliativ medisin oppfordrer derfor til en prinsipiell diskusjon om fenomenet kompetanseområder.

Alle høringssvar kan leses i sin helhet her: https://www.legeforeningen.no/hoeringer/interne/2022/landsstyresak-forslag-om-opprettelse-av-kompetanseomrade-i-traumekirurgi/hoeringssvar/

Ressursbruk ved opprettelse og drift av kompetanseområder

  • Saksgang ved opprettelse av nye kompetanseområder

Ved mottak av forslag om opprettelse av et kompetanseområde foretar sekretariatet en første vurdering av om forslaget er i tråd med Legeforeningens vedtatte struktur og formål med ordningen. Dersom kriteriene er oppfylt, fremmes sak for fagstyret med anbefaling om at det nedsettes en arbeidsgruppe for utredning av behov og innretning for kompetanseområdet, og utarbeidelse av forslag til regelverk. Dersom fagstyret støtter videre utredning, innhenter sekretariatet forslag til representanter fra relevante fagmedisinske foreninger og forelegger disser for fagstyret, som oppnevner arbeidsgruppen.

Sekretariatet deltar i arbeidsgruppens etableringsmøte, og bistår etter behov underveis i utredningsarbeidet og med ferdigstillelsen av rapporten.

Kompetanseområdene finansieres over utdanningsfond I. Legeforeningen har opprettet tre kompetanseområder; alders- og sykehjemsmedisin, allergologi og smertemedisin.  

Kostnader (praksiskompensasjon, møtegodtgjørelse og reiseutgifter) til arbeidsgruppene i forbindelse med opprettelse av disse tre kompetanseområdene har variert fra avrundet  kr. 40 000 til kr. 140 000.

Kostnader til arbeidsgruppen i forbindelse med opprettelse av kompetanseområde i Traumekirurgi har så langt vært kr. 0, etter arbeidsgruppens ønske.

Her vises kostnader, som omfatter praksiskompensasjon, møtegodtgjørelser og reiseutgifter for arbeidsgruppene til disse tre kompetanseområdene:

Kompetanseområde

Arbeidsgruppens budsjett

Arbeidsgruppens faktiske forbruk

Alders- og sykehjemsmedisin

150 000

36 545

Allergologi

110 000

124 662

Smertemedisin

200 000

135 300

Traumekirurgi

0 (etter arbeidsgruppens ønske)

-

 

Med gjeldende utviklingstakt er sekretariatets utviklingsarbeid og medlemsrådgivning knyttet til forslag om opprettelse av nye kompetanseområder estimert til å utgjøre ca. 0,2 årsverk.

Ved økning i utviklingstakten av nye kompetanseområder, vil behovet for sekretariatsbistand øke tilsvarende.

  • Etablering og drift av kompetanseområder

Når landsstyret har vedtatt opprettelse av et kompetanseområde, skal det nedsettes en sakkyndig komité. Sekretariatet  innhenter forslag til representanter fra relevante fagmedisinske foreninger og forelegger disse for fagstyret, som oppnevner leder og medlemmer av komiteen.

Sakkyndig komité skal avgi innstilling til søknader om godkjenning i kompetanseområdet, vurdere regelverket og ved behov foreslå endringer samt sørge for etablering av nødvendige kurs.

Sekretariatet deltar ved behov i møtene til sakkyndig komité og bistår komiteene i deres arbeid. Sekretariatet mottar søknader om godkjenning i kompetanseområdet, etterspør supplerende dokumentasjon hvis nødvendig, oversender komplette søknader til komiteen og ivaretar løpende dialog med søkere om saksbehandlingen. Når innstilling fra komiteen er klar, fremmes sak for fagstyret med anbefaling om godkjenning, og det utstedes brev om godkjenning til søker når vedtak er fattet.

I et normalår (2018)  var det budsjettert med fra kr. 50 000 til kr. 60 000 til den sakkyndige komiteens arbeid. Sekretariatets bistand for de tre etablerte områdene er estimert til ca. 1,2 årsverk.  Ved etablering av nytt kompetanseområde vil driftskostnadene øke tilsvarende ca. 0,4 årsverk. 

Sentralstyrets vurdering

I høringen gis det bred støtte til forslaget om opprettelse av et kompetanseområde i traumekirurgi.

Flertallet av høringsinstansene gir også støtte til det foreliggende forslaget til regelverk, med noen justeringer.

Sentralstyret anbefaler at landsstyret tar stilling til om et kompetanseområde i traumekirurgi skal opprettes.

Dersom landsstyret fatter et positivt vedtak, ber sentralstyret om fullmakt til å fastsette endelig regelverk. Sentralstyret ber også om fullmakt til å etablere kompetanseområdet.

Landsstyret anbefales å fatte slikt vedtak:

          Det opprettes kompetanseområde i traumekirurgi.

          Landsstyret delegerer til sentralstyret å fastsette endelige bestemmelser for utdanningen, etter at arbeidsgruppen har vurdert de innkommende kommentarer til det foreslåtte regelverket.

          Sentralstyret gis fullmakt til å etablere kompetanseområdet.

 

Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt

 

Siri Skumlien
generalsekretær

Kari-Jussie Lønning
fagdirektør
 

Saksbehandler: Kari Eikvar