Sak 21 - Endringer i Legeforeningens lover - § 3-6 Fagmedisinske foreninger

  1. Innledning

Norsk kirurgisk forening har ved en gjennomgang av sine vedtekter blitt oppmerksom på forhold i dem som er i strid med Legeforeningens lover. Det dreier seg om hvem som anses som medlem av deres forening, og hvordan deres styre er sammensatt. Forslaget de nå fremmer dreier seg om å endre reglene i Legeforeningens lover slik at de kan opprettholde sin organisering uten å være i strid med Legeforeningens lover.

Det foreslås to endringer. Den første endringen går ut på å endre bestemmelsen som regulerer medlemskap i fagmedisinsk forening. Endringen innebærer at leger i spesialisering, eller som er spesialister i det som tidligere var grenspesialitet(er), som utgangspunkt meldes inn i både Norsk kirurgisk forening/Norsk indremedisinsk forening og den relevante grenspesialiteten. Denne endringen reverserer reglene om medlemskap tilbake til slik de var før omleggingen av spesialiseringsstrukturen i 2019.

Se forslag til endringer markert med gjennomstreking og kursiv:

3-6-2 Medlemskap

(4) Medlemmer med godkjenning i tidligere grenspesialitet(er), som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Lovendringen får ikke tilbakevirkende kraft. De som har dobbelt medlemskap ved tidspunkt for lovendringen beholder dette.

Medlemmer i spesialisering eller med godkjenning i spesialitet som tidligere var grenspesialitet(er), kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Den andre endringen går ut på å endre lovene slik at Norsk kirurgisk forening/Norsk indremedisinsk forening har anledning til å ha andre enn sine egne medlemmer med i sine styrer. Dette begrenses til medlemmer av deres respektive faggruppe.

Se forslag til endringer markert med kursiv:

3-6-3-1 Styret

(1) Styret i fagmedisinsk forening består av leder og minst fire medlemmer. Varamedlemmer velges i rangert rekkefølge. Valgregler fremgår av § 3-3-3.

(2) Bare medlemmer av Legeforeningen er valgbare og har stemmerett.

(3) Det skal innenfor den enkelte fagmedisinske forening være et fagutvalg av leger i spesialisering (Fuxx).

(4) Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening kan i sitt styre ha representanter for foreninger fra henholdsvis gruppe 1 Kirurgiske fag og gruppe 2 Medisinske fag etter § 3-6-6 (2).

 

      1. Nærmere om endring av "§ 3-6-2 Medlemskap"

Fra og med 1.3.2019 er spesialiststrukturen endret slik at det ikke lenger eksisterer hoved- og grenspesialiteter innen kirurgi og indremedisin. Det ble vedtatt enkelte endringer i Legeforeningens lover i 2018 som følge av endringer i spesialitetsstrukturen som skulle gjelde fra 1.3.2019. Man skulle ved denne endringen innrette lovene slik at de skulle følge samme struktur som spesialiststrukturen ved at man fjernet de bestemmelsene som ga Norsk kirurgisk forening (NKF) og Norsk indremedisinsk forening (NIMF) en særlig stilling og deres medlemmer mulighet for dobbeltmedlemskap. Følgende vedtak ble da fattet:

"2. Bortfall av bestemmelser ved overgang fra grenspesialiteter til hovedspesialiteter 1.mars 2019.

Fra 1. mars 2019 faller følgende bestemmelser i Legeforeningens lover bort:

    • § 3-6-2 (3)
    • § 3-6-2 (4)
    • § 3-6-3-1 (3)
    • § 3-6-3-2 (6)

Øvrige ledd i disse bestemmelser justeres tilsvarende."

 

Bestemmelsen i § 3-6-2 (4) omhandlet medlemskap, der det sto:

(4) Medlemmer med godkjenning i grenspesialitet(er) og leger i spesialisering som arbeider innenfor grenspesialiserte fagområder, tilmeldes fagmedisinsk forening for hovedspesialitet og grenspesialitet.

 

Fra 1.3.2019 falt altså denne bestemmelsen bort, og fra da skulle alle kirurger og indremedisinere kun være medlem av én fagmedisinsk forening. Landsstyret 2021 vedtok imidlertid følgende endring vedrørende medlemskap i tidligere hovedforening som i stor grad reverserte reglene:

3-6-2 Medlemskap

(4) Medlemmer med godkjenning i tidligere grenspesialitet(er), som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Lovendringen får ikke tilbakevirkende kraft. De som har dobbelt medlemskap ved tidspunkt for lovendringen beholder dette.

Endringen vedtatt i 2021 sikrer at alle som er utdannet i gammel ordning har anledning til å ha dobbelt medlemskap. Forslaget som fremmes nå åpner for at også de som utdannes i ordningen gjeldende fra 2019 vil kunne være medlem i de tidligere hovedspesialitetsforeningene. Tanken er å opprettholde hovedforeningene slik de var før omleggingen av spesialistutdanningen. Forslaget er på den måten en reversering av reglene tilbake til slik de var før 2019. Forskjellen på hvordan reglene var før 2019 og slik det nå foreslås er at medlemmene nå har anledning til å velge å ikke ha dobbelt medlemskap. Slik reglene var før 2019 kunne man ikke velge.

Forslaget har betydning fremover i tid i to relasjoner. For det første innebærer forslaget at leger som blir spesialister i de tidligere grenspesialitetene også etter 2019 kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening. For det annet innebærer forslaget at også leger som er i spesialisering i de tidligere grenspesialitetene kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

I Legeforeningen har underforeningenes medlemstall betydning for:

        • Kontingentfordeling
        • Representasjon i landsstyret og faglandsrådet

Den foreslåtte endringen vil ikke påvirke kontingentfordelingen fordi det fremgår av § 4-2 (5) at:

"Ved beregning av tilskudd for medlemskap i fagmedisinsk forening teller ingen medlemmer dobbelt, dvs. de som etter § 3-6-2 (4) er medlem i to foreninger telles med i den fagmedisinske forening som er mest relevant for vedkommendes arbeid."

Det foreslås ikke endring av denne bestemmelsen. I praksis betyr dette at hvert medlem som utgangspunkt, teller med i den fagmedisinske foreningen som deres ansettelsessted og stilling tilsier.

Endringen vil ikke få betydning for antallet delegater til landsstyret. Dette reguleres av § 3-1-1 (3) pkt. 5 der det står:

"Fagmedisinske foreninger velger til sammen 20 representanter. De fagmedisinske representanter velges etter prosedyre som beskrevet i § 3-6-6."

Av § 3-6-6 fremgår det at landsstyrerepresentasjonen velges slik at de 20 representantene samlet fordeles på følgende seks grupper:

gruppe 1 Kirurgiske fag – fire representanter
gruppe 2 Medisinske fag – fire representanter
gruppe 3 Allmennmedisin – tre representanter
gruppe 4 Grupperettede medisinske fag – tre representanter 
gruppe 5 Medisinske servicefag – tre representanter
gruppe 6 Psykiatriske fag – tre representanter 

Forslaget får ingen innvirkning på fordelingen av disse representantene.

Forslaget vil imidlertid kunne få konsekvenser for antallet delegater til faglandsrådet. Sammensetningen av faglandsrådet reguleres av § 3-6-4-1 der det fremgår i tredje ledd punkt én:

"Alle fagmedisinske foreninger skal ha én representert i faglandsrådet samt ytterligere en representant per påbegynt 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer."

Dette innebærer at det bare er dersom en fagmedisinsk forening øker sitt medlemsantall slik at de påbegynner nye 1000 medlemmer, at de får flere representanter til faglandsrådet. Per 1. februar 2023 så tallene slik ut for de to aktuelle foreningene:

        • Norsk kirurgisk forening 1536 medlemmer = 2 representanter til faglandsrådet
        • Norsk indremedisinsk forening 3428 medlemmer = 4 representanter til faglandsrådet

Dette inkluderer dobbeltregistrerte spesialister etter lovendringen i 2021.

Dersom endringen ikke skulle vedtas vil medlemstallene i NKF og NIMF over tid synke fordi det vil bli færre dobbeltspesialister utdannet i gammel ordning. Spesialister etter ny ordning får etter gjeldende regler ikke dobbeltmedlemsskap. På lengre sikt (når det ikke lenger er noen som er utdannet med hoved- og grenspesialitet) vil disse to foreningene da kun stå igjen med de få medlemmene som utdanner seg i indremedisin og generell kirurgi.

Hovedargumentet fra NKFs side for å gjøre denne endringen er, slik sentralstyret forstår det, å sikre to store og sterke fagmedisinske foreninger innen de generelle fagene kirurgi og indremedisin. De beskriver at utviklingen går i retning av stadig økende subspesialisering, og det er behov for å rigge foreningen slik at man kan ivareta generalistkompetansen som det er behov for i sykehusene. Ved å ha en stor medlemsmasse i de tidligere hovedspesialitetsforeningene vil man kunne tale på vegne av hele fagområdet.

 

      1. Nærmere om endring av "§ 3-6-3-1 Styret"

NKF foreslår en endring som tillater at andre enn medlemmer av foreningen sitter i styret. Dette er i tråd med den praksis denne foreningen har hatt i mange år der ledere for andre kirurgiske fagmedisinske foreninger sitter i NKFs styre. Dette er per i dag ikke i tråd med Legeforeningens lover.

Sentralstyret mener denne endringen kun får betydning for NKF og NIMF, og har liten betydning for øvrige foreningsledd. Regelen er lagt opp slik at den gir disse to foreningene anledning til å velge ha representanter i sitt styre fra de andre fagmedisinske foreningene i sin gruppe. Regelen innebærer ikke noe pålegg om en slik ordning, men gir en mulighet. Slik den er utformet vil det være naturlig at foreningene selv regulerer i sine vedtekter om man ønsker en slik ordning og hvordan det i så fall skal praktiseres. NKF har som nevnt allerede i dag en slik ordning, og denne lovendringen sikrer at deres system er i tråd med Legeforeningens lover.

Det at forslaget også omfatter Norsk indremedisinsk forening, skyldes at det etter sentralstyrets vurdering fremstår som den beste løsningen at disse to tidligere hovedforeningene behandles likt i lovverket. Det er hensiktsmessig at de har de samme formelle rammene for sin virksomhet. NIMF har ikke bedt om at endringen også omfatter dem, og etter det sentralstyret kjenner til har de ikke den samme tradisjonen for å ha representanter fra tidligere grenspesialitetsforeninger i sitt styre. At regelen innføres innebærer bare at de får muligheten til dette dersom de ønsker det.

For å sikre en sammenheng i regelverket foreslås det at det i § 3-3-3 legges til en setning som viser til denne nye regelen (endringer markert med kursiv):

3-3-3 (4) Valgregler mv. for styrer i Legeforeningens avdelinger

                1. Til styret for fagmedisinsk forening skal det så langt det er mulig velges medlemmer fra alle helseregioner og tilstrebes at minst ett medlem er lege under spesialisering. Alle ordinære medlemmer, både spesialister og leger uten spesialistgodkjenning, som er tilmeldt eller har valgt medlemskap i en fagmedisinsk forening, er valgbare som leder, nestleder eller medlem i foreningens styre, se likevel § 3-6-3-1 (4). Tilsvarende gjelder andre verv i foreningen.

 

          1. Økonomi

De foreslåtte endringene har i seg selv ikke en kostnadsdrivende effekt. Som nevnt, vil endringene ikke påvirke kontingentfordelingen. Hvert medlem teller fortsatt kun med i én forening. Dette fungerer som tidligere nevnt, slik at hvert medlem som utgangspunkt, plasseres som tellende medlem i den fagmedisinske foreningen som deres ansettelsessted og stilling tilsier.

Tendensen er at stadig færre leger er ansatt som generellkirurger eller generelle indremedisinere. I tillegg innebærer ny spesialiststruktur at langt færre enn tidligere velger å gå veien om en spesialisering i den generelle spesialiteten.  Det er derfor grunn til å tro at per capita-andelen av kontingenten som tilfaller de tidligere hovedspesialitetsforeningene, gradvis vil reduseres i årene fremover. Dette skjer uavhengig av den lovendringen som nå foreslås, men det er naturlig å nevne også dette aspektet i forbindelse med at landsstyret skal behandle de foreslåtte lovendringene fordi de berører innretningen på de fagmedisinske foreningene.

For budsjettårene 2020-2022 innvilget Landsstyret overgangsmidler på kr 400 000 per år for å veie opp for synkende tellende medlemstall NKF og NIMF. Landsstyret i 2022 vedtok å videreføre dette tilskuddet gjennom et særskilt tilskudd til NKF på kr 200 000 også i 2023. Den fremtidige finansieringsmodellen for NKF og NIMF vil bli håndtert ved landsstyrets behandling av budsjett 2024, men vil også måtte ses i sammenheng med evaluering av fagaksen samt i det videre arbeidet i prosjektet Bærekraft 2.0. Sentralstyret legger til grunn at det er et premiss for det videre arbeid at lovendringer i denne saken ikke binder fremtidig finansieringsmodell, og at det er logisk at oppgaver som håndteres som overordnet for hele fagmiljøet de tidligere hoved- og grenforeningene representerer, finansieres innenfor den aksen disse foreningene tilhører.

Sentralstyret mener lovendringene som nå foreslås, innebærer at man for fremtiden fortsetter å ha den typen organisering av det indremedisinske og kirurgiske fagmiljøet som man hadde før omleggingen av spesialitetsstrukturen.

Sentralstyret vil nevne at de fagmedisinske foreningene har anledning til å innkreve årsmøtefastsatt kontingent. Det gjelder også de medlemmene som har dobbelt medlemskap. Antallet medlemmer som NKF og NIMF potensielt kan kreve årsmøtefastsatt kontingent fra, vil øke med den foreslåtte endringen.

 

        1. Høring

Forslaget har vært sendt på bred høring i foreningen. Norsk nevrokirurgisk forening, Norsk forening for lungemedisin (NFL), Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi (NFBEK), Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk anestesiologisk forening (NAF), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) og Allmennlegeforeningen (AF) har sendt inn høringssvar.

Norsk nevrokirurgisk forening og Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi (NFBEK) støtter forslaget.

Norsk forening for lungemedisin (NFL), Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Allmennlegeforeningen (AF) og Norsk anestesiologisk forening (NAF) støtter ikke forslaget.

Norsk nevrokirurgisk forening er organisert i Norsk kirurgisk forening. Nevrokirurgi  har lenge vært en egen hovedspesialitet, og aldri inngått i spesialiteten generell kirurgi. De mener likevel at Norsk kirurgisk forening gjør en svært viktig jobb med å ivareta helheten i de kirurgiske fagene, inklusive faglige aktiviteter som går på tvers av spesialitetene, som for eksempel kirurgisk traumebehandling. De mener det er viktig at Legeforeningens lover støtter opp under organisasjonsformen for Norsk kirurgisk forening og støtter forslaget. De påpeker også viktigheten av NKF for ivaretagelse av kirurgisk generalistkompetanse i fremtiden.

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi (NFBEK) støtter forslaget. De påpeker at Norsk Kirurgisk Forening har vært, og er, organisert for å ivareta helheten i norsk kirurgi og det er viktig at Legeforeningens lover tillater dette. De ønsker også å påpeke viktigheten av Norsk Kirurgisk Forening for ivaretagelse av kirurgisk generalistkompetanse i fremtiden.                                                                                                   

Norsk forening for lungemedisin (NFL) støtter ikke forslaget. De påpeker at situasjonen i indremedisinske fag synes å være forskjellig fra de kirurgiske fag. NFL har ikke noe aktivt samarbeide med Norsk indremedisinsk forening (NIMF), ingen lungelege er representert i styret i NIMF og NIMF synes ikke å ivareta fagutvikling innen lungesykdommer i Norge. NFL mener det ikke er naturlig at fremtidige lungeleger skal meldes automatisk inn i NIMF, og påpeker at det vil være uheldig for deres økonomiske situasjon dersom enkelte av dere medlemmer skulle velge at deres kontingent skulle gå til NIMF.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter ikke forslaget om doble medlemskap. De viser til sin uttalelse i forbindelse med lovendringssaken i 2021 der lovene ble endret slik at spesialister utdannet i gammel ordning fikk beholde sitt doble medlemskap i hovedspesialitet og grenspesialitet. NFA påpekte den gangen at de mente det var prinsipielt uriktig å ha en ordning der enkelte medlemmer skulle telle dobbelt i Legeforeningen, og at dette gir et skjevt bilde av medlemsmassen. NFA endte på landsstyret i 2021 med å støtte den da foreslåtte endringen under forutsetning om at den kun gjaldt de som allerede var dobbeltspesialister. De påpeker at det ikke er en ordning for fremtiden å skulle fortsette med en ordning som ikke lenger har rot i spesialiseringssystemet. NFA mener behovet for å sikre den generelle kompetansen må kunne løses på andre måter enn å gi doble hovedmedlemskap. NFA ser ikke sammenhengen mellom å styrke generalistkompetansen og behovet for doble medlemskap. De påpeker at de vil kunne støtte en videre ekstrabevilgning fra sentralstyret til de aktuelle fagmedisinske foreningene dersom det kan bidra til å endre utviklingen man ser i dag når det gjelder generalistkompetanse. NFA mener alle de fagmedisinske foreningene bør stå samlet bak arbeidet med å finne løsninger som sikrer bedre generalistkompetanse. NFA støtter endringen som tillater NKF/NIMF å ha representanter fra andre kirurgiske/medisinske fag i sitt styre og foreslår en endring som innebærer at man tillater at assosierte medlemmer av fagmedisinske foreninger sitter i styret.

Allmennlegeforeningen (AF) støtter ikke forslaget om doble medlemskap, og viser til at de også tidligere har påpekt at det kun bør være ett tellende medlemskap per medlem i fagaksen. AF mener at det fortsatt må være et gjeldende prinsipp at medlemmer av Legeforeningen har samme tellende verdi ved fordeling av representanter. Om indremedisinere og kirurger er medlem i to foreninger må det ved fordeling av representanter i landsrådet korrigeres for dette slik at deres dobbelte medlemskap ikke påvirker representantfordelingen mellom de ulike fagmedisinske foreningene. AF støtter endringen som tillater NKF/NIMF å ha representanter fra andre kirurgiske/medisinske fag i sitt styre.

Norsk anestesiologisk forening (NAF) har stor respekt for at NKF bør organiseres slik medlemmene finner det mest hensiktsmessig. De mener imidlertid at forslaget illustrerer at man i både kirurgiske (og trolig også indremedisinske) fagmedisinske foreninger har betydelige sammenfallende interesser, slik at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om den representasjon de ulike kirurgiske og indremedisinske fagmedisinske foreningene har i dagens organisasjonsstruktur er nødvendig og hensiktsmessig, eller om den medvirker til å fortrenge andre fagmedisinske foreninger. NAF påpeker at dagens ordning innebærer en sterk representasjon fra de små fagene i faglandsrådet, fordi alle er sikret minst én delegat. De påpeker at dette også får den konsekvens at de kirurgiske og medisinske fagene samlet får mange representanter. De medisinske har til sammen 12 (13 med akutt- og mottaksmedisin) og de kirurgiske har 12 til sammen. NAF mener dette innebærer en overrepresentasjon av kirurgiske og medisinske fag i faglandsrådet og at den foreslåtte endringen bidrar til å befeste denne skjeve fordelingen.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) påpeker at finansiering av en eventuell lovendring må hentes fra internt i den kirurgiske aksen.  

 

          1. Sentralstyrets vurdering og innstilling

Sentralstyret registrerer at det er ulike synspunkter fra foreningene på de foreslåtte lovendringene. Basert på høringssvarene foreslår sentralstyret en mindre endring i den delen av forslaget som omhandler medlemskap.

        • Vedr foreslått endring av § 3-6-2 Medlemskap

Følgende forslag ble sendt ut på høring (endringer markert med gjennomstreking og kursiv):

3-6-2 Medlemskap

(4) Medlemmer med godkjenning i tidligere grenspesialitet(er), som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Lovendringen får ikke tilbakevirkende kraft. De som har dobbelt medlemskap ved tidspunkt for lovendringen beholder dette.

Medlemmer i spesialisering eller med godkjenning i spesialitet som tidligere var grenspesialitet(er), kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Innsigelsene mot forslaget dreier seg i hovedsak om at man ikke ønsker at enkelte medlemmer skal telle dobbelt i Legeforeningen. Som redegjort for tidligere er det kun i forbindelse med fordeling av delegater til faglandsrådet det doble medlemskapet vil ha direkte betydning.

Landsstyret har tidligere tatt stilling til at de som var utdannet i gammel ordning og som hadde dobbel spesialisering fortsatt skulle få ha dobbelt medlemskap. På denne måten har landsstyret allerede godtatt et brudd på den prinsipielle regelen om at medlemmer kun har ett ordinært medlemskap i fagmedisinsk forening. Dette skjedde ved lovendringen i 2021. Det som nå er foreslått dreier seg om å forlenge denne ordningen slik at de to tidligere hovedspesialitetsforeningene (Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening) også for fremtiden har medlemmer fra de tidligere grenspesialitetene.

Slik sentralstyret ser det må det foretas en avveining mellom to overordnede hensyn. På den ene siden hvilken betydning det har å opprettholde koordinerende hovedspesialiteter innenfor medisin og kirurgi også fremover i tid. På den annen side hensynet til at faglandsrådets sammensetning skal oppleves rettferdig.

Sentralstyret vurderer det slik at det er behov for foreninger som ivaretar det generelle innenfor kirurgi og indremedisin. I landsstyresaken i 2021 ble dette fremhevet som viktig både fra indremedisinske og kirurgiske fag. Fra NIMF ble det da fremhevet at det er særlig viktig for å opprettholde en bred indremedisinsk vaktkompetanse ved små og mellomstore sykehus. Så langt mente de at det så ut til at relativt få valgte den nye spesialiteten i generell indremedisin, og at det derfor er avgjørende at foreningen ivaretar den brede indremedisinen utover den særskilte nye spesialiteten. Fra NKF ble det understreket også viktigheten av å ha en stor forening som ivaretar det generelle som faller mellom spesialitetene. De trekker frem traume, akuttkirurgi, brokk- og bukveggs-kirurgi, LIS2-utdanning og felles kirurgiske interesser som viktige spesialitetsovergripende områder. Slik sentralstyret vurderer det gjør disse hensyn seg fortsatt gjeldende også overfor forslagene til lovendringer i denne saken.  

Sentralstyret ser på denne endringen som en støtte til etablert politikk der Legeforeningen er tydelige i sin beskrivelse av behovet for generalistkompetanse i kirurgi og indremedisin; et behov som utviklingen i sykehusene ikke ser ut til å ta tilstrekkelig hensyn til. Det å opprettholde to store hovedspesialitetsforeninger, mener sentralstyret kan ses på som en materialisering av foreningens politikk.

Lovendringen har betydning både internt og eksternt. Internt har det betydning ved at man gjennom denne endringen opprettholder et samlende forum for hver av fagområdene. Hver av de tidligere grenspesialitetene kan ha sine interesseområder, og det kan være verdifullt å opprettholde en hovedforening for de interessene som er felles. Eksternt har endringen betydning som et bilde på den politikken foreningen fører vedrørende viktigheten av generalistkompetanse. Det er også viktig at foreningene har et samlet fagmiljø som medlemmer, for å kunne representere dem og snakke på fagmiljøets vegne.

Samtidig er argumentene om hvordan dette kan påvirke den innbyrdes fordelingen mellom representantene i faglandsrådet forståelige. Det foreligger i dag en skjevhet mellom henholdsvis de kirurgiske/indremedisinske spesialitetene og de øvrige spesialitetenes representasjon i faglandsrådet. En lovendring kan få som konsekvens at denne skjevheten øker ytterligere, selv om det faktiske antall delegater er begrenset. Samtidig vil sentralstyret fremheve at dersom man ikke foretar lovendringer vil de tidligere hovedspesialitetene miste medlemmer og dermed også posisjon og anseelse i miljøene.

Sentralstyret har derfor forsøkt å forene interesser ved å søke å finne en løsning som ivaretar flere hensyn. Dels handler dette om å ivareta at NKF/NIMF har anledning til å være en overbyggende forening innenfor sine fagområder, som er et prinsipp landsstyret tidligere har stilt seg bak, og dels handler dette om at endringen som nå er foreslått ikke skal få ytterligere betydning for skjevheten i faglandsrådet, utover det som var konsekvensen av det som ble vedtatt i landsstyret i 2021. Sentralstyret foreslår derfor at det settes et tak på antallet representanter fra disse to foreningene inn i faglandsrådet. Det innebærer at de to foreningene i fremtiden ikke kan få flere representanter i faglandsrådet enn de har i dag.

Forslag til endring av § 3-6-4-1 (3) pkt. 1. (endringer markert med kursiv):

Alle fagmedisinske foreninger skal ha én representert i faglandsrådet samt ytterligere en representant per påbegynt 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer. Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening får likevel ikke flere enn henholdsvis to og fire representanter.

        • Vedr foreslått endring av § 3-6-3-1 Styret

Slik sentralstyret oppfatter det er det ingen innsigelser mot at Norsk kirurgisk forening har et styre sammensatt av representanter fra andre kirurgiske fag. Sentralstyret fastholder at bestemmelsen bør utformes slik at den også gjelder for de indremedisinske fagene, for å unngå en særregel kun for kirurgisk forening. Regelen er utformet som en kan-regel og pålegger derfor ikke Norsk indremedisinsk forening noen ny sammensetning av deres styre. Dette forslaget til endring opprettholdes derfor slik det ble sendt ut i høringsrunden.

Sentralstyret vil kommentere forslaget fra NFA om å åpne generelt for at assosierte medlemmer kan velges inn i styret i foreningene. Fordi assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger også kan være ikke-leger, anbefaler sentralstyret ikke en slik regulering.

        1. Innstilling til vedtak om lovendringer i § 3-6-2 Medlemskap, 3-6-4-1 (3) Faglandsrådets sammensetning, § 3-6-3-1 Styret og § 3-3-3 (4) Valgregler mv. for styrer i Legeforeningens avdelinger

 

Sentralstyret behandlet saken i møte 25.4.23.

Sentralstyret fremmer følgende forslag til lovendringer:

 

Følgende endringer gjøres i § 3-6-2 (4) (endringer markert med gjennomstreking og kursiv):

3-6-2 Medlemskap

(4) Medlemmer med godkjenning i tidligere grenspesialitet(er), som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Lovendringen får ikke tilbakevirkende kraft. De som har dobbelt medlemskap ved tidspunkt for lovendringen beholder dette.

Medlemmer i spesialisering eller med godkjenning i spesialitet som tidligere var grenspesialitet(er), kan registreres både i den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og i Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

 

Følgende endringer gjøres i § 3-6-4-1 (3) (endringer markert med kursiv):

3-6-4-1 (3) Faglandsrådets sammensetning pkt. 1.:

Alle fagmedisinske foreninger skal ha én representert i faglandsrådet samt ytterligere en representant per påbegynt 1000 medlemmer utover 1000 medlemmer. Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening får likevel ikke flere enn henholdsvis to og fire representanter.

 

Følgende endringer gjøres i § 3-6-3-1 (endringer markert med kursiv):

3-6-3-1 Styret

(1) Styret i fagmedisinsk forening består av leder og minst fire medlemmer. Varamedlemmer velges i rangert rekkefølge. Valgregler fremgår av § 3-3-3.

(2) Bare medlemmer av Legeforeningen er valgbare og har stemmerett.

(3) Det skal innenfor den enkelte fagmedisinske forening være et fagutvalg av leger i spesialisering (Fuxx).

(4) Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening kan i sitt styre ha representanter for foreninger fra henholdsvis gruppe 1 Kirurgiske fag og gruppe 2 Medisinske fag etter § 3-6-6 (2).

 

Følgende endringer gjøres i § 3-3-3 (4) (endringer markert med kursiv):

3-3-3 (4) Valgregler mv. for styrer i Legeforeningens avdelinger
    1. Til styret for fagmedisinsk forening skal det så langt det er mulig velges medlemmer fra alle helseregioner og tilstrebes at minst ett medlem er lege under spesialisering. Alle ordinære medlemmer, både spesialister og leger uten spesialistgodkjenning, som er tilmeldt eller har valgt medlemskap i en fagmedisinsk forening, er valgbare som leder, nestleder eller medlem i foreningens styre, se likevel § 3-6-3-1 (4). Tilsvarende gjelder andre verv i foreningen.

 

 

Med vennlig hilsen
Den norske legeforening etter fullmakt

 

Siri Skumlien
generalsekretær

Lars Duvaland
avdelingsdirektør

saksbehandler: Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm