Saken skal behandles torsdag 8. juni kl. 11. President Anne-Karin Rime ønsker velkommen og innleder saken. Deretter blir det forberedte innlegg fra:
- Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU og leder av Sykehusutvalget
- Ståle Clementsen, sentralstyret, leder av Overlegeforeningen og medlem av Sykehusvalget
- Kristin Kornelia Utne, sentralstyret, leder av Yngre legers forening
- Kristin Hovland, sentralstyret, leder av Oslo legeforening
Etter innleggene blir det en panelsamtale hvor det åpnes for spørsmål og kommentarer fra salen.
Bakgrunn for saken
Sykehusutvalget ble nedsatt 4. februar 2022 med formål om å gi en vurdering av erfaringene med dagens styring og organisering av sykehusene og helseforetaksmodellen. Utvalget skulle også foreslå tiltak som kan bidra til effektiv ressursutnyttelse, og spesialisthelsetjenester av god og likeverdig kvalitet med statlig eierskap og regional, politisk, og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Utvalgets arbeid skulle være innenfor rammen av helseforetaksmodellen.
Utvalget leverte sin utredning, NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse, 27. mars 2023.
Utvalget foreslår en rekke endringer i måten sykehusene styres, driftes og finansieres. Her følger en oppsummering av utvalgets anbefalinger:
Markedstenkning i styringen av helseforetakene
- Utvalget foreslår at dagens finansieringsordning med 40 pst. ISF «fra første pasient», erstattes med rammefinansiering som hovedmodell. For å ivareta et element av risikodeling mellom stat og regionale helseforetak, foreslår utvalget å beholde et innslag av aktivitetsbasert toppfinansiering for aktivitet utover nivået som er forutsatt finansiert av rammen.
- Utvalget anbefaler også at man tilstreber at den samlede finansieringen av avtalespesialistene skal inngå som en del av finansieringen av de regionale helseforetakene.
- Utvalget anbefaler at private aktører som leverer helse- og omsorgstjenester uten avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten, skal ha plikt til å rapportere behandlingsaktiviteten til etablerte helseregistre.
- Utvalget foreslår at det utredes om en form for godkjenningsordning bør gjelde for etablering av privatfinansierte helsetjenester.
Mål- og resultatstyring
- Utvalget støtter forslaget fra de regionale helseforetakene om forbedringer i arbeidet med de nasjonale kvalitetsindikatorene. Utvalget har valgt ikke å komme med konkrete forslag til indikatorer som skal utgå, men foreslår at alle aktører gjør en kritisk gjennomgang av indikatorer og rapportering.
- Utvalget mener klinisk fagrevisjon kan være et godt virkemiddel for å etterleve plikten om å evaluere og korrigere virksomheten, slik det følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Finansiering av sykehusbygg
- Utvalgets vurdering er at drift og investeringer i utstyr, IKT og bygg må ses i sammenheng.
- Utvalget mener at dagens krav til 30 pst. egenkapital er for høyt og foreslår å redusere egenkapitalkravet til 10 pst.
- Utvalget foreslår at rentemodellen endres tilbake til de prinsippene som ble brukt før 2018. Dette vil sikre likebehandling mellom gjennomførte og nye sykehusutbygginger og gi helseforetakene reduserte rentekostnader.
- Utvalget foreslår å endre kostnadskomponenten i modellen for inntektsfordeling til de regionale helseforetakene slik at helseforetakene får dekket 75 pst. av sine faktiske regnskapsførte avskrivningskostnader.
- Utvalget foreslår at arbeidet med utvikling og vedlikehold av framskrivningsmodellen organiseres med tettere og mer formell involvering av de kliniske fagmiljøene både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Helsefellesskap og samhandling med kommunehelsetjenesten:
- Utvalget foreslår å innføre samhandlingsbudsjetter for kommuner og helseforetak. Det ligger to premisser til grunn for forslaget: Samhandlingsbudsjettene må legge til rette for varig finansiering av samhandlingstiltak og bidra til at tidsavgrensede prosjekter kan tas inn i ordinær drift.
- Utvalget anbefaler at den kommunale betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter inntil videre opprettholdes og at døgnsatsen videreføres på dagens nivå. Utvalget foreslår imidlertid å evaluere ordningen.
- Utvalget anbefaler at det etableres et nasjonalt kompetansemiljø for samhandling. Et slikt miljø skal både bidra til forskningsbasert kunnskap om hvilke samhandlingstiltak som virker, og kunne bistå kommuner og helseforetak med utforming og evaluering av tiltak.
Styring og ansvarsforhold – regional politisk og demokratisk innflytelse:
- Utvalget foreslår å gi det enkelte helseforetak en lovpålagt plikt til å inngå avtale med kommuner og fylkeskommunen i opptaksområdet om i hvilke saker disse skal høres før styret i helseforetaket fatter beslutninger.
- Flertallet i utvalget foreslår at de regionale helseforetakene, i forkant av styrevalg til helseforetakene, bør innhente forslag fra kommunene i helseforetakets opptaksområde til kandidater med forvaltnings- og samfunnskompetanse, men at de ikke bør være bundet til å oppnevne noen av kandidatene.
- Utvalget mener at den helsefaglige kompetansen i styrene må styrkes.
- Utvalget foreslår også et felles program for opplæring av styremedlemmer i regionale helseforetak og helseforetak, med sikte på å klargjøre ansvar og rolleforståelse for styrene.
- Utvalget foreslår at det bestemmes gjennom eierstyring at de som har lederroller i regionale helseforetak eller er administrerende direktør i helseforetak, ikke samtidig skal kunne inneha styreverv i annet helseforetak i egen eller andre regioner. Tilsvarende foreslår utvalget at ansatte i det regionale helseforetaket ikke skal ha styreverv i underliggende helseforetak.
- Flertallet i utvalget foreslår at én til to representanter for de ansatte i helseforetakene får observatørstatus med tale og forslagsrett i styrene for de felleseide helseforetakene.
- Utvalget mener en viktig forutsetning for legitimiteten og den reelle innflytelsen for styrene i helseforetakene, er at styrene gis mulighet for å uttale seg i en tidlig nok fase av saksutredningen og dermed faktisk kan påvirke beslutninger i styret i det regionale helseforetaket.
Lederstillinger og lederstruktur
- Etter utvalgets vurdering bør dagens krav til enhetlig ledelse i sykehusene videreføres, men det bør legges til grunn en vid forståelse av dette kravet, for å ivareta helseforetakenes autonomi.
Ivaretakelse av medbestemmelse til den samiske befolkningen
- Utvalget foreslår at det blir gjennomført en egen utredning for å vurdere behov for tiltak som sikrer inkorporering av de folkerettslige bestemmelsene, FNs erklæring om urfolksrettigheter og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ved styringen av spesialisthelsetjenesten
- Flertallet i utvalget mener at utredningen må ta stilling til om dagens organisering av Sámi klinihkka er hensiktsmessig. Dette inkluderer vurdering av hvordan SÁNÁG/SANKS sine nasjonale funksjoner kan utvikles. Disse medlemmene mener utredningen også må vurdere et alternativ hvor Sámi klinihkka med alle funksjoner overføres organisatorisk til UNN HF.
- Flertallet i utvalget foreslår at det skal oppnevnes ett styremedlem i hvert av styrene for de regionale helseforetakene etter forslag fra Sametinget.
Foretaksmøtets og Stortingets myndighet
- Utvalgets vurdering er at § 30 i helseforetaksloven gir statsråden tilstrekkelig handlingsrom til å sikre den nasjonale politiske forankringen av vedtak. Utvalget mener det verken er hensiktsmessig eller behov for å konkretisere ytterligere hvilke saker som skal besluttes av foretaksmøtet.
Strukturelle forhold
- Utvalget viser til forslaget fra Helsepersonellkommisjonen om å utrede en framtidig bærekraftig sykehusstruktur. Utvalget slutter seg til dette forslaget, og anbefaler at en slik utredning også inkluderer en vurdering av antallet helseforetak og regionale helseforetak i en framtidig struktur.
Navn og begrepsbruk
- Utvalget foreslår, for det første, at de regionale helseforetakene får samme navn som det geografiske området de har sørge-for-ansvaret for. De nye navnene vil da være Helseregion Sør-Øst, Helseregion Vest, Helseregion Midt-Norge og Helseregion Nord.
- Utvalget foreslår videre at helseforetakene som driver pasientbehandling, navngis og omtales som sykehus og ikke helseforetak. Utvalget foreslår en navngiving av helseforetakene som utformes slik at sykehus inngår i navnet, og samtidig avspeiler om det er ett eller flere sykehus som inngår i organisasjonen.
Sykehusutvalgets rapport er sendt på intern høring i Legeforeningens underforeninger, med frist 26. mai for å komme med innspill. Diskusjonen på landsstyremøtet vil, sammen med innkomne høringsinnspill fra foreningsleddene, danne grunnlaget for Legeforeningens høringssvar til rapporten, samt være viktige bidrag i arbeidet med å videreutvikle Legeforeningens sykehuspolitikk.
Legeforeningens høringssvar til Sykehusutvalgets rapport skal behandles av sentralstyret 21. juni, og deretter blir høringssvaret oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen den 30. juni.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening etter fullmakt
Siri Skumlien
generalsekretær
Marit Randsborg
avdelingsdirektør
Linda Markham
seniorrådgiver