Sak 9.2 - Helsetjenestens egenberedskap, kapasitet, kompetanse og utholdenhet

Landsstyret drøfter hvert år aktuelle helsepolitiske saker som ledd i foreningens politikkutvikling. En av årets aktuelle saker er helseberedskap og helsetjenestens egenberedskap. Dette er en åpen debatt der alle delegater og påmeldte med talerett kan ta ordet.

Saken behandles torsdag 4. juni 2026 kl. 11.00 – 12.30

Bakgrunn for saken

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer. Folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenesten, er sammen med beredskapsplanlegging og øvelser, grunnlaget for å forhindre og møte kriser. [1] 

Legeforeningen mener Norge har et godt utgangspunkt for å ha en god helseberedskap. Det offentlige har ansvar for helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen og besitter mesteparten av helsetjenestens ressurser og kapasiteter. Landets innbyggere er i all hovedsak ved god helse. Samtidig er helsetjenestens grunnberedskap dimensjonert for de dagligdagse hendelser, og en hverdag med velfungerende infrastruktur. Sårbarheten er betydelig og reservekapasiteten begrenset. Når kriser rammer stilles det likevel høye krav til helsetjenestens evne til å handle raskt, samordnet og med høy faglig kvalitet.

Trygg og forutsigbar helseberedskap har siden 2023 vært et av Legeforeningens prioriterte områder. Vi har ønsket å belyse ulike sider av helseberedskapen hvor legene og Legeforeningen kan bidra til en godt forberedt helsetjeneste, uavhengig av hvilken krise som blir den neste.

I Legeforeningens policynotat, Trygghet for liv og helse til hele befolkningen[2], fremheves områder hvor legene og Legeforeningen særlig kan bidra. Medisinsk kunnskap og erfaring er en ressurs i alle kriser som truer liv og helse.

De ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs. De må være forberedt på å stå i en beredskapssituasjon som varer over uker, måneder og år. Helsepersonellets resiliens, deres evne til å stå i arbeid dag etter dag, også når det røyner på, er avgjørende for helsetjenestens egenberedskap, både under hverdagens kriser og når beredskapsnivået heves.

Helsetjenestens egenberedskap handler blant mye annet om gode og trygge rammer for yrkesutøvelsen, kompetanseheving hele legelivet, gode kunnskaps- og forskningsmiljøer, rutiner for involvering av ansatte, og rutiner for psykososial støtte - før, under og etter kriser. Dette er områder Legeforeningen er opptatt av og jobber med, gjennom trepartssamarbeidet, gjennom

helsepolitisk påvirkningsarbeid, sammen med yrkesforeningene, som paraplyorganisasjon for 46 fagmedisinske foreninger, og gjennom våre lokalforeninger.

Med helseberedskap som tema for aktuell sak på landsstyremøtet ønsker Legeforeningen å sette søkelys på hvordan det arbeides i ulike deler av helsetjenesten for å styrke egenberedskapen, så vi kan lære av hverandre. Hvilken kunnskap og hvilke erfaringer kan vi alle dra nytte av? I tillegg ønsker vi å få innspill fra delegatene og øvrige medlemmer om hvilke problemstillinger, erfaringer og utfordringer de opplever som mest sentrale for Legeforeningens videre arbeid med helseberedskap og styrking av helsetjenestens egenberedskap.

Gjennom denne saken ønsker vi også å bidra til å styrke legenes rolle, involvering og engasjement i arbeidet med helseberedskap. Leger er sentrale aktører i helsetjenestens egenberedskap, uavhengig av om de arbeider i kommunen, på sykehus, som avtalespesialister, i offentlig eller privat virksomhet, som forskere eller i forvaltningen.  Leger må involveres, og involvere seg i beredskapsarbeid og beredskapssamarbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, både innad i helsetjenesten og på tvers av samfunnssektorer.

Innretning, aktuell sak om helseberedskap

Det blir forberedte innlegg av:

  • Kristin Cotta Skjønberg, fylkeslege og avdelingsdirektør, helse-, sosial- og barnevern, Statsforvalteren Vestland  
  • Miert Skjoldborg Lindboe, medisinsk fagsjef, KS
  • Fredrik Femtehjell Friberg, beredskapssjef og overlege i anestesiologi, Sykehuset Østfold

Helsedirektør Cathrine Lofthus og President Anne-Karin Rime vil dele sine refleksjoner etter de forberedte innleggene før det åpnes for innspill fra salen og dialog. Det er satt av en time til åpen debatt.

Ståle Sagabråten, leder av Fagstyret, vil moderere samtalen mellom innlederne, i samarbeid med ordstyrerbordet.

 

Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt

 

Siri Skumlien     
Generalsekretær

Johan Georg Røstad Torgersen
avdelingsdirektør
 
Elisabeth Selvaag
lege/spesialrådgiver

 
[1] Helseberedskap, regjeringen.no
[2] Policynotat: Trygghet for liv og helse til hele befolkningen – en trygg og forutsigbar helseberedskap