Saksliste

Sak 15 - Forslag om lovendring vedrørende medlemskap i tidligere hovedspesialitetsforening

Det foreslås endringer i Legeforeningens lover som vil innebære en delvis reversering av endringer vedtatt i forbindelse med innføringen av ny spesialitetsstruktur. Den foreslåtte reverseringen går ut på at leger som har spesialistutdanning innen kirurgi eller indremedisin etter gammel ordning, får anledning til å fortsette å være medlem i både den gamle hovedspesialitetsforeningen og grenspesialitetsforeningen, men at dette ikke får konsekvenser for kontingentfordelingen.
10. mai 2021

Forslaget har vært på bred høring i organisasjonen.

Saksfremstilling

Bakgrunnen for forslaget er misnøye i kirurgisk og medisinsk akse med at endringene som ble vedtatt av landsstyremøtet i 2018, har fått konsekvenser man ikke var forberedt på. Forslaget springer ut av arbeid foretatt i arbeidsgrupper nedsatt av sentralstyret i 2020, og forslaget ble fremmet av Norsk kirurgisk forening.

Fra og med 1.3.2019 er spesialiststrukturen endret slik at det ikke lenger eksisterer hoved- og grenspesialiteter innen kirurgi og indremedisin. Det ble vedtatt enkelte endringer i Legeforeningens lover i 2018 som følge av endringer i spesialitetsstrukturen. Man skulle ved denne endringen innrette lovene slik at de skulle følge samme struktur som spesialiststrukturen ved at man fjernet de bestemmelsene som ga Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening en særlig stilling og deres medlemmer mulighet for dobbeltmedlemskap. Følgende vedtak ble da fattet:

"2. Bortfall av bestemmelser ved overgang fra grenspesialiteter til hovedspesialiteter 1.mars 2019.

Fra 1. mars 2019 faller følgende bestemmelser i Legeforeningens lover bort:

  • § 3-6-2 (3)
  • § 3-6-2 (4)
  • § 3-6-3-1 (3)
  • § 3-6-3-2 (6)

Øvrige ledd i disse bestemmelser justeres tilsvarende."

Bestemmelsen i § 3-6-2 (4) omhandlet medlemskap, der det sto:

(4) Medlemmer med godkjenning i grenspesialitet(er) og leger i spesialisering som arbeider

innenfor grenspesialiserte fagområder, tilmeldes fagmedisinsk forening for hovedspesialitet og grenspesialitet.

Ved kontingentfordelingen telte imidlertid hvert medlem kun ett sted. Dette var regulert i § 4-2 (5) der det fremgikk:

(…) Ved beregning av tilskudd for medlemskap i fagmedisinsk forening teller ingen medlemmer dobbelt, dvs. grenspesialister telles med i grenspesialitetsforening, hovedspesialister uten grenspesialitet telles med i hovedspesialitetsforening.

I løpet av 2020 ga ledelsen i både NKF og NIF tydelig uttrykk for at lovendringene som ble vedtatt i 2018 får konsekvenser som de to foreningene ikke var forberedt på.

Sentralstyret nedsatte to arbeidsgrupper der representanter for henholdsvis medisinsk akse og kirurgisk akse har deltatt i tillegg til representanter fra sekretariatet og en representant fra NFA. Begge grupper ble ledet av visepresident Anne-Karin Rime og gjennomførte sitt arbeid i løpet av høsten 2020. Formålet med arbeidsgruppene var å finne ut om, og eventuelt hvilke, felles funksjoner de to aksene ønsket at sin tidligere hovedspesialitetsforening skulle ha, og i forlengelsen av det vurdere hvilke formelle endringer som eventuelt måtte til for å sikre at de kunne ha en slik rolle. Lovendringsforslaget springer ut av dette arbeidet og er fremmet av Norsk kirurgisk forening.

Høsten 2020 ble det i forbindelse med dette arbeidet gjennomført en Questback blant styrene i de fagmedisinske foreningene i medisinske og kirurgiske fag. Det tegnet seg et tydelig bilde av at det i begge de tidligere hovedspesialitetsforeningene var et ønske om noe felles oppgaveløsning, som det da var ønskelig at den tidligere hovedspesialitetsforeningen skulle besørge. Ønsket om dette var tydeligere i kirurgisk akse enn i den medisinske.

Medisinerne og kirurgene har gjennom arbeidsgruppene gitt tydelig uttrykk for at det fremdeles, og i mange år fremover, vil være svært mange som har dobbelt spesialitet som følge av at man er utdannet i den gamle ordningen. Selv om man nå har en ny spesialiseringsordning, endrer ikke det på hvordan de som allerede er spesialister tok sin spesialitet. Den gamle ordningen krevde en dobbeltspesialitet, noe som skiller disse dobbeltspesialistene fra øvrige leger med dobbelt spesialitet. For å kunne arbeide som grenkirurg må du også være generell kirurg. (Dette vil endres over tid når leger blir utdannet direkte i gren, men det endres ikke for de som allerede er utdannet i en grenspesialitet.)

Det er et tydelig ønske fra NKF og NIF om at medlemstallet i den gamle hovedspesialitetsforeningen reflekterer det faktum at så mange er dobbeltspesialister, kommer til å være dobbelspesialister og at de jobber i begge spesialitetene. Dette er særlig tydelig fra det kirurgiske miljøet. Historisk sett har dette vært reflektert i Legeforeningens lover gjennom muligheten for dobbeltmedlemskap i hoved- og grenspesialitetsforeningen. Det har vært anerkjent at det har vært noe særskilt med kirurgi og indremedisin i så måte. Dobbeltspesialitet i andre fag har ikke gitt rett til å være medlem i to fagmedisinske foreninger.

Det er også, særlig fra kirurgisk hold, gitt tydelig uttrykk for at man i realiteten bruker begge sine spesialiteter, fordi vaktansvaret mange steder omfatter hele det kirurgiske spekteret. Man jobber på vakt som generell kirurg. Den akuttkirurgiske vaktfunksjonen besørges i hovedsak av spesialiteten generell kirurgi. Dette gjør at svært mange jobber innen faget generell kirurgi, men det er relativt få som kun er spesialist i dette. Svært mange kirurger har på den måten fortsatt en like naturlig tilknytning til Norsk kirurgisk forening som man hadde før omleggingen til ny spesialitetsstruktur.

Lovendringene vil innebære at alle som har spesialitet innen en tidligere grenspesialitet, og som er utdannet i den gamle ordningen, er medlemmer i både den gamle hovedspesialitetsforeningen og den tidligere grenspesialitetsforeningen. Dette får betydning for beregning av representanter til faglandsrådet, jfr. § 3-6-4-1, fordi disse dobbeltspesialistene i denne sammenhengen regnes som tellende medlemmer i begge foreningene. Se utregningene under som illustrerer usikkerheten rundt hvorvidt lovendringen vil innebære en økning i antallet delegater til faglandsrådet.

Den foreslåtte endringen innebærer også at spesialister i tidligere grenspesialitet er valgbare til styret i NKF og NIF og andre verv i foreningene, og naturligvis at man har møte- og stemmerett på årsmøtet. Det har også den betydning at NKF og NIF lettere vil kunne påta seg felles oppgaver og å uttale seg på vegne av fellesskapet i sine respektive akser. De har da en stor medlemsmasse som de taler på vegne av og representerer utad. Den foreslåtte lovendringen, se under, medfører ingen økonomiske konsekvenser når det gjelder fordeling av kontingentmidler. I tråd med slik reglene var tidligere skal spesialistene kun telles med i én forening når det gjelder økonomisk tilskudd.

Om delegatfordeling til landsstyret og til faglandsrådet

Det redegjøres her for betydningen av de foreslåtte endringene for delegater til landsstyret og til faglandsrådet.

  1. Delegater til landsstyret

Legeforeningens lover beskriver i § 3-1-1 (3) sammensetningen av landsstyret. Det fremgår her at:

"5. Fagmedisinske foreninger velger til sammen 20 representanter. (…)"

Det er beskrevet i § 3-6-6 hvordan disse 20 skal velges. Her fremgår det at 9 av disse er fagstyrets representanter og at faglandsrådet velger de 11 øvrige. Til sammen skal de 20 representantene fordeles på følgende seks grupper:

  1. Kirurgiske fag – 4 representanter
  2. Medisinske fag – 4 representanter
  3. Allmennmedisin – 3 representanter
  4. Grupperettede medisinske fag – 3 representanter
  5. Medisinske servicefag – 3 representanter
  6. Psykiatriske fag – 3 representanter

Den foreslåtte lovendringen får ingen konsekvens for denne fordelingen, fordi denne fordelingen ikke beregnes utfra medlemstall. Det ligger fast at det er 20 fagdelegater til landsstyret, og det ligger fast hvilket antall som skal velges fra hver faggruppe. Endringen vil altså ikke medføre noen forskyving med tanke på hvilke faggrupper delegatene fra fagaksen til landsstyret kommer fra.

  1. Delegater til faglandsrådet

Beregning av delegater til faglandsrådet gjøres etter bestemmelsene i § 3-6-4-1 (3). Her står det:

"(3) De fagmedisinske foreningene skal ha følgende representasjon, basert på medlemstall per 1.2. i valgåret:

  1. Alle fagmedisinske foreninger skal ha én representert i faglandsrådet samt ytterligere en representant per påbegynt 1 000 medlemmer utover 1 000 medlemmer.
  2. Representanten utover 1 000 medlemmer skal være lege i spesialisering.
  3. Representanten utover 3 000 medlemmer skal være lege i spesialisering.
  4. Representanter fra leger i spesialisering, jf. punkt 2-3, velges av fagutvalg for leger i spesialisering i den enkelte fagmedisinske forening, jf. § 3-6-3-2 (4) 2. punkt.
  5. Det skal i tillegg velges samlet minst 7 representanter blant leger i spesialisering for fagmedisinske foreninger med mindre enn 1000 medlemmer etter forslag fra foreningenes fagutvalg (FUXX), jf. § 3-6-3-2 (4) 2. punkt. Leger i spesialisering skal samlet utgjøre minst 25 % av representantene i faglandsrådet."

Vedlagt følger delegatfordelingen til faglandsrådet 2022-2023, beregnet per 1.2.2021. Totalt antall delegater til faglandsrådet er nå 82. Økningen fra 69 i forrige periode skyldes at:

  • Lovendring som gjør at fagstyret skal stille i tillegg til de øvrige delegatene (+9)
  • NFA har fått over 8000 medlemmer (+2)
  • den nye regelen om minst 25 % LIS gjør at det skal velges 8 LIS fra foreninger med under 1000 medlemmer (+1)
  • Nyopprettet Norsk forening for akutt- og mottaksmedisin (+1)

Som det fremgår av tabellen, var det per 1.2.2021 registrert 1 569 medlemmer i Norsk kirurgisk forening og 3 560 i Norsk indremedisinsk forening. Av disse vet vi at en stor andel har dobbelt medlemskap. Etter lovendringen fra 2018 trådte i kraft 1.3.2019, skulle disse ha mistet sitt doble medlemskap. Dette opprydningsarbeidet knyttet til medlemskap i de fagmedisinske foreningene har ennå ikke blitt gjennomført. I medlemsregisteret står de altså fortsatt oppført med dobbelt medlemskap. Dette skyldes blant annet at dette opprydningsarbeidet er en del av et større prosjekt med medlemsregisteret. Dersom den foreslåtte lovendringen blir vedtatt, vil disse tallene i hovedsak videreføres, det vil ikke være behov for dette oppryddingsarbeidet. De som i dag står som tellende medlemmer i disse to foreningene vil da fortsette å være medlemmer her. I så fall vil antallet delegater være det samme som det er nå.

Det er krevende og sammensatt å skulle gjøre beregninger av hvordan antallet delegater vil bli dersom lovendringen ikke vedtas. Sekretariatet vil da måtte innhente informasjon om hvilken forening hvert enkelt medlem ønsker å være medlem av, for på den måten å kunne fordele ut de medlemmene som i dag har dobbelt medlemskap. Fordi dette avhenger hvert enkelt medlems valg, er det ikke mulig å si hva medlemstallene vil bli dersom man ikke vedtar lovendringen. For å illustrere mulige utfall vil vi her vise tre eksempler der vi legger til grunn ulike medlemstall i NKF og NIF. Sekretariatet understreker at dette kun er for å illustrere innvirkningen på delegatantallet i faglandsrådet. Vi vet altså ikke om dette er de medlemstallene man reelt sett ville fått dersom lovendringen ikke vedtas.

 

 

Faglandsråd 2022-23

Eksempel 1

NKF 900 medl.

NIF 1900 medl.

Eksempel 2

NKF 900 medl.

NIF 2100 medl.

Eksempel 3

NKF 1100 medl.

NIF 2100 medl.

Delegater fra NKF

1

1 LIS

1

 

1

 

1

1 LIS

Delegater fra NIF

2

2 LIS

1

1 LIS

2

1 LIS

2

1 LIS

LIS fra foreninger

< 1000 ("25 % regelen")

8

9

10

9

Totalt antall delegater

82

80

82

82

 

Disse eksemplene viser at det er usikkert hvilken effekt lovendringen vil ha på antallet delegater i faglandsrådet. Beregningen viser også at den nye bestemmelsen om at LIS skal utgjøre minst 25 % av delegatene i faglandsrådet får betydning i disse beregningene.

Som det fremgår av den vedlagte oversikten er det ingen andre fagmedisinske foreninger som ser ut til å runde 1 000, 2 000 eller 3 000 medlemmer i nær fremtid, og som på den måten vil kunne påvirke dette.

Interne høringssvar
Sekretariatet har mottatt høringsuttalelser fra Overlegeforeningen, Yngre legers forening, Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin, Hedmark legeforening, Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi, Norsk forening for palliativ medisin, Norsk gastroenterologisk forening, Norsk indremedisinsk forening, Norsk karkirurgisk forening, Norsk kirurgisk forening, Norsk nevrokirurgisk forening, Styret og spesialitetskomiteen i Norsk cardiologisk selskap, Norsk plastikkirurgisk forening, Norsk thoraxkirurgisk forening og Norsk urologisk forening.

Følgende foreninger stiller seg positive til forslaget: Overlegeforeningen, Yngre legers forening, Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi, Norsk forening for palliativ medisin, Norsk gastroenterologisk forening, Norsk indremedisinsk forening, Norsk karkirurgisk forening, Norsk kirurgisk forening, Norsk nevrokirurgisk forening, Norsk plastikkirurgisk forening, Norsk thoraxkirurgisk forening og Norsk urologisk forening.

Disse trekker frem betydningen av å ha sterke generelle fagmedisinske foreninger.

NIF fremhever betydningen av å ha en forening som arbeider for den brede indremedisinen som motvekt mot den stadig smalere spesialiseringen innen mange av medisinens felter. De påpeker at det er særlig viktig for å opprettholde en bred indremedisinsk vaktkompetanse ved små og mellomstore sykehus. Så langt mener de det ser ut til at relativt få velger den nye spesialiteten i generell indremedisin, og at det er derfor avgjørende at foreningen ivaretar den brede indremedisinen utover den særskilte nye spesialiteten.

NKF og de øvrige kirurgiske fagmedisinske foreningene understreker også viktigheten av å ha en stor forening som ivaretar det generelle som faller mellom spesialitetene. De trekker frem traume, akuttkirurgi, brokk- og bukveggs-kirurgi, LIS2-utdanning og felles kirurgiske interesser som viktige spesialitetsovergripende områder. Det påpekes også at det fortsatt utdannes leger i den gamle utdanningsordningen, og at det vil være yrkesaktive leger med slik spesialisering de neste 40 årene. Medlemsreglene tilhørende den gamle utdanningsordningen bør fortsatt gjelde for disse.

Norsk forening for palliativ medisin påpeker at det er viktig at utilsiktede uheldige konsekvenser rettes opp så fort de blir erkjent og belyst av dem som rammes, i dette tilfelle NKF og NIF.

Styret og spesialitetskomiteen i Norsk cardiologisk selskap gir uttrykk for at de er skeptiske til at dobbelt medlemskap skal være tvungent, og mener det bør være frivillig om man ønsker slike medlemskap.

Følgende foreninger stiller seg negative til forslaget: Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og Hedmark legeforening. De viser alle til at det er et viktig prinsipp at alle medlemmer skal være like mye verdt. De er derfor kritiske til at spesialister innen kirurgi og medisin skal telles dobbelt, altså at de skal ha anledning til to hovedmedlemskap. Det påpekes at mange allmennleger har kombinerte stillinger og dobbelt spesialitet innen samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Disse må velge ett hovedmedlemskap og evt være assosiert medlem i de(n) andre foreningen(e). Dersom det skal åpnes for muligheten for dobbelt hovedmedlemskap for noen medlemmer bør dette gjelde alle.

NFA mener at man fort vil komme i en situasjon hvor det å fordele økonomiske midler og å regne ut representanter i styrende organer kan bli vanskelig hvis det ikke skal gjøres ut fra en regel om at man bare kan være hovedmedlem i én fagmedisinsk forening og at medlemstilskudd tilfaller denne foreningen.

Sentralstyrets vurdering og innstilling
Sentralstyret registrerer at det er ulikt syn på det prinsipielle som ligger til grunn for lovendringen. På den ene siden kan det ses på som at man nå innfører en regel som avviker fra prinsippet om at et medlem skal telle like mye. I dette lyset fremstår endringen som en særbehandling av leger innen de medisinske og kirurgiske fagene. På den andre siden kan det ses på som at dette er slik man har talt medlemmer i medisinsk og kirurgisk akse i alle år, og at lovendringen for noen år siden må anses som en feil som nå rettes opp igjen fordi man ikke i tilstrekkelig grad hadde forutsett konsekvensene.

Sentralstyret registrerer også at enkelte i høringsrunden har tatt til orde for at ordningen bør være frivillig. I innstillingen til vedtak har dette ikke blitt endret, og det foreslås en obligatorisk innmelding i begge foreninger for de medlemmene dette gjelder.

Særlig om kontingentfordeling

Forslaget som ble sendt på høring er basert på lovteksten slik den var før endringen ble vedtatt i 2018. Her var det lagt til grunn at dobbeltspesialister innen kirurgi og medisin med dobbelt medlemskap skulle regnes med i grenspesialitetsforeningen ved kontingentfordeling. Flere av foreningsleddene kommenterer i høringsrunden at de støtter forslaget om at det doble medlemskapet ikke skal få økonomiske konsekvenser. Altså at medlemmene ikke skal telles dobbelt ved kontingentfordeling.

Sentralstyret innstiller på en liten endring av denne bestemmelsen fra forslaget i høringsrunden, slik at disse dobbeltspesialistene selv får velge hvilken forening man ønsker å ha et primært medlemskap i og som kontingenten skal  tilfalle. Etter sentralstyrets mening vil det gjøre bestemmelsen mer balansert. Slik regelen ble foreslått i høringsrunden ville ikke NKF/NIF kunne få kontingentmidler for noen dobbeltspesialister. Med den foreslåtte endringen vil en del dobbeltspesialister kunne velge at deres primære medlemskap skulle være i NKF/NIF.

Bakgrunnen for dette forslaget er at man har sett nærmere på helheten i reglene før 2018. Da fikk NIF og NKF alle LIS som tellende medlemmer, og mottok da også kontingentmidler for disse. Dette er nå endret som følge av at LIS i ny spesialiseringsordning starter rett i et spesialiseringsløp mot det som tidligere var grenspesialitet. Deres medlemskap i fagmedisinsk forening styres av hva som anses som mest relevant forening for dem. Det antas at mange vil oppfatte grenspesialitetsforeningen som mer relevant enn NKF/NIF, og at dette vil ha stor betydning for NKF og NIFs økonomi.

Etter de gamle reglene var altså LIS fullverdig tellende medlemmer i NKF/NIF frem til man var ferdig dobbeltspesialist. Som dobbeltspesialist talte man med i medlemstallet i begge foreninger, men kontingenten tilfalt grenspesialitetsforeningen. Denne faktiske endringen når det gjelder LIS-medlemskap gjør at den bestemmelsen som tidligere var gjeldende, nå er mindre fordelaktig for NKF/NIF enn det var tidligere.

Sentralstyret innstiller derfor på en bestemmelse som gir NKF/NIF muligheten til å også få noen tellende medlemmer av de med dobbelt medlemskap. Man benytter da den samme frasen som i § 3-6-2 (1) når det gjelder innplassering av LIS i fagmedisinske foreninger; "den fagmedisinske forening som er mest relevant for vedkommendes arbeid". Etter denne bestemmelsen legger man til grunn at sekretariatet kan plassere medlemmet i en fagmedisinsk forening  utfra de opplysningene man har om arbeidssted, men at medlemmet også selv kan velge. Altså slik at hvilken forening som er å anse som den mest relevante foreningen er opp til medlemmet selv å vurdere, men at sekretariatet kan innplassere i forening inntil medlemmet selv eventuelt tar stilling til dette.

Foreslått endring i § 4-2 (endring i kursiv og understreket) med gul markering av endring fra høringsrunden:

(5) Landsstyret fastsetter fordeling av kontingentinntektene på hovedforeningen og avdelingene. Lokalforeninger, yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger gis et differensiert grunntilskudd uavhengig av medlemstilslutning. Det øvrige tilskuddet til avdelingene fordeles per medlem. Ved beregning av tilskudd for medlemskap i fagmedisinsk forening teller ingen medlemmer dobbelt, dvs. de som etter § 3-6-2 (4) er medlem i to foreninger telles med i den fagmedisinske forening som er mest relevant for vedkommendes arbeid tidligere grenspesialitetsforening. For Norsk medisinstudentforening fastsettes tilskuddet per medlem.

Det understrekes at dette ikke griper inn i økonomien til de øvrige fagmedisinske foreninger, men kun innebærer en mulig mindre omfordeling av kontingentmidlene mellom NKF/NIF og de tidligere grenspesialitetsforeningene.

Innstilling til vedtak

Nytt § 3-6-2 fjerde ledd, som vil medføre renummerering av de øvrige leddene (endring i kursiv og understreket):

(4) Medlemmer med godkjenning i tidligere grenspesialitet(er), som er utdannet i ordningen gjeldende frem til 1.3.2019 og har dobbelt spesialitet innen kirurgi eller medisin, tilmeldes både den fagmedisinske forening for tidligere grenspesialitet og Norsk kirurgisk forening eller Norsk indremedisinsk forening.

Endring av § 4-2 femte ledd (endring i kursiv og understreket)

(5) Landsstyret fastsetter fordeling av kontingentinntektene på hovedforeningen og avdelingene. Lokalforeninger, yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger gis et differensiert grunntilskudd uavhengig av medlemstilslutning. Det øvrige tilskuddet til avdelingene fordeles per medlem. Ved beregning av tilskudd for medlemskap i fagmedisinsk forening teller ingen medlemmer dobbelt, dvs. de som etter § 3-6-2 (4) er medlem i to foreninger telles med i den fagmedisinske forening som er mest relevant for vedkommendes arbeid. For Norsk medisinstudentforening fastsettes tilskuddet per medlem.

 

Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre e.f.

Geir Riise
generalsekretær

Lars Duvaland
avdelingsdirektør

 

Saksbehandler: Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm, jurist/spesialrådgiver