Se også lenken "Høy legedekning i Norge", øverst på åpningssiden for legestatistikk.
Her finner du den nyeste rapporten fra OECD, Health at a Glance: Europe 2022
Landprofil Helse - Norge
Helseutgiftene i Norge i 2021 (SSB 21.6.2022)
Helseregnskap Norge 2015- 2021 (SSB 21.6.2022)
Høye helseutgifter? (SSB 31.1.2013)
Hva forteller OECD-tall for helseutgifter? (SSB 30.4.2012)
50 % i 2016 (SSB 13.3.2017)
Helseregnskap 2016- 2020 (SSB)
Helseregnskap 1997- 2016 (SSB)
Antallet sysselsatte leger i Norge (vid definisjon) ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:
- 178,9 innbyggere per lege
- 5,6 leger per 1 000 innbyggere i Norge
Antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge (vid definisjon, men ikke like vid som SSBs definisjon av "sysselsatte") ifølge Legeforeningen per november 2021:
* 180,6 innbyggere per lege (5415166/29980)
* 5,54 leger per 1 000 innbyggere i Norge
Dette er uansett klart høyest blant de nordiske landene.
OECD har oppgitt i "Health at a Glance 2021":
- 5,0 yrkesaktive ("praktiserende") leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2019, mot 3,6 i gjennomsnitt for 38 av OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor helsesektoren ikke medregnet, i motsetning til i Legeforeningens tall som er høyere, fordi vi regner med alle yrkesaktive leger uansett sektor og arbeidsforhold/stilling. 5,0 per 1 000 innbyggere tilsvarer 200 innbyggere per "praktiserende" lege.
Andre land:
Hellas, Østerrike og Portugal har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2021. Dog kan rapporterte tall for Hellas og Portugal være for høye, fordi de ikke har avgrenset til "praktiserende leger", så det er muligens kun Østerrike som har flere innbyggere per lege enn Norge blant OECD-landene. Rett bak Norge følger Litauen, Spania, Tyskland, Sveits, Sverige, Danmark og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.
Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):
- Tyskland (16,4 %)
- Danmark (14,3 %)
ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).
Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2022.
Les mer om legedekningen i Norge på åpningssiden for legestatistikken, lenken på toppen av siden som heter "Høy legedekning i Norge", med helt nye tall for autorisasjoner til leger så langt i 2021.
Internasjonale sammenligninger av helseutgifter
Du finner lenker til en rekke mediaoppslag i 2012 og 2013 om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:
Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/
Nå foreligger OECD Health at a Glance 2021 og den aller nyeste tilsvarende rapporten for 2022 som bare omfatter Europa (se lenke ovenfor), men tallene fra den sistnevnte rapporten er ennå ikke kommentert av SSB (vi antar at dette skjer i løpet av våren 2023). Det er imidlertid klart at Norge har falt fra en tredjeplass til en niendeplass basert på de nyeste tallene for helseutgifter som andel av BNP, mot en fjerdeplass for fire år siden, ifølge SSBs oppslag i november 2017 (se nedenfor).
Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2015- 2021:
Sjekk lenkene øverst på siden.
Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, 46 % slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent 48 % når "rehabilitering" også inkluderes, en nedgang fra omtrent 50 % i 2016).
Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.
SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxembourg, men vi har i fremstillingen foran valgt å holde Luxembourg utenfor, og da lå Norge i så fall på tredjeplass, mens bare USA og Sveits lå høyre enn Norge. SSBs opplyser i sine senere publiseringer at siden da har kommet til ytterligere tre land som bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, nemlig Frankrike, Sverige og Danmark. Men i tillegg til disse landene som SSB har nevnt her, viser OECD Health at a Glance 2021 (med tall for 2019) at også Storbritannia, Tyskland, Canada og Østerrike nå bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, mens Danmark ligger litt bak Norge i tallene for 2020.
Norge har såvidt høyere tall for 2020 enn hva Sveits har for 2019, men Sveits har ikke rapportert tall for 2020, og tatt i betrakning økningen i tallene fra 2019 til 2020 for alle land som har rapportert for 2020, er det sannsynlig at Sveits fortsatt vil ligge høyere enn Norge, når de har rapportert for 2020.
Norge er dermed i løpet av fire år falt ned fra tredjeplass til en niendeplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger. Enda mye lavere blir Norges helseutgifter i sammenligning med andre land når vi tar i betraktning av bare 48 % av det som er rapportert som helseutgifter for Norge, brukes til medisinsk behandling. Norge har en langt høyere andel av rapporterte helseutgifter som brukes til pleie og omsorg, enn alle andre (eller i hvert fall de aller fleste, Danmark ligger nært Norge her) øvrige OECD-land.