Helsestatistikk

Internasjonale sammenligninger

Her sammenlignes tall om norske leger mot andre lands statistikk.
20. mai 2020

Se også lenken "Høy legedekning i Norge", øverst på åpningssiden for legestatistikk.

Antallet sysselsatte leger i Norge ifølge SSB

per 31. desember 2018 tilsvarte:

  • 178,9 innbyggere per lege
  • 5,6 leger per 1 000 innbyggere i Norge

Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt:

  • 4,7 yrkesaktive ("praktiserende") leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor helsesektoren ikke medregnet.


Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

  • Tyskland (16,4 %)
  • Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2020.

Les mer om legedekningen i Norge på åpningssiden for legestatistikken, lenken på toppen av siden som heter "Høy legedekning i Norge".

Internasjonale sammenligninger av helseutgifter

Du finner lenker til en rekke mediaoppslag i 2012 og 2013 om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2014- 2020:

SSB har 18. mars 2021 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk denne lenken for de nyeste tallene for 2020:
Helseregnskap 2020 - SSB

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.

SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxembourg. SSBs opplyser i sine nyeste publiseringer at det siden da har kommet til ytterligere tre land som bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, nemlig Frankrike, Sverige og Danmark. Men i tillegg til disse landene som SSB har nevnt her, viser OECD Health at a Glance 2019 (med tall for 2018) at også Tyskland, Japan, Canada, Belgia og Østerrike bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge.

Norge er dermed i løpet av bare et par år falt ned fra fjerdeplass til tolvteplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger.