Se også lenken "Høy legedekning i Norge", øverst på åpningssiden for legestatistikk.
Her finner du den nyeste rapporten fra OECD, Health at a Glance 2023
Her finner du den forrige rapporten fra OECD, Health at a Glance Europe 2022
Landprofil Helse - Norge (OECD, Health at a Glance 2023)
Helseutgiftene i Norge i 2022 (SSB 19.10.2023)
Helseutgiftene i Norge i 2021 (SSB 21.6.2022)
Helseregnskap Norge 2015- 2021 (SSB 21.6.2022)
Høye helseutgifter? (SSB 31.1.2013)
Hva forteller OECD-tall for helseutgifter? (SSB 30.4.2012)
50 % i 2016 (SSB 13.3.2017)
Helseregnskap 2016- 2020 (SSB)
Helseregnskap 1997- 2016 (SSB)
Ifølge Legeforeningens tall var det per mars 2024:
38 041 leger med adresse i Norge
hvorav 31 665 yrkesaktive og under 70 år
hvorav 29 480 medlemmer av Dnlf = 93,1 %.
Totalt 40 468 medlemmer av Dnlf (inkl ca 5 000 studenter og ca 6 000 pensjonister)
31 665 / 5,55 mill. innbyggere = 570,5 per 100.000 = 175,3 innbyggere per yrkesaktiv lege < 70 år.
Dette er klart høyest blant de nordiske landene.
OECD har oppgitt i "Health at a Glance 2023":
- 5,2 yrkesaktive ("praktiserende") leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2021, mot 3,7 i gjennomsnitt for 37 av OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor helsesektoren ikke medregnet, i motsetning til i Legeforeningens tall som er høyere, fordi vi regner med alle yrkesaktive leger uansett sektor og arbeidsforhold/stilling. 5,2 per 1 000 innbyggere tilsvarer 192 innbyggere per "praktiserende" lege.
Andre land:
Hellas, Østerrike og Portugal har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2023. Dog kan rapporterte tall for Hellas og Portugal være for høye, fordi de ikke har avgrenset til "praktiserende leger", så det er muligens kun Østerrike som har flere leger per 1 000 innbyggere enn Norge blant OECD-landene. Rett bak Norge følger Tyskland, Spania, Litauen, Sveits, Danmark, Island og Sverige, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert (tidligere år har f.eks Russland ligget på nivå med de nordiske landene, men høyere enn Finland).
Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):
- Tyskland (16,4 %)
- Danmark (14,3 %)
ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88). Den nevnte rapporten om Norges helseutgifter var en engangsrapport, så det finnes ingen nyere utgave av denne,.
Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Siden den gang har selvsagt legedekningen økt i alle de nordiske landene, men aller mest i Norge.
Internasjonale sammenligninger av helseutgifter
Du finner lenker til en rekke mediaoppslag i 2012 og 2013 om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:
Nå foreligger OECD Health at a Glance 2023 og den tilsvarende rapporten for 2022 som bare omfatter Europa (se lenke ovenfor) (som kommer ut annethvert år). I rapporten for 2021 ble det vist at Norge har falt fra en tredjeplass til en niendeplass i tallene for helseutgifter som andel av BNP, mot en fjerdeplass for seks år siden, ifølge SSBs oppslag i november 2017 (se nedenfor). I rapporten for 2023 er Norge falt enda mye lenger ned, og ligger nå i det nedre sjiktet blant OECD-landene.
Sjekk lenkene øverst på siden.
Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, 46 % slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent 48 % når "rehabilitering" også inkluderes, en nedgang fra omtrent 50 % i 2016).
Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.
SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse. Siden da har Norges plassering falt kraftig i hver ny rapport fra OECD.
Norge er dermed i løpet av seks år falt ned fra tredjeplass via en niendeplass i rapporten fra 2021 mht andel av BNP brukt på helse og videre ned til det nedre sjiktet i rapporten for 2023. Dette er i tråd med at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger. Enda mye lavere blir Norges helseutgifter i sammenligning med andre land når vi tar i betraktning av bare 48 % av det som er rapportert som helseutgifter for Norge, brukes til medisinsk behandling. Norge har en langt høyere andel av rapporterte helseutgifter som brukes til pleie og omsorg, enn alle andre (eller i hvert fall de aller fleste, Danmark ligger nært Norge her) øvrige OECD-land.