Sak 14 Sosial ulikhet i helse

Det ble besluttet på fagstyremøtet i januar 2020 at sosial ulikhet skulle tas opp som et tema til faglandsrådet 2020. Fagstyret nedsatte en programkomité bestående av Ingvild Skogen Bauge og Marte Kvittum Tangen fra fagstyret og Janne Skei fra sekretariatet. Hedda Maurud overtok etter Janne Skei i oktober 2020.

Sosial ulikhet i helse

Bakgrunn

Sosial ulikhet i helse er solid dokumentert og beskrevet, men utfordrende å gjøre noe med. Igjen og igjen viser forskning at lavere sosioøkonomisk status gir økt risiko for dårligere helse og desto større behov for helsetjenester. De sosiale forskjellene er varige og har ikke endret seg vesentlig over tid. Sosial ulikhet i helse er ikke nevneverdig mindre i Norge enn i andre europeiske land(1). Norge er et av de landene i verden hvor det er minst forskjell på fattig og rik, men forskjellene har økt de siste ti årene(2), også når det gjelder helse(3)

Sosial ulikhet i helse er godt beskrevet i litteraturen, og noen eksempler er:

• Pasienter med psykisk sykdom lever 10 til 20 år kortere enn de uten psykisk sykdom (4)
• Det er opp til åtte års forskjell i forventet levealder mellom enkelte bydeler i Oslo(5).
• 33 % av den norske befolkningen har mangelfull kompetanse om helse, og en av fire vet lite om hvordan man skal forebygge sykdom(6).
• Unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status rapporterer dårligere helse og hyppigere bruk av smertestillende medisiner enn unge fra hjem med høy sosioøkonomisk status(7)
• Lav utdanning og lav inntekt er assosiert med høyere risiko for muskel/skjelettplager, KOLS, hjerteinfarkt, type 2 diabetes, kronisk smerte, fedme, angst og depresjon(8)
• Kreftpasienter med høyere utdanning har flere sykehuskonsultasjoner enn pasienter med lav utdanning(9).
• Andelen dagligrøykere er nesten fire ganger høyere blant de med grunnskoleutdanning enn blant de med universitet/høgskole-utdanning(8).
• Det er mer krevende for lavinntektshusholdninger å følge smittevernråd, noe som
  gjør dem mer utsatt(i).
• I Oslo har enkelte bydeler høyere forekomst av enkelte kreftformer enn andre. I de
  typiske østkant-bydelene og Søndre Nordstrand er forekomsten av lunge/luftrørkreft mer enn 10 % over snittet i Oslo(ii).

I helselovgivningen understrekes målsetningen om lik tilgang og like muligheter(10). 55% av norske leger er enig i at leger bør bidra til å utjevne helseforskjeller ved å ta ekstra hensyn til pasienter med lav sosioøkonomisk status(11). Til tross for dette viser en oppsummeringsstudie at leger informerer pasienter med høy sosioøkonomisk status bedre, uttrykker mer emosjonell støtte og involverer pasienten mer. Konsultasjoner med pasienter med lavere sosioøkonomisk status preges i større grad av direkte spørsmål, biomedisinsk informasjon, fysiologiske målinger – og mindre av sosialemosjonell samtale eller pasientinvolvering(12).

Kort om innledere

Hver av innlederne vil holde et innlegg på 15 til 20 minutter. Det er satt av tid etter hvert innlegg for spørsmål fra salen.

• Ingvild Skogen Bauge og Marte Kvittum Tangen, fagstyrets representanter i programkomiteen. Bauge er leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. De orienterer om årsaksforhold og drivere til sosial ulikhet i helse i Norge
• Graham Watt, professor og allmennlege, University of Glasgow. Innlegg om The Scottish Deep End Projectiii. Et samarbeid mellom universitetet og allmennleger som jobber i de geografiske sonene i Skottland med den mest utsatte pasientgruppen.
• Pål Gulbrandsen, professor, lege og spesialist i samfunnsmedisin, innlegg om kommunikasjon mellom lege og pasient.

Med vennlig hilsen
Den norske legeforening

Kari-Jussie Lønning
Fagdirektør

Cecilie Risøe
Leder av fagstyret

Saksbehandler: Hedda Maurud, Saksnr.: SAK2021001870, Godkjent: saksbeh.

i - https://www.nrk.no/norge/vanskelegare-a-folge-smittevernrad-om-hustanden-tener-under-600.000_--
1.15256373
ii - Kreften deler Oslo i to. Se kartet som viser forskjellene. (aftenposten.no)
iii - https://www.gla.ac.uk/researchinstitutes/healthwellbeing/research/generalpractice/deepend/

Referanser

1. Helsedirektoratet. Sosial ulikhet påvirker helse – tiltak og råd. (2020).
   Available at: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirkerhelse-tiltak-og-rad. (Accessed: 17th December 2020)
2. OECD. Income inequality. (2018).
   Available at: https://data.oecd.org/inequality/income-inequality.htm. (Accessed: 2nd December 2020)
3. Folkehelseinstituttet. Sosiale helseforskjeller i Norge. Folkehelserapporten (2018).
   Available at: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosialehelseforskjeller/ ?term=økende forskjeller &h=1. (Accessed: 5th January 2021)
4. Chesney, E., Goodwin, G. M. & Fazel, S. Risks of all‐cause and suicide mortality in mental disorders: a meta‐review. World psychiatry 13, 153–160 (2014).
5. Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statestikkbank. (2020).
   Available at: http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=GEO&stubs=kjonn&measure
   =common&virtualslice=e0_value&GEOslice=0&layers=virtual&GEOsubset=0%2C01
   +-+50%2C0101+-+5054%2C030101+-
   +500104&aarslice=1996_2010&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fob
   j%2FfSt. (Accessed: 17th December 2020)
6. Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S. & Guttersrud, Ø. Befolkningens helsekompetanse, del I. 2021, (2021).
7. Bakken, A., Sletten, M. A. & Frøyland, L. R. Sosiale forskjeller i unges liv Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (2016).
8. Organization for Economic Co-operation and Development. Health at a Glance 2019.(2019).
9. Elstad, J. I. Educational inequalities in hospital care for mortally ill patients in Norway. Scand. J. Public Health 46, 74–82 (2017).
10. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011).
11. Bringedal, B. & Bærøe, K. Bør leger bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse? Tidsskr. den Nor. Laegeforening 130, 1024–1027 (2010).
12. Skretting Lunde, E. & Otnes og Jorun Ramm, B. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. (2017).