Forslaget ble sendt inn av Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM), og NORSAM begrunnet dette med at menneskeskapte klima- og miljøendringer er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og at klimaendringene vil ha en direkte påvirkning på vår egen og våre etterkommeres helse. Klimaendringer vil bidra til store samfunnsendringer, inkludert sykdomspanoramaet i Norge. Helsetjenesten må selv også redusere sine klimagassutslipp. Vi kan forvente at endringene vil ha ulik betydning for de fagmedisinske miljøene. De fagmedisinske foreningene står i en særstilling når det gjelder å vurdere hvilke utfordringer klimaendringer vil kunne føre til for sin spesialitet og hvordan disse utfordringene bør møtes.
Bakgrunn:
Menneskeskapte klimaendringer har ført til økende temperaturer og naturødeleggelser, og Folkehelseinstituttet[1] har på sin temaside om helse og klima laget en oversikt over konsekvensene økte temperaturer og mer ekstremvær kan ha for den norske folkehelsen. I Norge kan vi forvente at klimaendringene vil føre til mer flom og flere skred, utspredelse av flåttbårne sykdommer, økt pollensesong og -allergi, økt forekomst av posttraumatisk stress, angstlidelser og depresjon i etterkant av ekstremvær og naturkatastrofer. I tillegg vil klimaendringene ramme bosetning, matproduksjon og spredningen av smittsomme sykdommer i andre land, som vil påvirke Norge indirekte.
Covid-19 har vist at klimakrisen, naturødeleggelser og sosial ulikhet henger sammen, og har også bekreftet det vi har visst lenge: at utbredelsen av eksisterende og nye infeksjonssykdommer hos mennesker er forbundet med ødeleggelser av natur og miljø, avskoging og forandring i bruk av landområder og sykdom hos dyr[2].
Klimaendringer og legers hverdag:
Det er fortsatt mye man ikke vet om klimaendringenes påvirkning på arbeidshverdagen til ulike spesialister. Klimaendringer vil endre sykdomspanoramaet både i omfang og art, og det er rimelig å anta at dette vil påvirke arbeidshverdagen til leger. Nylig ble FNs klimapanels sjette hovedrapport del 2 lansert, der man slår fast at klimaendringene allerede fører til store ødeleggelser for mennesker, og utgjør en trussel mot livsgrunnlaget vårt[3]. Det listes også opp konkrete utfordringer knyttet til helse, samt sykdommer som har eller vil få økt prevalens[4]. Sommeren 2003 opplevde Europa en hetebølge, som førte til en økning på 70 000 tapte liv sammenlignet med de fem foregående årene[5]. I figuren under publisert i NMJ i 2019 i en artikkel[6] som beskriver klimaendringenes trussel mot helse, beskrives noen av feltene innenfor helse som rammes og vil rammes mest. For noen spesialiteter vil dette merkes mer i hverdagen enn for andre.
Gjennomføring av programposten
Fagtemaet er lagt opp med tre innledere, innspill fra salen og en klimasamtale i etterkant. Sesjonen modereres av Anne Kveim Lie, førsteamanuensis ved UiO og spesialist i samfunnsmedisin.
Hvordan jobber norske helsemyndigheter?
Erlend Tuseth Aasheim, spesialist i samfunnsmedisin og avdelingsdirektør for global helse og dokumentasjon i Helsedirektoratet
Nevrologi: Hvordan påvirkes spesialiteten av klimaendringer?
Lasse Pihlstrøm, nevrolog og forsker ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS)
Barne- og ungdomspsykiatri: Hvordan påvirkes spesialiteten av klimaendringer?
Knut Mork Skagen, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri ved St. Olavs hospital og styreleder i Legenes klimaaksjon.
Klimasamtale: Klimaet endrer seg – hvordan tilpasser vi oss?
Erlend Tuseth Aasheim, Lasse Pihlstrøm og Knut Mork Skagen møter tre studentrepresentanter, Ritika Sharma, Jonill Knapp og Elisabeth Tran
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening
Kari-Jussie Lønning
Fagdirektør
Ståle O. Sagabråten
Leder av fagstyret
[1] https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og-helse/
[2] The COVID-19 pandemic is intricately linked to biodiversity loss and ecosystem health https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2542519621002588
[3] Hovedfunn i andre del i sjette hovedrapport - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
[4] Sykdommer og helse - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
[5] Death toll exceeded 70,000 in Europe during the summer of 2003 - ScienceDirect
[6] The Imperative for Climate Action to Protect Health | NEJM