Aktuelt i media

Mange gode faglige debatter under landsstyremøtet 2022

Flere viktige saker for fagaksen ble diskutert under årets landsstyremøte, blant annet debatter om den offentlige helsetjenesten, spesialistutdanningen og oppgaveglidning/oppgavedeling.
29. juni 2022
Fagaksens delegater
FOTO: Fagaksens delegater på Landsstyremøtet, Legeforeningen/ Thomas B. Eckhoff Fra venstre: Tom Berner Sundar, Marianne Bostrøm Ørland, Thea Falkenberg Mikkelsen, Ingvild Skogen Bauge, Lars Lien, Ingvild Vatten Alsnes, John Christian Glent, Marte Kvittum Tangen, Trude Basso, Mette Nåmdal Vesterhus, Håvard Loung Thorsen, Hilde Feiring Phillips, Harald Nes, Aina Akerø, Jana Middelfart Hoff, Helga Brøgger, Eivind Westrum Aabel, Kjersti Aksnes Skantze, Eva Muriel Kibsgaard Nordberg, Ståle Onsgård Sagabråten

Legeforeningen kunne endelig arrangere et fysisk landsstyremøte igjen, for første gang på tre år. Årets møte gikk av stabelen i Stavanger, fra 31. mai til 2. juni. Deltakelsen på det første fysiske landsstyremøtet siden pandemien var rekordstor, med 153 delegater.

Fagaksen deltok på landsstyremøtet med 20 fagdelegater.

– Landsstyremøtet er Legeforeningens høyeste organ, hvor de store linjene i foreningens politikk vedtas. Det er helt essensielt at fagdelegatene bidrar i debatten og er med på å forme Legeforeningens politikk på blant annet sykehusbygg, oppgavedeling og spesialistutdanning, som sto på agendaen denne gangen, sier fagstyrets leder Ståle Onsgård Sagabråten.

Den offentlige helsetjenesten

For fagaksens delegater var den helsepolitiske debatten om ambisjonene til den offentlige helsetjenesten viktig. Flere av fagdelegatene deltok i debatten, under Landsstyremøtets første dag, ved å stille spørsmål til politikerne i panelet.  

Blant forholdene som fagdelegatene trakk frem, var ambisjonene til den offentlige helsetjenesten, tiltak for å løse fastlegekrisen, ivaretakelse av somatisk helse for pasienter med alvorlig psykisk sykdom eller ruslidelser samt lokalisering av de psykiatriske avdelingene.

Leder av fagdelegasjonen Ståle O. Sagabråten var godt fornøyd med engasjementet i fagdelegasjon.

 - Vi fikk markert oss fra talerstolen med mange gode faglig begrunnede innlegg som ble godt tatt imot.

Ny spesialistutdanning under lupen

For fagaksen var debatten om implementeringen av det nye systemet for spesialistutdanningen viktig og skapte stort engasjement. Den nye ordningen oppleves per i dag ikke som en kvalitetsreform.

Blant forholdene som trekkes frem er manglende kunnskap om hva kompetansebasert medisinsk utdanning innebærer, herunder manglende erkjennelse av hvilket ansvar og hvilke forpliktelser som følger av spesialistforskriften. Flere har uttrykt bekymring for økende regionalisering på bekostning av nasjonal koordinering. Regelverket gir stort rom for variasjon og skjønnsmessige vurderinger, noe som kommer til uttrykk gjennom betydelige ulikheter i generelle og individuelle utdanningsplaner, rutinene for kompetansevurdering og kriteriene som legges til grunn for godkjenning av læringsmål i de ulike utdanningsvirksomhetene, i og utenfor sykehus.

Fagdelegat og leder av Norsk kirurgisk forening, John Christian Glent, trakk frem fra talerstolen at intensjonene med den nye LIS-utdanning var god, men at det ikke var en kvalitetsreform.

- Fagdelegatene har fingeren på pulsen, vi trenger at faget inkluderes og at det bevilges ressurser, sier Glent.

Fagstyremedlem og leder for Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, trakk frem at det er mange ALIS på venteliste for deltagelse i obligatoriske veiledningsgrupper, fordi det ikke er nok gruppeveiledere. Hun trakk også frem at det fortsatt må  være  like kompetansekrav i kommuner med og uten rekrutteringsutfordringer. Hun understreket at man ikke kan gjøre unntak i kompetansemålene for å sikre rekruttering.

Oppgaveglidning/oppgavedeling

Også debatten om oppgaveglidning/oppgavedeling var viktig og relevant for fagdelegatene – dette temaet ble også berørt på Faglandsrådsmøtet i april, under overskriften “Pasienten og legen” der det ble fokusert på viktigheten av å kunne utvikle seg faglig og kunne påvirke både egen effektivitet, kvalitet i helsetjenestene og egen trivsel ved å øke mestring.

Debatten på Landsstyrets om oppgaveglidning ble innledet av statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap), Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem, leder i Yngre legers forening og Legeforeningens representant i Helsepersonellkommisjonen, og Nils Kristian Klev, visepresident i Legeforeningen og leder av Allmennlegeforeningen. Innlederne belyste hvordan de ser på oppgavedeling, fagutvikling og bærekraft i fremtidens helsetjeneste.

Fagdelegatene var opptatt av at oppgaveglidning/deling ikke skal medføre redusert kvalitet på oppgavene som utføres, og at leger skal være fagpersoner som bruker sin tid på pasienter og klinisk arbeid. I tillegg er det et vesentlig poeng at merkantilt arbeid utført av leger må tilbakeføres til merkantilt personell før medisinske oppgaver overføres til andre helsepersonellgrupper.

Vi kan ikke la andre enn leger definere hva som er legeoppgaver, og vi må fordele oppgaver etter hva som er hensiktsmessig med tanke på best mulig ressursbruk, poengterte Fagstyremedlem og leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening Ingvild Skogen Bauge.

Det er viktig for pasienten at de har en helsetjeneste som vurderer helheten og kan følge pasienten over tid.

Avslutningsvis trakk Fagstyremedlem Eivind Westrum Aabel frem viktigheten av at enklere oppgaver ikke blir tatt bort i fra de offentlige helsetjenestene, fordi det er viktige læringsarenaer.

– For at vi skal stå med ansvaret må vi også kunne lære oss oppgavene, avslutter Westrum Aabel.