Dette året har satt helsetjenesten på en krevende prøve – og vist oss hvor sårbare vi er. Covid-19 pandemien har vist at Norge, på lik linje med de fleste andre land, ikke var godt nok forberedt og at beredskapen må styrkes. Norge i dag bruker mindre penger på helse enn andre rike OECD-land vi sammenligner oss med[i]. Nye sykehus bygges for små og er i for liten grad tilrettelagt for kriser og pandemier, fastlegeordningen er fortsatt under sterkt press og flere undersøkelser[ii] har avdekket at leger, også før pandemien, har lange arbeidsdager og høyere arbeidspress enn gjennomsnittet av norsk arbeidsliv.
Neste år er det stortingsvalg. Legeforeningen ønsker at helse skal bli et av de viktigste valgkamptemaene i denne stortingsvalgkampen, og at bevilgningene til helse skal økes i fremtidige statsbudsjetter. En spørreundersøkelse fra Kantar[iii] viser at vi har befolkningen med oss i dette spørsmålet. 39 prosent av befolkningen mener at regjeringen må gi helse og omsorg høyere prioritet i kommende statsbudsjetter. I likhet med befolkningen mener Legeforeningen det er på tide med et varig takskifte, der styrking av helsetjenestene gis topp prioritet. Taktskiftet fra statsbudsjettet 2021 må videreføres i de kommende budsjetter. Helse og trygghet må settes først.
Sentralstyret har identifisert noen viktige temaer i arbeidet med å sette Helse og trygghet først. Overskriftene for disse er:
- God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer
- Sammen for en god helsetjeneste
- Fastlegeordningen krever ytterliggere opptrapping
- Vi må slutte å bygge for små sykehus
- Vi må prioritere psykisk helse og motvirke utenforskap
Skal vi lykkes med å sette helse på dagsorden og få et varig taktskifte i bevilgningene til helse, må vi i fellesskap løfte dette budskapet i hele landet og ta hele Legeforeningen i bruk.
President Marit Hermansen innleder til debatt.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise
generalsekretær
Jorunn Fryjordet
avdelingsdirektør samfunnspolitisk avdeling
[i] Se rapporten An OECD analysis of health spending i Norway (2017) https://www.oecd-ilibrary.org/docserver/63302bbf-en.pdf?expires=1605258651&id=id&accname=guest&checksum=A8B88DE1123089A57B624C1078131E2F[i] [i]
[ii] Jfr bla Helsedirektoratets Tidsbruksundersøkelse: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/fastlegestatistikk/Rapport%20Fastlegers%20tidsbruk%202018.pdf/_/attachment/inline/08f5d967-3d66-4701-ae3e-ab85f643726f:d93c603ae9befac348c2e29c341eb119f3f58990/Rapport%20Fastlegers%20tidsbruk%202018.pdf
Og Rambøll undersøkelsen om Sykehuslegers arbeidssituasjonhttps://www.legeforeningen.no/contentassets/82396dbd94034ff182e8c523813d6530/sporreundersokelse-om-sykehuslegers-arbeidsforhold-2018.pdf
[iii] Kantar TNS (2019). På spørsmålet "Dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom ulike samfunnssektorer i statsbudsjettet, hvilken av følgende sektorer mener du bør prioriteres fremfor de andre?" svarte 39% Helse og omsorg, 25% Skole og utdanning, 7% svarte Vet ikke. Under 6% mente at hhv sektorene Politi og beredskap, Olje og energi, Næring og fiskeri og Innvandring og integrering skulle prioriteres.