Våren 2018 ble Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet godkjent som spesialforening under Legeforeningen. Høsten 2018 søkte Legenes forening for helseteknologi og innovasjon om det samme. Etter høringsrunde i foreningen, og flere behandlinger av saken i sentralstyret, besluttet sentralstyret i august 2019 å ikke godkjenne foreningen som spesialforening. Samtidig ble det besluttet at man skulle se nærmere på behovet for å endre reglene for opptak som spesialforening.
Bakgrunnen for at sentralstyret besluttet å ikke godkjenne foreningen, var at dens virkeområde ville gripe inn i sentrale politikkområder, og dermed utfordre en demokratisk politikkutvikling i foreningen. Det ble i vurderingen lagt vekt på hvilken rolle spesialforeningene har hatt og var ment å ha i foreningen. Dagens spesialforeninger har historisk sitt opphav sammen med de fagmedisinske foreninger. De fagmedisinske foreningene ble opprettet av landsstyret i 2005. Frem til da var alle fagmedisinske foreninger omtalt som spesialforeninger i lovene. Ved lovendringen i 2005 ble alle spesialforeninger som dekket en godkjent spesialitet, gjort om til fagmedisinske foreninger. De gjenværende ble til dagens spesialforeninger. Ved lovendringer i 2013 tok man inn krav om et visst antall medlemmer og en viss aktivitet for å kunne godkjennes som spesialforening.
En spesialforening har en løsere tilknytning til Legeforeningen enn andre foreningsledd, i og med at man ikke har obligatoriske medlemmer og heller ikke delegater til landsstyret (med unntak av Eldre legers forening). Spesialforeningene har også en noe friere posisjon når det gjelder utadrettet virksomhet. Dette henger sammen med at spesialforeningene var ment å være foreninger med interesser som ikke falt inn under yrkesforeninger, lokalforeninger eller en enkelt fagmedisinsk spesialitet.
En gjennomgang av dagens spesialforeninger viser at det overveldende flertallet av disse har et interesseområde som er knyttet til fagmedisinske interesseområder og i liten grad omhandler sentrale politikkområder. Flere av foreningene vil i enkelte sammenhenger kunne komme inn på foreningens politikkområder, men i utgangspunktet er deres hovedanliggende et faglig fellesskap. Per i dag har Legeforeningen følgende godkjente spesialforeninger:
- Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
- Norsk forening for allergologi og immunpatologi
- Norsk selskap for akuttmedisin
- Norsk selskap for craniofacial kirurgi
- Eldre legers forening
- Norsk flymedisinsk forening
- Norsk hjerneslagforening
- Norsk Hodepineselskap
- Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet
- Norsk forening for intervensjonsradiologi
- Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
- Norsk forening for leger i legemiddelindustrien
- Norsk militærmedisinsk forening
- Medisinsk forening for nevrohabilitering
- Norsk forening for palliativ medisin
- Norsk forening for smertemedisin
- Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin
- Norsk selskap for trombose og hemostase
- Norsk trygdemedisinsk forening
Sentralstyret valgte å avvise den siste søknaden fordi helseteknologi og innovasjon er sentrale politikkområder. For slike områder er det viktig at utspill fra foreningen springer ut av de demokratiske systemene som organisasjonen er tuftet på. Sentralstyret mener det er behov for en tydeliggjøring av spesialforeningenes formål. På den måten vil man kunne unngå tilsvarende saker i fremtiden.
Samtidig har sentralstyret gitt uttrykk for at man er opptatt av at Legeforeningen skal romme alle leger og deres interesseområder knyttet til utøvelsen av legeyrket. Det anses som viktig og ønskelig at man finner plass i de eksisterende strukturene, i stedet for at det opprettes nye. Det arbeides derfor parallelt for å finne hensiktsmessige løsninger for å skape nettverk og møteplasser for eksempel for leger som er spesielt interessert i helseteknologi og innovasjon innenfor Legeforeningens organisasjon.
Forslag til lovendring:
Kravene for godkjenning fremgår av § 3-9-1 (2):
"For godkjenning kreves at foreningens vedtekter ikke strider mot Den norske legeforenings lover og regler. Foreningen må være åpen for medlemmer av Legeforeningen fra hele landet. Leger som velger ikke å være medlem i Legeforeningen, kan heller ikke være medlemmer i spesialforening."
Sentralstyret foreslår følgende endringsforslag for § 3-9-1 (2) (endring i kursiv og understreket):
"For godkjenning kreves at foreningens interesseområde ikke hovedsakelig omhandler Legeforeningens sentrale politikkområder, samt at foreningens vedtekter ikke strider mot Den norske legeforenings lover og regler. Foreningen må være åpen for medlemmer av Legeforeningen fra hele landet. Leger som velger ikke å være medlem i Legeforeningen, kan heller ikke være medlemmer i spesialforening."
Det ble understreket i høringsrunden at det foreliggende forslaget ikke vil få betydning for spesialforeningene som allerede er godkjent.
Intern høring
Saken ble sendt på bred høring i februar 2020. Det ble mottatt høringssvar fra Allmennlegeforeningen (AF), Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS), Hordaland legeforening, Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk forening for lungemedisin, Norsk forening for palliativ medisin, Norsk gynekologisk forening (NGF), Norsk kirurgisk forening (NKF), Norsk overlegeforening (OF), Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM), Oslo legeforening, Vest-Agder legeforening og Yngre legers forening (YLF). Det overveldende flertallet var positive til forslaget.
Allmennlegeforeningen støttet forslaget.
Leger i vitenskapelige stillinger mente dette var en grei presisering og støttet forslaget.
Norsk forening for allmennmedisin støttet endringen. De mente det behovet som eventuelt blokkeres med denne endringen kan løses på andre måter; gjennom nettverk av interesserte leger, eller gjennom å bruke legeforeningens organer; i utvalg yrkesforeningene eller de fagmedisinske foreningene.
Norsk forening for lungemedisin støttet endringen.
Norsk forening for palliativ medisin støttet forslag til endring og påpekte at det må være ryddighet om ansvarsforhold innad i Legeforeningen og hvilke ledd som representerer Legeforeningen utad når det gjelder politiske spørsmål. De gav uttrykk for at denne endringen kan bidra til å fremme slik ryddighet. De påpekte også at det i mange tilfeller er vanskelig å skille helt mellom fag og politikk. De påpekte samtidig viktigheten av at engasjerte medlemmer ikke knebles eller føler seg kontrollert, noe som kan drepe engasjement og kreativitet som Legeforeningen sårt trenger.
Norsk gynekologisk forening støttet forslaget.
Overlegeforeningen støttet endringen. Overlegeforeningen understreket blant annet viktigheten av at foreningens politikk vedtas gjennom demokratiske prosesser, særlig når det gjelder foreningens sentrale politikkområder. Of påpekte at det i mange tilfeller kan være vanskelig å skille mellom fag og politikk. Det vil kunne være vanskelig både internt i foreningen og kanskje særlig eksternt dersom spesialforeninger lager og fronter meninger og politikk som ikke er forankret i den demokratiske valgte delen av foreningen, men som vil kunne bli oppfattet som Legeforeningens vedtatte politikk. Of påpekte også at det ikke vil være hensiktsmessig, slik ressurssituasjonen er i dag, at spesialforeningene skulle kunne bruke sekretariatsbistand.
Norsam gav uttrykk for at de mener spesialforeninger kun unntaksvis bør være aktuelle. Etter deres oppfatning bør Legeforeningens organer som hovedregel kunne gi rom for alle medlemmer, uavhengig av interesseområde. Norsam gav uttrykk for et ønske om ytterligere innstramming av regelene ved en heving av minimumskravet til antall medlemmer fra 20 til 50, alternativt 100 medlemmer.
Oslo legeforening støttet sentralstyrets forslag.
Vest-Agder legeforening syntes argumentasjonen for dette var fornuftig, og støttet lovendringsforslaget.
Hordaland Legeforening støttet forslaget til lovendring.
Yngre legers forening understreket behovet for en legeforening som omfatter alle leger i Norge. For å opprettholde en høy oppslutning er det viktig at foreningen søker å gjøre seg relevant i tråd med at interessefelt og arbeidsmarkedet for leger endrer seg. De påpekte at det er viktig å sikre at legeforeningens politikk vedtas gjennom demokratiske prosesser, dette gjelder særlig felter som går inn i foreningens sentrale politikkområder. Samtidig er det i mange tilfeller vanskelig å skille klart mellom fag og politikk. Ylf påpekte at det er ønskelig at alle medlemmer finner en plass i eksisterende strukturer, nettopp for å sikre demokratisk forankring. Ylf ga på dette grunnlag betinget støtte til endringen.
Norsk thoraxkirurgisk forening støttet forslaget, men hadde noen kommentarer til tidligere praksis. De påpekte at det ikke bør opprettes spesialforeninger som kan bidra til å svekke enkelte faggrupper overfor andre. Videre påpekte de behovet for en forening som ivaretar legene med interesse for helseteknologi og innovasjon.
Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet støttet ikke sentralstyrets forslag. De gav uttrykk for et håp om at sentralstyret ville revurdere forslaget og heller tenker alternativt ved å legge opp til at eventuelle spesialforeninger på viktige «politikkområder» kunne knyttes sammen med eventuelle utvalg underlagt sentralstyret - slik dette nå er lagt opp til for det nye Kvalitetsutvalget.
Sentralstyret merket seg at det overveldende flertallet av foreningene som svarte på høringen var uforbeholdent positive til endringsforslaget, og fremmer derfor endringsforslaget for landsstyret.
Det påpekes at skillet mellom fag og politikk kan være utfordrende. Sentralstyret vil til dette bemerke at alle søknader om godkjenning som spesialforening skal sendes på bred høring i foreningen og behandles av sentralstyret. Videre påpekes behovet for å lage nettverk, møteplasser eller utvalg innenfor de eksisterende foreningsstrukturene, slik at disse kan ivareta interesser og engasjement hos medlemmer.
Vedtak
Innstilling til vedtak:
Lovendringsforslagene vedtas.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre e.f.
Geir Riise
generalsekretær
Lars Duvaland
avdelingsdirektør
Saksbehandler: Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm, jurist/rådgiver