Deltakerne i årets debatt er:
- Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre)
- Første nestleder i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet (Sp) Kjersti Toppe
- Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap) Ingvild Kjerkol
- Helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (Frp) Morten Stordalen
Om temaet: Helse og trygghet først
Høsten 2020 lanserte Legeforeningen den politiske påvirkningskampanjen "Helse og trygghet først". Kampanjen ble presentert for organisasjonen på landsstyremøtet den 30. november 2020. Formålet med kampanjen er å få helsepolitikk høyt på den politiske agendaen frem mot Stortingsvalget 2021 og statsbudsjettet for 2022, samt få gjennomslag for Legeforeningens politikk. Det overordnede målet er å sikre at helsetjenesten gis et varig økonomisk løft. Det er en vanlig misoppfattelse at Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helse, men tall fra både OECD, Menon og SSB viser at dette ikke stemmer.
Den pågående koronapandemien er også et sentralt bakteppe for kampanjen. Pandemien har satt helsetjenestene på en krevende prøve – og vist oss hvor sårbare vi er. Problemstillingen aktualiseres ytterligere gjennom Legeforeningens underveisrapport om covid-19, som ble lansert 7. april 2021.
For å underbygge argumentasjonen om at helsetjenesten trenger et varig økonomisk løft er det utviklet politiske budskap knyttet til sentrale helsepolitiske saker. Målgruppene for "Helse og trygghet først"-kampanjen er opinionen, media, politiske myndigheter og beslutningstakere.
Under den helsepolitiske debatten på landsstyremøtet ønsker sentralstyret å løfte følgende fire tema, i hver sin bolk:
Bolk 1: Sykehus: Vi må slutte å bygge for små sykehus.
Bolk 2: Primærhelsetjenesten: En sterk og velfungerende fastlegeordning og styrket kommuneoverlegerolle er en forutsetning for god beredskap i kommunene.
Bolk 3: Psykisk helsevern: Vi må prioritere å ivareta de sykeste pasientene.
Bolk 4: Behov for varig økonomisk løft til helsetjenesten: Vi må investere nå for å løse fremtidens utfordringer.
Viktig informasjon om gjennomføringen av årets helsepolitiske debatt
Som følge av usikkerhet rundt covid-19-pandemien i juni er det ikke endelig bestemt om den helsepolitiske debatten vil foregå med fysisk deltakelse eller om den blir helt eller delvis digital. Dette vil det bli gitt mer informasjon så snart beslutningen foreligger.
En sentral del av den helsepolitiske debatten på landsstyremøtet hvert år er spørsmål fra landsstyredelegatene til politikerne som deltar. Det tilstrebes at dette hensynet ivaretas også i år. Usikkerheten rundt fysisk eller digital gjennomføring legger imidlertid noen begrensninger for hvordan spørsmål kan stilles. For å sikre at både helsepolitikere og landsstyredelegater kommer til ordet innenfor formatet og den planlagte tidsrammen, legges det derfor i år opp til at landsstyredelegatene sender inn spørsmål de ønsker å stille på forhånd.
Det er vurdert at det er tid til totalt 20 spørsmål. De innsendte spørsmålene vil bli sortert etter tema for de ulike bolkene, med ca. fem spørsmål per bolk. Dette gjøres for å sikre at alle tema blir dekket på en god måte, at så mange landsstyredelegater som mulig får utfordre helsepolitikerne, samtidig som politikerne gis anledning til å svare og debattere seg imellom.
Sentralstyret har vedtatt en fordeling av antall spørsmål til de ulike foreningsleddene med mål om å sikre god representasjon og spredning, og ut fra antall delegater og grad av representasjon i landsstyret:
- Allmennlegeforeningen – 3 spørsmål
- Overlegeforeningen – 3 spørsmål
- Yngre legers forening – 3 spørsmål
- Leger i samfunnsmedisinsk arbeid – 2 spørsmål
- Praktiserende spesialiser landsforening – 1 spørsmål
- Fagmedisinske foreninger – 4 spørsmål
- Lokalforeningene – 3 spørsmål
- Norsk medisinstudentforening – 1 spørsmål
Den helsepolitiske debatten er i år på landsstyremøtets første dag. Vi oppfordrer delegasjonene til å drøfte aktuelle spørsmål på sine styremøter og formøter, og beslutte hvem som skal stille spørsmålene og innretningen på disse. De fagmedisinske foreningene må bli enige om hvilke foreninger som får anledning til å stille spørsmål.
Det bes om at spørsmålene utformes så kort og konkret som mulig, da det sikrer bedre svar og diskusjon med politikerne. Det settes en tidsramme på maksimalt 1 minutt per spørsmål. Legeforeningens sekretariat bistår gjerne med råd og veiledning rundt utforming av spørsmål.
Aktuelle spørsmål for diskusjonen kan være:
Basert på de politiske budskapene i "Helse og trygghet først" kan aktuelle spørsmål og temaer for diskusjon eksempelvis være:
- Siden utbruddet av pandemien har det ikke blitt etablert flere intensivplasser på sykehusene. Hva er årsaken til at intensivkapasiteten ikke har økt i løpet av pandemien?
- Hvordan påvirkes den norske helseberedskapen ved bygging av for små sykehus?
- Hvordan sikre at vi også ved neste pandemi har en velfungerende fastlegeordning?
- Hvordan sikre tilstrekkelig kapasitet og tilgang på riktig personell for å ivareta de sykeste pasientene innen psykisk helsevern?
- Hvilke investeringer i helsetjenesten må gjøres nå for å løse fremtidens utfordringer?
Sekretariatet ber om å få tilsendt spørsmål og navn på spørsmålsstiller innen 31. mai kl. 16.00. Spørsmål og andre hevendelser om den helsepolitiske debatten sendes til sekretariatet v/Ingvild Bjørgo Berg (ingvild.bjorgo.berg@legeforeningen.no).
Vi ser frem til årets helsepolitiske debatt!
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise
generalsekretær
Jorunn Fryjordet
avdelingsdirektør samfunnspolitisk avdeling
Saksbehandlere:
Ingvild Bjørgo Berg
Seniorrådgiver helsepolitikk
Gisle Bruknapp
Seniorrådgiver helsepolitikk