Innledere er:
- Anne-Karin Rime, sentralstyremedlem og leder av Overlegeforeningen: Medvirkning og påvirkning i byggeprosesser - Hvor blir beslutninger tatt?
- Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem og leder av Yngre legers forening: Hvilke følger får det for arbeidsmiljø, pasientbehandling og beredskap når sykehus bygges for lite?
- Nils Kristian Klev, sentralstyremedlem og leder av Allmennlegeforeningen: Hvilke konsekvenser får det for fastlegene og kommunehelsetjenesten når sykehusene bygges med for dårlig kapasitet?
Etter innledningene åpnes det for dialog med salen. Are Brean, sjefredaktør i Tidsskriftet, er ordstyrer.
Bakgrunn og formål med debatten
Flere foreningsledd har foreslått sykehusbygg og manglende reell påvirkning i slike prosesser som et viktig tema for debatt på landsstyremøtet. Flere nevner også at dette temaet henger nært sammen med temaet arbeidsmiljø og ytringsfrihet i sykehus, ettersom konsekvensene av dårlige medvirkning påvirker det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet til de som har sykehusene som arbeidsplass.
Formålet med debatten blir å gi landsstyret mulighet til å starte arbeidet med å videreutvikle Legeforeningens politikk på feltet, bringe foreningens synspunkter ut til medlemmene og samtidig forberede videre påvirkning eksternt gjennom valgkamp, arbeidet opp mot neste nasjonale helse- og sykehusplan og andre viktige løp. Legeforeningen innspill til den forrige nasjonale helse- og sykehusplanen kan leses her.
Aktuelle problemstillinger
I alle fire helseregionene er store sykehusprosjekter under planlegging eller i gang med å bygges. Å oppgradere og bygge nye og mer moderniserte sykehus er helt nødvendig for å møte framtiden behov for helsetjenester. Rådgivende ingeniørers forening kom nylig med en rapport som viser at dagens sykehus har generelt en dårlig fysisk tilstand med et vedlikeholdsetterslep på 40-55 milliarder norske kroner. Rapporten viser også at planlagte investeringer er lavere enn investeringsbehovene.
Samtidig viser erfaringer fra flere byggeprosjekter at nye sykehus bygges med få sengeplasser, få rom og lav kapasitet. Dette får store og langvarige ringvirkninger for helsetilbudet både lokalt, regionalt og nasjonalt, for fagmiljøene og for de ansatte – og ikke minst er det svært kostbart da små sykehusbygg blir dyre og ineffektive på sikt.
Små og ineffektive bygg gir dårlig arbeidsflyt
Kriteriet som ligger til grunn for effektiv drift i dag synes å være mest mulig pasientbehandling per kvadratmeter bygg, hvor utnyttelsen av rommene og sengene er størst mulig. Når effektivitet måles i hvor mye pasientbehandling som skjer på hver kvadratmeter eller i hver sykehusseng, blir det ikke like viktig å tilrettelegge for at de ansatte jobber godt og kan yte god kvalitet i pasientbehandlingen. Denne politikken fører til dårlig bruk av arbeidskraften på sykehusene og ineffektiv drift på lengre sikt.
Framskrivningsmodell som baseres på usikre premisser
Sykehusbygg HF har utarbeidet en modell for å beregne fremtidig aktivitet og dermed fremtidig kapasitetsbehov i sykehus. Modellen bygger også på høyst usikre premisser om rask effektivisering og gevinstrealisering, og oppgaveoverføring til kommunene. Konsekvensene er at fremtidig behov og kapasitetsvurderinger underestimeres, og kan vanskelig tilpasses en fremtid som blir annerledes enn planlagt.
Manglende medvirkning i planleggingen av nye sykehusbygg
I henhold til Sykehusbygg sin Veileder for tidligfasen for byggeprosjekter er ansattes kompetanse avgjørende for å kunne planlegge bygg som tilfredsstiller funksjonelle
krav til god pasientbehandling. Dette skal skje ved at brukere, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjenesten på sykehuset tilfører kunnskap og erfaringer til prosjektorganisasjonen gjennom deltagelse i utviklingen av konseptfase, forprosjektfase, detaljprosjekt, kontraheringsfase og sluttfase. Erfaringer fra flere byggeprosjekter viser imidlertid at krav til involvering av ansatte ikke følges opp i tilstrekkelig grad, og at de ansatte opplever at de ikke har en reell mulighet til å påvirke beslutninger.
Sykehusbygg HF, som er et felleseid foretak, har stor innflytelse på hvordan fremtidens sykehus bygges, men legene er ikke representert i helseforetaket og er dermed avskåret fra innflytelse.
Sykehusene må rustes til å håndtere store helsekriser
Sykehusenes evne til å håndtere en pandemi påvirkes av bygningsmessige forhold slik som plass, utforming av lokaler, sanitærinstallasjoner, teknisk infrastruktur (ventilasjon o.a.), bygningsmessig tilrettelegging for organisering og arbeidsforhold for personalet. Gamle sykehusbygg er sjelden tilpasset behovene som oppstår i en pandemisituasjon. I tillegg har Norge har en lavere intensivkapasitet enn gjennomsnittet i OCED-landene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har påpekt i en rekke rapporter at Norge mangler intensivplasser, utsyr og kompetanse til å håndtere en pandemi. Gode og store nok sykehusbygg er en helt sentral forutsetning for god beredskap, høy kvalitet i pasientbehandling og god pasientsikkerhet. En viktig lærdom fra pandemien er at sykehusene må dimensjoneres og innrettes slik at de kan håndtere kriser, men samtidig opprettholde normal drift.
Kapasitetsutfordringer i sykehusene legger press på kommunehelsetjenesten
Primær- og spesialisthelsetjenesten er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Uten en velfungerende fastlegeordning, øker presset på sykehusene. Uten tilstrekkelig kapasitet i sykehusene, øker presset på fastlegene. Økningen i antall eldre vil i kommende år ytterligere utfordre kapasiteten og samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Investeringer i nye sykehusbygg går utover sykehusenes ordinære driftsbudsjett
Sykehusenes økonomiske rammer er for stramme og investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr har blitt en salderingspost. Etterslepet øker, og dette har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet ved sykehusene. Den direkte koblingen mellom drift og investering legger et utilbørlig press på sykehusøkonomien. Økonomiske utfordringer med negative driftsresultat gjør at helseforetakene ikke makter å skaffe tilstrekkelige investeringsmidler. Samtidig har sykehusenes økonomiske handlingsrom sunket for hvert år side 2016, med unntak av forslaget til statsbudsjett for 2021. Årets bevilgning øker imidlertid ikke sykehusenes handlingsromnevneverdig. 0, 8%, tilsvarende 890 mill. kroner, er ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst i 2021 for å redusere ventetidene som følge av Covid-19.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise
generalsekretær
Jorunn Fryjordet
avdelingsdirektør samfunnspolitisk avdeling
Saksbehandler:
Linda Markham
Seniorrådgiver helsepolitikk
Marthe Sandli
Rådgiver helsepolitikk