Bakgrunnen for forslaget om lovendring er at landsstyret 2021 vedtok:
"Sentralstyret skal til landsstyremøtet i 2022 legge fram sak om eventuell fastsettelse av medlemskontingent for alderspensjonister over 75 år."
Den aktuelle bestemmelsen å endre er § 4-2 (4), som i dag lyder:
(4) Landsstyret kan vedta fritak eller redusert kontingent for grupper av medlemmer når andre forhold gjør det rimelig. Leger som helt har avsluttet sitt yrkesliv gjennom alderspensjonering eller har fylt 70 år, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Medlemmer fritas for kontingent fra og med det kalenderår man fyller 75 år. Leger som har minst halv uførepensjon, er fritatt for å betale kontingent. Æresmedlem i avdeling gis et fradrag i medlemskontingenten med et beløp fastsatt av sentralstyret for hvert kalenderår. Sentralstyret kan etter søknad frita et medlem helt eller delvis for å betale kontingent dersom vedkommendes økonomiske forhold gjør dette rimelig.
Det er altså allerede en særregulering for pensjonerte medlemmer og medlemmer over 70 år; disse betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Sentralstyret foreslår at medlemmer i alderen 75-79 år skal betale 10 % av ordinær medlemskontingent, og at aldersgrensen for fritak økes til 80 år. Kontingentsatsene vedtas av landsstyret hvert år. Ordinær medlemskontingent for 2022 er kr 9720 , slik at 10 % utgjør nå kr 980 per år.
Studenter og nyutdannede leger har ofte dårligere økonomi enn alderspensjonister. Studentmedlemmer betaler per 2022 kr 760 i kontingent til Legeforeningen. Nyutdannede leger betaler de første tre årene etter avlagt embetseksamen kr 7 300. Leger har nå autorisasjon frem til fylte 80 år, og Legeforeningen har gunstige medlemsfordeler som alle medlemmer kan benytte seg av. Samlet sett fremstår det derfor som rimelig at også medlemmer mellom 75 og 80 år betaler noe i medlemskontingent. Sentralstyret mener også at det fremstår naturlig at aldersgrensen knyttet til autorisasjon og fritak for kontingent er den samme, men at det skjer en nedskalering fra 20 til 10 % både fordi det antas at færre i aldersgruppen vil være i arbeid og fordi færre vil benytte tjenestene foreningen tilbyr.
Det å innføre en ny regel som innebærer at nye grupper medlemmer skal betale kontingent, bør etter sentralstyrets mening gjøres på en så skånsom måte som mulig. Sentralstyret mener derfor det er grunn til å unngå at medlemmer som har vært fritatt for kontingent i et år eller fire, så skal pålegges å betale kontingent igjen. Det foreslås derfor en ordning slik at den foreslåtte kontingentregelen i praksis innføres gradvis over fire år, fra og med kontingentvedtaket for 2023 (som fattes på landsstyremøtet i 2022). Landsstyret har anledning til å frita grupper av medlemmer for kontingent. Sentralstyret foreslår for landsstyret 2022 å vedta at medlemmer født i 1944-1947 (de som fyller 76-79 år i 2023) fritas for kontingent. Året etter endres dette til leger født i 1945-1947, og slik fortsetter det i til sammen fire år. I 2027 vil de som fylte 75 år i 2022 fylle 80 år og det vil ikke være behov for et slikt unntak lenger.
Økonomisk betydning
Denne endringen vil innebære en økt inntekt for foreningen som gradvis over de kommende årene vil øke ettersom nye årskull leger inkluderes i ordningen. For 2023 vil økningen i netto inntekt som skyldes lovendringen utgjøre ca. kr 320 000. Når ordningen er fullt ut i implementert i 2027, vil lovendringen innebære en økning i inntektene på ca. kr 1 830 000 gitt dagens medlemstall. Det kan imidlertid ikke utelukkes at endringen vil kunne føre til at flere i denne aldersgruppen melder seg ut, slik at nettoeffekten er usikker.
Interne høringssvar
Forslaget til lovendring har vært sendt på høring i organisasjonen.
Det er mottatt høringssvar fra Yngre legers forening, Allmennlegeforeningen, Norsk overlegeforening, Praktiserende spesialisters landsforening, Eldre legers forening, Norsk medisinstudentforening, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Rogaland legeforening, Hedmark legeforening, Telemark legeforening og Vest-Agder legeforening.
Alle høringssvar støtter innføringen av kontingent for medlemmer mellom 75 og 80 år, og den gradvise innføringen som det legges opp til.
Eldre legers forening tar til orde for at kontingenten for leger i alderen 75-80 år bør være 5 %, og ikke 10 %. De påpeker at få leger i aldersgruppen jobber, og at få benytter seg av medlemsfordelene. ELF er bekymret for om flere vil melde seg ut dersom kontingenten settes til 10 %. Det nevnes også at ELF har egen medlemskontingent på kr 400.
Norsk medisinstudentforening tar til orde for at studentenes kontingent bør senkes fra kr 760 til kr 700. De viser til at studenter har en stram økonomi, og de mener det vil lette rekrutteringen dersom kontingenten nedjusteres.
Sentralstyrets vurdering
Sentralstyret fremmer lovforslaget slik det ble sendt på høring. I vurderingen av størrelsen på kontingenten er det allerede tatt høyde for de argumentene ELF peker på som begrunnelse for å skulle sette kontingenten til 5 %.
Når det gjelder faren for utmelding vil sentralstyret bemerke at fordi det legges opp til en gradvis innføring av kontingent fra fylte 75 år, vil ingen oppleve å gå fra å ikke betale noe, til å skulle betale 10 % kontingent. For medlemmer mellom 70 og 75 år (evt ved pensjonsalder dersom det skjer før fylte 70 år) er kontingenten 20 %. Situasjonen for det enkelte medlem vil derfor være at de ved fylte 75 år opplever en halvering av denne allerede lavere kontingenten. Faren for utmelding på grunn av for høy kontingentsats vurderes derfor som liten.
I vurderingen av hvilken sats som er riktig har sentralstyret ansett det som rimelig at medlemmer i dette alderssegmentet ligger litt over studentene, men at det samtidig er en vesentlig lavere pris enn det medlemmer i alminnelig arbeidsfør alder har. Man kunne satt kontingenten til 20 % og at lovendringen nå bare var en forskyving av alderen, i tråd med tidspunkt for bortfall av autorisasjon. Når man i stedet har valgt å sette 10 % er det nettopp fordi man anerkjenner det poenget som ELF trekker frem om at færre antas å benytte medlemstilbudet og at færre er i jobb enn for aldersgruppen 70-75 år.
Studentmedlemmene har allerede en lav kontingentsats, og er deres medlemskap finansieres av øvrige medlemmer. Sentralstyrets vurdering er at den foreslåtte reduksjonen vil ha liten betydning på rekrutteringen.
Innstilling til vedtak (endringer i kursiv og over-/understreket):
§ 4-2 Kontingent
(…)
(4) Landsstyret kan vedta fritak eller redusert kontingent for grupper av medlemmer når andre forhold gjør det rimelig. Leger som helt har avsluttet sitt yrkesliv gjennom alderspensjonering eller har fylt 70 år, betaler 20 % av ordinær medlemskontingent. Fra fylte 75 år betaler medlemmer 10 % av ordinær medlemskontingent. Medlemmer fritas for kontingent fra og med det kalenderår man fyller 8075år. Leger som har minst halv uførepensjon, er fritatt for å betale kontingent. Æresmedlem i avdeling gis et fradrag i medlemskontingenten med et beløp fastsatt av sentralstyret for hvert kalenderår. Sentralstyret kan etter søknad frita et medlem helt eller delvis for å betale kontingent dersom vedkommendes økonomiske forhold gjør dette rimelig.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre e.f.
Siri Skumlien
generalsekretær
Lars Duvaland
avdelingsdirektør
Saksbehandler: Ida Torgersdotter Øygard Haavardsholm, jurist/rådgiver