Innledere er:
- Cathrine Marie Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet
- Karin Straume, fagdirektør i Helsedirektoratet
- Representant for Kommunesektorens organisasjon (KS)
- Anne Katarina Cartfjord, leder av Tverregional koordinerende arbeidsgruppe for LIS-utdanning (TKA) og HR-direktør Helse Midt-Norge RHF
- Ole Johan Bakke, sentralstyremedlem og styremedlem i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA)
- Ingeborg Henriksen, sentralstyremedlem og nestleder i Yngre legers forening (Ylf)
Deretter dialog med salen.
Bakgrunnsinformasjon
Utdanning og livslang læring er viktige temaer for Legeforeningen, og foreningens sentralstyre har definert Læring og kompetanse gjennom hele legelivet som ett av sine satsingsområder for inneværende funksjonsperiode.
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) ble vedtatt i 2016, og fullt ut implementert i mars 2019. Myndighetene omtaler den nye ordningen som en kvalitetsreform, og har beskrevet at viktige intensjoner med reformen har vært en tydeligere rolle- og oppgavebeskrivelse og ansvarliggjøring av utdanningsvirksomhetene.
Den nye ordningen er et kompetansebasert utdanningssystem, der sentrale elementer i ordningen som skal sikre nasjonal utdanning av høy kvalitet er
- forskriftsfestede læringsmål
- normerende anbefalinger om læringsaktiviteter
- supervisjon, veiledning og kompetansevurdering
- individuell utdanningsplan
- særskilte utdanningsstillinger
- godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter som må oppfylle spesifikke krav.
Ønsket fra Helse- og omsorgsdepartementet har vært en fremtidsrettet ny ordning for spesialistutdanning og spesialitetsstruktur, der ansvar og oppgaver er tydelig plassert ved at de ulike aktørene gis definerte oppgaver i en helhetlig spesialistutdanning.
Departementet har videre skrevet at sentrale mål for omleggingen er
- god kvalitet og oppdatert kunnskap i spesialistutdanningene
- helhetlige utdanningsløp for å sikre tilgang på nye spesialister i henhold til behovene
- at hovedansvaret for gjennomføringen av spesialiseringen skal ligge hos tjenesten
- at hovedansvaret for innholdet og kvaliteten i utdanningen skal ligge hos myndighetene.
Det følger av spesialistforskriften § 3 at Helsedirektoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen, og av §§ 4 og 5 at det er utdanningsvirksomhetene i spesialisthelsetjenesten og kommunene som har ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring.
Legeforeningen er kjent med at mange av våre medlemmer opplever at implementeringen av det nye utdanningssystemet medfører betydelige utfordringer, og at den nye ordningen for spesialistutdanningen per i dag ikke oppleves som en kvalitetsreform.
Blant forholdene som trekkes frem, er manglende kunnskap om hva kompetansebasert medisinsk utdanning innebærer og mangelfull kunnskap om og forståelse av regelverket, herunder manglende erkjennelse av hvilket ansvar og hvilke forpliktelser som følger av spesialistforskriften.
Det uttrykkes bekymring for økende regionalisering, på bekostning av nasjonal koordinering og harmonisering. Regelverket gir stort rom for variasjon og skjønnsmessige vurderinger, dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom betydelige ulikheter i generelle og individuelle utdanningsplaner, rutinene for kompetansevurdering og kriteriene som legges til grunn for godkjenning av læringsmål i de ulike utdanningsvirksomhetene, i og utenfor sykehus.
Både fra spesialisthelsetjenesten og fra spesialitetene utenfor sykehus rapporteres det at det ikke i tilstrekkelig grad legges til rette for veiledning og supervisjon, som er helt sentrale elementer i et kompetansebasert utdanningssystem.
Myndighetene har ønsket å gjennomføre en reform der kommunene gis et tydeligere ansvar i spesialistutdanningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Det påpekes at det da blir en logisk brist når finansiering for å sikre at utdanning kan skje som en del av arbeidshverdagen mangler, slik at supervisjon av ALIS i de fleste kommuner må skje som ubetalt dugnadsarbeid. Også for spesialitetene samfunns- og arbeidsmedisin mangler finansiering, både for sikring av nødvendig supervisjon og individuell veiledning.
Legeforeningen ønsker å sette kvalitet i spesialistutdanningen på dagsordenen ved å invitere helsemyndighetene og representanter for de som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av spesialistutdanningen til å delta i dialog om den nye ordningen på årets landsstyremøte.
Formålet vil være å belyse status for implementeringen av den nye ordningen, og å øke bevisstheten rundt hva som bidrar til kvalitet i utdanningen og en nasjonal spesialistutdanning på høyt internasjonalt nivå.
Praktisk gjennomføring
Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Tverregional koordinerende arbeidsgruppe for LIS-utdanning (TKA) og Kommunesektorens organisasjon (KS) er invitert til å innlede kort om status for reformen, sett fra deres perspektiv. Hvordan oppleves implementeringen? Har vi fått den kvalitetsreformen som var ønsket? Hvor står vi, hvor vil vi?
Deretter vil Ole Johan Bakke og Ingeborg Henriksen fra sentralstyre innlede, henholdsvis fra et primærhelsetjenesteperspektiv og fra et spesialisthelsetjenesteperspektiv.
Etter innledningene åpnes det for spørsmål fra salen og dialog.
Innspill og kommentarer vil bli benyttet i Legeforeningens videre arbeid knyttet til legers utdanning og kompetanse.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Siri Skumlien
generalsekretær
Kari-Jussie Lønning
fagdirektør
Saksbehandler: Kari Eikvar