Debatten gjennomføres torsdag 2.juni klokken 13.30 – 14.30.
Innledere:
- Karl Kristian Bekeng, statssekretær
- Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem, leder av Yngre legers forening, og Legeforeningens representant i Helsepersonellkommisjonen
- Nils Kristian Klev, visepresident, leder av Allmennlegeforeningen,
Etter innledningene åpnes det for innlegg fra salen.
Bakgrunnsinformasjon
Oppgaveglidning eller -deling er ikke et nytt fenomen, verken i medisinen eller innen andre typer virksomheter. Oppgaveglidning eller -deling har også lenge vært pekt på som et mulig verktøy for å sikre bærekraft innen helsetjenesten. Temaet er på nytt aktualisert og adressert i Helsepersonellkommisjonens mandat hvor kommisjonens bes:"…. Gjøre rede for hvordan teamarbeid, organisering av oppgaver og ansvar mellom ulike personellgrupper, herunder bruk av støttepersonell, påvirker det framtidige behovet for kompetanse og personell. Samhandlingen innenfor og mellom de ulike delene av helse- og omsorgssektoren og strukturelle hindringer for effektiv ressursbruk skal inngå i vurderingene."
Den medisinske fagutviklingen har lang tradisjon for å ta opp i seg nye oppgaver og for å delegere og overføre oppgaver til andre yrkesgrupper. Medisinens utvikling vil også i fremtiden sørge for at faget på eget initiativ overdrar medisinske oppgaver til andre (helse)personellgrupper.
Oppgavedeling må være drevet av fagutvikling og at oppgaver naturlig kan overtas av andre yrkesgrupper fordi enten ny fagkunnskap, tekniske løsninger eller endret innsikt og forståelse av komplikasjoner og annet, gjør det både mulig og formålstjenlig. Det er flere eksempler på vellykkede oppgavedelinger både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Slike vellykkede oppgaveoverføringer er det grunn til å forstå i lys av at de er drevet frem av fagutvikling, faglig samarbeid og faglige ansvarsavklaringer – ikke av økonomiske hensyn.
Eksempler på drivere som kan bidra til god eller mindre god oppgavefordeling er ulike finansieringsmodeller og ulike tjenestenivå med separate budsjett, ulik kapasitet og ulike maktforhold, og ulike profesjonsagendaer.
Med myndighetenes behov for kontroll og fokus på bunnlinje og kostnadsbesparelser, samt vedvarende mangel på spesialistkompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten, ser vi økende press på at annet helsepersonell skal overta legeoppgaver uten at debatten om kvaliteten og pasientsikkerheten i fremtidens helsetjeneste er tatt.
Helsepersonellkommisjonen har fått som formål å "…etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Helsepersonellkommisjonens hovedoppgave er å gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040. Kommisjonen skal blant annet vurdere hvordan innovasjon gjennom digitalisering, teknologi og nye arbeidsformer kan påvirke det framtidige personellbehovet og kartlegge frafall i tjenestene. Den skal også se nærmere på hvordan ubenyttet arbeidskraft kan kvalifiseres og mobiliseres. Kommisjonen skal levere en NOU innen 1. februar 2023."
Gjennomføring av debatten:
Karl Kristian Bekeng, Nils Kristian Klev og Kristin Kornelia Utne er invitert til å innlede kort om status om utfordringsbildet knyttet til oppgaveglidning/ -deling sett fra deres perspektiv. Hvordan ser de på oppgavedeling, fagutvikling og bærekraft i fremtidens helsetjeneste. Hvor ligger muligheter og "trusler" ?
Etter innledningene åpnes det for innlegg fra salen.
Innspill og kommentarer vil bli benyttet i Legeforeningens videre arbeid knyttet til våre bidrag
til oppgavedeling i alle relevante fora.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
generalsekretær
Kari-Jussie Lønning
fagsjef