Sak 12 - Oppfølging av landsstyrevedtak fra 2018 om evaluering av faglandsråd og fagstyre

Landsstyret gjorde i 2018 følgende vedtak om evaluering i forbindelse med etablering av ny ordning med faglandsråd og fagstyre[1]:

Landsstyret ber sentralstyret evaluere organiseringen med Faglandsråd og Fagstyre, og legge evalueringen fram for landsstyret i 2021.

I tillegg ble følgende forslag til vedtak ikke votert over, men oversendt sentralstyret:

Samtidig bes det evaluert om det er mulig å forenkle Legeforeningens struktur, ved  å se på organisasjonsledd som helt eller delvis overlapper hverandre ved opprettelse av de nye organisasjonsleddene Faglandsråd og Fagstyre.

Den foreliggende evalueringen svarer ut første del av vedtaket. Oversendingsvedtaket er av sentralstyret vurdert å skulle svares ut under oppfølgingen av bærekraft 2.0 - prosjektet i årets landsstyremøte.

Evalueringen har vært til høring i alle foreningsledd. Det vises til innkomne høringssvar og sentralstyrets vurdering av disse. På bakgrunn av høringsrunden fremmer sentralstyret følgende forslag til vedtak:

1. Legeforeningen vil videreutvikle ordningen med faglandsråd og fagstyre.
2. De økonomiske rammene vil utredes i forbindelse med oppfølging av bærekraft  2.0 - prosjektet.

Fagaksen og ny ordning med fagstyre og faglandsråd

Ordningen med fagstyre og faglandsråd ble etablert etter vedtak i landsstyrets møte i 2018.

Bakgrunnen for etableringen av de nye organene var en lang prosess der landsstyremøtet over tid hadde sett behov for styrking av fagaksen. 

Landsstyret besluttet i 2005  å endre Legeforeningens organisasjon. Det ble nedsatt et organisasjonsutvalg i 2003 (ledet av Bjørn Halvorsen, landstyredelegat for OF)  som uttalte at "det strengt faglige arbeidet opp til sentralstyrenivå bør skje i organer med en formell uavhengighet av de organer som driver fagforeningsarbeidet". Ett av hovedmålene for den videre prosessen var å styrke fagets plass i foreningen, og de fagmedisinske foreningene ble opprettet og forsterket med ressurser og rettigheter innad i Legeforeningen. Formålet var å sikre at det var faglige premisser som tydelig lå til grunn når Legeforeningen foretok veivalg og fattet beslutninger om fagpolitikk. En viktig intensjon med organisasjonsendringen i 2005 var også å markere et tydeligere skille mellom saker av fagmedisinsk karakter og saker av fagforeningsmessig karakter – tydelig både for medlemmer og offentlighet.

Etter 10 års erfaring med ordningen, var det grunn til å hevde at organisering og koordinering av den faglige aksen ikke fungerte optimalt. Myndighetene ved Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet signaliserte med jevne mellomrom en opplevelse av at fag og fagforening var for sterkt koblet sammen, og at potensialet i de fagmedisinske foreningene  heller ikke fullt ut var realisert.

Sentralstyret vedtok i august 2016 å nedsette en arbeidsgruppe med mandat for vurdering og organisering av den fagmedisinske akse i Legeforeningen. Gruppens mandat var å gjennomgå og vurdere om et nytt kontakt- og samarbeidsorgan for de fagmedisinske foreningene kunne organiseres på en mer optimal og direkte måte. Gruppen skulle vurdere hvilke funksjoner et slikt samarbeidsorgan skulle ivareta overfor de fagmedisinske foreninger og overfor Legeforeningen. Arbeidsgruppen skulle også se på om de fagmedisinske foreningene som gruppe kunne gis en mer direkte kontaktflate til myndighetene i utdanningsspørsmål og som ressurs for faglige utredninger i regi av Helsedirektoratet og HOD. Gruppen ble bedt om å se på hvilke oppgaver og funksjoner som kunne  delegeres til et samarbeidsorgan for de fagmedisinske foreningene, og hvordan samarbeidet mellom spesialitetskomiteene og fagmedisinske foreninger kunne  utvikles ytterligere. Videre skulle arbeidsgruppen peke på eventuelle endringer av Legeforeningens lover og komme med konkrete forslag.

Sentralstyret la frem arbeidsgruppens rapport for landsstyremøtet 2017. Rapporten inneholdt forslag ny modell for den fagmedisinske aksen som innebar en ny, overordnet struktur med etablering av faglandsråd og et fagstyre. Landsstyret ba sentralstyret videreutvikle modellen og fremme forslaget med tilhørende forslag til lovendringer og økonomiske konsekvenser for landsstyret 2018. Videre vedtok landsstyret i 2017 enkelte lovendringer, herunder opprettelsen av fagutvalg av leger i spesialisering (Fuxx) i alle fagmedisinske foreninger.

Landsstyret i 2018 ble av sentralstyret forelagt et ferdig utviklet forslag som innebar å opprette et faglandsråd og et fagstyre med tilhørende mandat, valgregler, representasjon mv. med tilhørende endringer i Legeforeningens lover.

Under behandlingen av lovforslaget ble det fra Norsk forening for samfunnsmedisin framsatt et todelt forslag om evaluering av nyordningen. Del 1 av forslaget ble vedtatt, del 2 ble oversendt sentralstyret. (Se "Bakgrunn" over)

De økonomiske rammene for de nye organisasjonsleddene ble avgrenset til møteavvikling, og administrative støttetjenester fra sekretariatet. Fagstyrets leder ble besluttet frikjøpt 50 %.

Utsettelse av evalueringen

Sentralstyret besluttet på møtene 26. august 2020 og deretter 7. desember 2021 å utsette landsstyrebehandling av en evaluering grunnet Covid-19. Den foreliggende rapporten fremlegges nå for landsstyret i juni 2023 etter høring i alle foreningsledd.

Mandat for evalueringen:

Sentralstyret vedtok 28.10.2021 følgende mandat for underveisevalueringen:

-          vurdere om erfaringene så langt tilsier at:

• organiseringen i et faglandsråd er en modell som underbygger de mål som følger av Legeforeningens lover § 3-6-4-2
• organiseringen i et fagstyre er en modell som underbygger de mål som følger av Legeforeningens lover § 3-6-5-3
• om sekretariatet er rigget for å sikre at organiseringen i et faglandsråd og fagstyre er en modell som underbygger de mål som følger av Legeforeningens lover §3-6-4-2 og §3-6-5-3.

Gjennomføring av evalueringen:

Utgangspunktet for evalueringen har vært om etableringen av fagstyre og faglandsråd har bidratt til å styrke fagaksen og derigjennom Legeforeningen i tråd med intensjonene bak endringen.

Evalueringsrapporten er utarbeidet av sekretariatet på grunnlag av:

1. Gjennomgang av bakgrunn og landstyrevedtak med sentrale lovendringer.
2. Gjennomgang av sentralstyrets beslutninger og dialog med fagstyret om arbeidsdeling /oppgaveoverføringer.
3. Resultater fra workshop i september 2022 med et flertall av de fagmedisinske foreningene til stede basert på semistrukturerte spørsmål, arbeid i grupper og sammenfatninger.
4. Gjenbruk av spørsmål i workshop i Quest Back til fagmedisinske foreninger
5. Oppsummering av aktivitet og måloppnåelse for fagstyre og faglandsråd på sentrale områder
6. Bred høring av utkast til evalueringsrapport til alle foreningsledd.

Høringssvar fra foreningsledd

Evalueringen var på høring til alle foreningsledd i perioden 15.12.2022 til 1.2.2023. Det kom inn høringssvar fra følgende 12 foreningsledd:

• Norsk overlegeforening
• Yngre legers forening
• Leger i samfunnsmedisinsk arbeid
• Akershus legeforening
• Oppland legeforening
• Norsk anestesiologisk forening
• Norsk forening for allmennmedisin
• Norsk forening for klinisk nevrofysiologi
• Norsk revmatologisk forening
• Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
• Rådet for legeetikk
• Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Om de enkelte høringssvar:

Overlegeforeningen mener at det er bra med en samlet profesjonsforening og at det var riktig å styrke foreningen med en fagakse. OF mener at ordningen med fagstyre og faglandsråd vil kunne tydeliggjøre Legeforeningen som en faglig aktør. Videre mener OF at  fagstyret og faglandsrådet med fordel kan gjøres mer kjent blant legeforeningens medlemmer.

Yngre legers forening deler den overordnede situasjonsbeskrivelsen i rapporten. Ylf er enig i at det fortsatt er et uutnyttet potensial i strukturen som er etablert. Ylf påpeker at det er viktig å erkjenne mengden av saker som både inneholder faglige elementer og rammebetingelser for fagutøvelse, og at medlemmene i Legeforeningen alle er opptatt av å kunne utøve faget sitt under best mulige forhold både for pasienter og ansatte, og at dette perspektivet må være tydelig i fagaksens arbeid. Ylf vurderer derfor at det kan være behov for bedre informasjonsflyt internt i Legeforeningen og få belyst flere saker fra ulike sider for dermed å stå enda bedre i det endelige budskapet. Ylf støtter samtidig et tydelig skille utad mot omverdenen. Videre ønsker Ylf at det etableres en fast møtearena for ledere av fagstyret og lederne i yrkesforeningene. Ylf mener også at fagaksen kan bidra med faglige argumenter inn mot fagforeningsutfordringer i noen tilfeller.

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) vurderer at fagstyre og faglandsråd fyller sine oppgaver som angitt i foreningens lover, og støtter således sentralstyrets foreløpige vurdering i evalueringsprosessen som gjengitt i punkt 14 i høringsnotatet. Det bemerkes at det først og fremst er kvaliteten på arbeidet som er løftet. Arbeidet som er overtatt av fagstyret fra sentralstyret er en tydelig men ikke stor andel av sentralstyrets arbeid. Ellers så finner LSA  det uheldig at underveis evalueringen ikke tar opp det økonomiske fundamentet for drift av fagstyre og faglandsråd. LSA mener at etableringen av fagstyret og faglandsråd har gitt merverdi på flere områder. Videre at uten en vesentlig økning av hovedforeningens inntekter kan denne type vedtak imidlertid ikke forsvares uten enten kostnadsreduksjon i andre aktiviteter eller at de fagmedisinske foreningene selv i større grad finansierer dette arbeidet, eventuelt en kombinasjon av disse.

Akershus legeforening fremhever at det er gjort et grundig arbeid med evalueringen og at faglige synspunkt har fått en tydeligere plass og skilles klarere fra fagforenings- og den geografiske aksen i Legeforeningen. Det påpekes at de minste fagmedisinske foreningene har noen utfordringer med å bli hørt og kapasitet til drift, og at et nettverk for mindre spesialiteter vil kunne avhjelpe dette. Videre fremhever Akershus legeforening at det er utfordrende at delegater ikke blir frikjøpt fra sine helseforetak når de blir plassert inn i offentlige nedsatte utvalg eller arbeidsgrupper.

Oppland legeforening støtter opp om en sterk faglig akse med bred tilknytning til resten av foreningen. Videre støttes utvikling av samarbeid på tvers slik at fagutvikling foregår i alle relevante foreningsledd og at de som arbeider med fagutvikling forskning og innovasjon bidrar i arbeidet med fagaksens utvikling.

Norsk anestesiologisk forening mener at hverken fagstyret eller faglandsrådet er representativt sammensatt. Det pekes på at i "Faglandsrådet er indremedisin representert med til sammen 12 delegater. Fire av disse kommer fra Norsk indremedisinsk forening med 3500 medlemmer, mens de resterende 8 delegatene kommer fra indremedisinske foreninger som til sammen har ca. 2000 medlemmer, dvs litt flere medlemmer enn NAF, men fire ganger så mange delegater. Tilsvarende har kirurgene i realiteten 9 delegater: Norsk barnekirurgisk forening (30 medl), Norsk kjevekirurgisk forening (28 medl), Norsk forening for klinisk nevrofysiologi (56 medl), og Norsk forening for medisinsk genetikk (79 medl) har én delegat hver, til sammen 4 delegater, til tross for at de kun har 193 medlemmer til sammen. Altså dobbelt så mange delegater som NAF, med drøyt 1/10 av vår medlemsmasse. Dette gir en betydelig overrepresentasjon for indremedisinske og kirurgiske fag i faglandsrådet. Spesialiteten anestesiologi, med ca. 1600 medlemmer har til sammenlikning 2 delegater til faglandsrådet og ingen i fagstyret".

Norsk anestesiologisk forening mener dette er en "uverdig situasjon" og ønsker at sammensettingen av faglandsråd og fagstyre gjennomgås på nytt. Foreningen har ikke fremmet lovendringsforslag.

Videre peker  Norsk anestesiologisk forening på at særlig under pandemien ble det levert mye som beskrives som gratisarbeid for helsemyndighetene.  Foreningen mener også at verken Faglandsråd eller Fagstyret har vært spesielt synlige i det offentlige ordskiftet. For øvrig anføres det at legeforeningens sekretariat behandler høringsinnspill fra ulike fagmedisinske foreninger slik at disse har en tendens til å bli redigert til det ugjenkjennelige, slik at de taper både retning og form.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener overordnet at rapporten grundig omtaler alle de fleste punkter en underveisevaluering bør inneholde. Det pekes på at I "en foreløpig evaluering kunne vurderingene av økonomi og behov vært belyst noe grundigere. I dag er fagstyrets leder frikjøpt i 50 prosent stilling, det fremkommer ikke intuitivt for den som leser rapporten. Selv om bærekraft 2.0 skal omtale dette vil antagelige ikke detaljene i fagaksens økonomi eller behov framkomme. Landsstyret burde få innblikk i hva fagstyret har økonomi til og hva som ikke kan prioriteres med dagens rammer."

Videre påpeker NFA at noen høringer som behandles i sentralstyret har en så klar faglig karakter at fagstyret er en like naturlig arena.  NFA mener at det fortsatt er  noe uavklart hvordan fagstyret skal forholde seg til foreningene utenfor fagaksen i Legeforeningen og i rollen internt.

Norsk forening for klinisk nevrofysiologi anfører at det er vanskelig for både tillitsvalgte og medlemmer og skille mellom standpunkt som er begrunnet i fagforenings- eller fagaksen. Foreningen løfter også frem dilemmaer som oppstår når et tiltak som har økt kvalitet som mål kan oppfattes som en trussel fra et tillitsvalgt ståsted. Videre foreslår foreningen at fagaksen gjøres enda tydeligere med et bedre navn enn fagakse, dog har foreningen ikke et godt forslag, skriver de. Det foreslås at det satses mer på nettverksmøter en tidligere, også eventuelt samlinger for de små spesialitetene basert på samlende fagtema.

Norsk revmatologisk forening støtter intensjonen med innføringen av fagstyret og faglig landsråd. Foreningen mener at dette ikke i tilstrekkelig grad har tydeliggjort Legeforeningen som en faglig aktør i det offentlige rom. Det anføres dog at hvorvidt fag rollen er tydeligere overfor helsebyråkratiet eller helsepolitikere ikke ligger innenfor det foreningen har noen formening om. Foreningen etterlyser bedre muligheter for å drive fagutvikling på tvers av fagområder og savner en tydeligere kommunikasjons og samhandlingsplattform til dette formålet.

Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin mener at Legeforeningen er på riktig vei når det gjelder fagstyret og faglandsråd. Det bemerkes at den låste fordelingen av FUxx representanter kan slå ut uheldig for flere av dem mindre foreningene, som også sliter med i det hele tatt å få FUxx til å stille til verv. Foreningen foreslår derfor at sammensetning av delegater til faglandsrådet gjøres mindre låst.

Rådet for legeetikk viser til at Rådet i klagesaker etter Kap. III §1 i Etiske regler har bedt om vurdering fra aktuelle fagmedisinske foreninger via fagstyret når rådet har vurdert slike saker. Det fremheves at vurderingene har vært gode og grundige og gitt rådet mulighet til å uttale seg i saker med skjæringspunkt mellom fag og etikk. Videre påpeker rådet for legeetikk at man ser at noen virksomheter tilbyr tjenester som kan være i grenseland mellom spesialiteter, og at noen tilbud muligens har for svak faglig forankring. For rådet har det da vært av betydning å få tilbakemelding fra flere fagmedisinske foreninger i samme sak.

Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet mener at ordningen med faglandsråd og fagstyre har fungert etter hensikten og styrket legeforeningens forutsetninger for å være en sterk faglig aktør. Det påpekes at det er et spørsmål om det er hensiktsmessig at faglandsrådet utelukkende skal bestå av delegater fra spesialitetsspesifikke foreninger. Det fremheves at legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet faller mellom stolene fordi arbeidet strekker seg på tvers av spesialiteter og tjenestenivåer. Dermed blir ikke fagaksen en arena for å diskutere helt sentrale faglige spørsmål. Foreningen mener derfor det ville vært fordelaktig om lignende foreninger som deres også kan gis plass i faglandsråd og mulighet for å stille til valg til fagstyret.

Sammenfatning av høringssvar med sentralstyrets kommentarer

Endringer i representasjon

Norsk anestesiologisk forening peker på at sammensetningen av faglandsrådet er lite representativt for antallet medlemmer i de enkelte fagmedisinske foreninger. Det pekes særlig på at de kirurgiske og indremedisinske foreningene er overrepresentert sammen med de minste foreningene, mens Norsk anestesiologisk forening framheves som underrepresentert. Det vises her til beslutninger som fører til dobbeltregistrering av medlemmer i tidligere hovedspesialiteter og grenspesialiteter.

Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet ønsker representasjon i fagstyre og faglandsråd for spesialforeninger med tilhørighet som rekker over flere fagmedisinske foreninger.

Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin ønsker mindre grad av obligatorisk oppnevning av kobling til FUxx når representanter skal velges.

Sentralstyrets vurdering

Representativitet er en utfordring der det er stor variasjon i medlemsmassen. Dette kompliseres ytterligere, som påpekt, ved at spesialitetsstrukturen er endret, med tilhørende vedtak om doble medlemskap i fagmedisinske foreninger.

Etter sentralstyrets syn kan det gjerne diskuteres hvorvidt en skal legge større vekt på lik representasjon av alle foreningsledd, eller om en i større grad skal tilnærme seg et ideal om "en lege, en stemme".

Spesialforeningenes rolle i fagaksen er slik sett en relevant problemstilling. Modellen som ble vedtatt i 2005 var direkte knyttet til spesialitetene som foreningsbærere. Medlemmer av spesialforeningene er også medlem av sin spesialitets fagmedisinske forening. Et viktig formål for fagstyre og faglandsråd  er at disse strukturene også ivaretar behovet for spesialitetsovergripende fagkunnskap. Sentralstyret vil for øvrig påpeke at endringer i sammensetning av faglandsrådet ikke bør medføre et økt totalt antall delegater.

Arenaer for  internt samarbeid

Flere høringsinstanser påpeker et utfordringsbilde knyttet til tilstrekkelig aktivitetsnivå, og ressursinnsats som understøtter dette.  Det nevnes blant annet:

• Behov for nettverk for de minste foreningene
• Behov for samhandlingsarena mellom fagakse, lokalakse og yrkesakse gjennom for eksempel arenaer for møte mellom ledere av aksene

Bedre synlighet

Det beskrives behov for tiltak som i større grad skaper bedre synlighet, samt bedre samhandling mellom fagmedisinske foreningsledd, og stilles spørsmålstegn ved om yrkes-/fagakseskillet er tydelig nok overfor både medlemmene og eksterne aktører.

Sentralstyrets vurdering:

Sentralstyret vil peke på de eksisterende nettverk og samlinger, og at det ville være nyttig med en konkretisering av hvilke typer nettverk og arenaer som er anses nødvendig i tillegg til de eksisterende. Opprettelse av faste møteplasser har en kostnad, og bør derfor ta utgangspunkt i spesifikke behov. Det finnes allerede en årlig samling av lederne i alle foreningsledd , med unntak av spesialforeningene.

Finansielle aspekter vil følges opp i bærekraftprosjektet.

Økonomi

Høringsuttalelser som berører temaet økonomi fordeler seg på fire problemstillinger:

• Behov for frikjøp fra arbeidsgiver for å kunne prioritere deltakelse i offentlige utvalg og arbeidsgrupper
• Behov for kompensasjon for rollen som fagkonsulent for offentlige myndigheter
• Behov for tydeligere vurdering av det økonomiske fundamentet for fagstyre/faglandsråd
• Midler for økt aktivitet/prosjektdrift i fagstyret.

Sentralstyrets vurdering:

Høringsuttalelsene peker i ulike retninger mtp økonomi. Sentralstyret mener at eventuelle endringer i økonomiske rammevilkår bør vurderes som en del av en helhetlig gjennomgang av økonomi og kontingentfordeling. Dette er naturlig å følge opp i bærekraft 2.0 - prosjektet.

De økonomiske rammer for faglandsråd og fagstyre i budsjett vedtatt av sentralstyret for 2023 er slik:

Total ramme for faglandsråd og fagstyre er  kr 2.653.200.

Det er avsatt kr 783.200 til avvikling av faglandsråd. De største utgiftspostene til faglandsråd er reise og opphold; kr. 525.000 samt praksiskompensasjon; kr 200.000 og 68.220 til øvrige kostnader

Det er avsatt kr. 1.870.000 til fagstyret. De største postene er frikjøp, kr 1.400.000, prosjektmidler kr 300.000 og reisekostnader, kr 150.000. For øvrige møtekostnader er det satt av kr. 20.000

Det er satt av to årsverk i sekretariatet som i hovedsak har sekretariatsoppgaver for fagstyre og faglandsråd.

 

Sentralstyrets oppfølging av vedtak i landsstyret 2018

-  Leger i samfunnsmedisinsk arbeid peker på at evalueringen kun svarer ut vedtaket om å evaluere ordningen med fagstyre og faglandsråd, og ikke oversendelsessaken der det ble bedt om en evaluering av overlapp mellom foreningsledd ved opprettelse av de nye organisasjonsleddene fagstyre og faglandsråd.

-  Sentralstyrets vurdering:

-  del 2 av forslaget om evaluering i landsstyremøtet 2018 ble protokollført som "oversendes sentralstyret". Sentralstyret har valgt å ikke følge opp dette forslaget som ledd i denne underveisevalueringen, men mener dette er en problemstilling som bør håndteres som ledd i oppfølgingen av bærekraft 2.0-prosjektet, i og med at forslaget favner hele foreningen, ikke bare fagstyre og faglandsråd.

Kritikk mot høringsarbeid i Legeforeningens sekretariat

- Norsk forening for anestesiologi mener at Legeforeningens sekretariat ikke tilstrekkelig presist gjengir innkomne høringssvar i oppfølgingen av høringer.

Sentralstyrets vurdering:

Sentralstyret legger vekt på at innkomne høringssvar skal ivaretas på en god måte. Samtidig er det en kjensgjerning at ved synteser av en store mengder høringsinnspill vil detaljer og nyanser fort vurderes ulikt i forskjellige deler av organisasjonen. Kvalitet i høringsarbeidet har høyt fokus i Legeforeningens sekretariat, men ligger utenfor mandat for denne landsstyresaken.

 

Vennlig hilsen

Den norske legeforening etter fullmakt

 

Siri Skumlien
generalsekretær

Jan Emil Kristoffersen
fagdirektør

[1] vedtaksprotokoll-godkjent-19062018.pdf (legeforeningen.no)