Bakgrunn
Landsstyret vedtok på landsstyremøtet 2023 å nedsette et utvalg for gjennomgang av yrkesforeningsaksen. Bakgrunnen var at det siden årtusenskiftet har det vært store endringer i organisering av helsetjenesten i Norge, som f.eks. innføring av fastlegeordningen, foretaksmodellen og de siste årene økt grad av private aktører/digitale tjenester.
Det ble videre pekt på at Legeforeningen også har vært i endring, men at det likevel er behov for å se nærmere på om aktiviteter og oppgaver er hensiktsmessig organisert ut fra dagens situasjon, og ut fra et fremtidig perspektiv. Fagaksen ble betydelig endret med etableringen av fagstyre og faglandsråd i 2018. Lovene vedrørende lokalforeningene og deres formål ble diskutert i landsstyret i 2006, og vedtatt endret fra 2007. Regionutvalgene ble evaluert i 2016 med endringer av lovene vedtatt på landsstyremøte i 2017.
Det ble fremhevet at yrkesforeningene ennå ikke har hatt tilsvarende evaluering, og at det derfor var naturlig at det ble igangsatt en intern gjennomgang innen yrkesforeningsaksen. Det har ikke skjedd endringer i yrkesforeningsstrukturen, og antallet på syv yrkesforeninger har ligget fast siden yrkesforeningsbegrepet ble innført i 1993.
På denne bakgrunn fattet landsstyret følgende vedtak med akklamasjon:
2. Utvalg for gjennomgang av yrkesaksen
Sentralstyret foreslår at det nedsettes et eget utvalg som får i mandat å gjennomgå yrkesforeningenes struktur, ansvar og oppgaveportefølje sett i sammenheng med organisasjonen for øvrig. Utvalget skal som ledd i dette vurdere behov for endringer i Legeforeningens struktur for tariffpolitisk arbeid. Analysen av utviklingsbehov skal skje i lys av dagens legearbeidsmarked og behov for en Legeforening som også i tiden som kommer skal oppleves relevant og representativ for alle leger. Samtlige yrkesforeninger skal være representert i arbeidet.
Sentralstyret oppnevner leder av utvalget. Utvalget får bistand fra sekretariatet.
Rapporten ferdigstilles innen medio januar, for etterfølgende foreningsintern høring med sikte på diskusjon i landsstyremøte 2024.
Utvalgets arbeid relatert til fordeling av oppgaver og aktiviteter mellom aksene gjennomføres i løpet av høsten 2023 slik at innsikten kan tas med videre inn i hovedprosjektet.
Utgifter til utvalgets arbeid belastes sentralstyrets disposisjonskonto.
Utvalget har vært ledet av Marit Halonen Christiansen, og har for øvrig bestått av lederne av alle yrkesforeningene – Ståle Clementsen (Of), Ingeborg Henriksen (Ylf), Nils Kristian Klev (Af), Yngvild Hannestad (PSL), Kristin Cotta Schønberg (LSA), Mette Kalager (LVS) og Laila M. Torp (Namf).
Utvalget har hatt sekretariatsstøtte fra Cecilie Bjørnstad Engblad, Marlene Havn Sæther og Bjørn Ove Ekern Kvavik.
Status
Yrkesforeningsutvalget har hatt tre fysiske møter og flere Teams-møter. Utvalget har diskutert hovedprinsipper for sitt arbeid, og peker på følgende forhold:
- Legeforeningen skal ha høyest mulig medlemsoppslutning, og leve opp til slagordet: For alle leger, hele livet.
- Strukturen skal bygge på best mulig ivaretakelse av medlemmenes interesser.
- Strukturen skal underbygge økonomisk bærekraft i foreningen.
- Man ønsker en sterk offentlig helsetjeneste, men det erkjennes at gruppen helprivate er i vekst og at denne gruppen må ivaretas i Legeforeningen.
- Legeforeningen er en viktig helsepolitisk aktør. Dette forutsetter underforeninger som er godt organisert og som bidrar til utvikling av foreningens politikk.
Utvalget erkjenner at det er flere potensielle utfordringer med dagens modell. Blant de forhold som har vært fremhevet er:
- Vansker med å nå sine medlemmer
- Vansker med å komme i forhandlingsposisjon for små yrkesforeninger
- Vansker med å skaffe tillitsvalgte - særlig for de små
- Overlapp mellom yrkesforening og fagmedisinsk forening
- Små yrkesforeningers mulighet for representasjon i sentralstyret
- Særegenhet versus felles interesser for yrkesforeningenes medlemmer
- Hvor store bør yrkesforeningene være?
- Helprivate leger har ikke nødvendigvis en naturlig plass i dagens struktur
- Budsjettmessige forhold – medlemmenes betalingsvilje i fremtiden
Utvalget har startet diskusjonene om fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen. Det erkjennes at dagens modell har flere utfordringer. Utvalget mener det er muligheter for en annen yrkesforeningsstruktur enn i dag, og har hatt gode diskusjoner om forskjellige konstellasjoner for organisering av medlemmene innenfor yrkesforeningsaksen. Utvalget har ikke konkludert da det mener en omstrukturering må inkludere en diskusjon i foreningsleddene, parallelt med flere utredninger. Det trengs etter utvalgets mening mer tid før det besluttes hvordan fremtidig organisering av yrkesforeningsstrukturen skal se ut.
Utvalget har videre diskutert dagens ordning og formål for yrkesforeningene, og viser til følgende:
Yrkesforeningenes har stor betydning og en viktig rolle i Legeforeningens fagforeningsvirksomhet, og skal særlig arbeide for rammevilkår for medlemmenes yrkesutøvelse. Yrkesforeningene gir premissene og målene for det interessearbeid som drives nasjonalt i Legeforeningens regi, de representeres i forhandlingsorganene, og har en avgjørende rolle for rekruttering og valg av tillitsvalgte. I samarbeid med Legeforeningen sentralt har yrkesforeningene også et særlig ansvar for opplæring av de tillitsvalgte, og de representerer medlemmene internasjonalt.
De mest sentrale bestemmelser i Legeforeningens lover fremkommer av §§ 3-5-3 og 3-5-4:
§ 3-5-3
(1) Yrkesforeningen skal fremme Legeforeningens formål og særlig arbeide for tilfredsstillende rammevilkår for medlemmenes yrkesutøvelse.
3) Yrkesforeningene har ansvar for rekruttering og valg av tillitsvalgte som representerer medlemmene overfor deres arbeidsgivere og andre avtaleparter. For leger med ansettelsesforhold velges tillitsvalgte på arbeidsplassene i henhold til hovedavtalene på de ulike tariffområder, jf. også egen instruks for tillitsvalgte, fastsatt av sentralstyret. For næringsdrivende leger som ikke er omfattet av hovedavtale eller tilsvarende, velges tillitsvalgte i kommuner og foretaksområder i henhold til sentralstyrets instruks. Yrkesforeningene kan be om praktisk bistand fra lokalforeningene til gjennomføring av slike valg.
(7) Yrkesforeningens interessearbeid retter seg internt mot sentralstyret/landsstyret, regionutvalg og lokalforeninger, og eksternt ved tillitsvalgte mot medlemmenes arbeidsgivere/avtaleparter. Yrkesforeningen har i samarbeid med sentralstyret/sekretariatet et særlig ansvar for opplæring av tillitsvalgte innen medlemsgruppen.
§ 3-5-4
(3) Yrkesforeningen har rett til:
1. å representere medlemmene i Legeforeningens råd og utvalg for økonomisk interessearbeid og relevant helsepolitikk hvor yrkesforeningen gis slik representasjon
2. å uttale seg utad i saker som vedrører yrkesutøvelsen og økonomiske og helsepolitiske spørsmål innenfor de enkelte yrkesforeningers interesseområder. Så vidt mulig skal utspill være drøftet med Legeforeningen sentralt.
(4) Yrkesforeningen deltar i internasjonalt arbeid på vegne av sine medlemmer.
Grunnlaget for inndelingen i yrkesforeninger er at Legeforeningenes medlemmer fordeles etter arten av yrkesutøvelse på den godkjente yrkesforening som i hovedsak representerer medlemmets fagforeningsinteresser. Sentralstyret fastsetter fordelingen av medlemmer pr yrkesforening. Fordelingen fremgår av retningslinjer for yrkesforeningstilhørighet.
Det er følgende syv yrkesforeninger i Legeforeningen (etter ordinære medlemmer pr 1.februar 2024):
- Norsk overlegeforening (Of) – 13150 medlemmer (hvorav 10 785 yrkesaktive)
- Yngre legers forening (Ylf) – 9719 medlemmer (hvorav 9 697 yrkesaktive)
- Allmennlegeforeningen (AF) – 8619 medlemmer (hvorav 7 505 yrkesaktive)
- Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) – 1719 medlemmer (hvorav 1 137 yrkesaktive)
- Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) – 1201 medlemmer (hvorav 907 yrkesaktive)
- Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS) – 687 medlemmer (hvorav 489 yrkesaktive)
- Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) – 481 medlemmer (hvorav 348 yrkesaktive)
Fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen
Sentralstyret opplever at utvalget har hatt gode diskusjoner om ulike modeller for innretning av fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen. Utvalget har imidlertid ikke konkludert om fremtidig organisering. Utvalget opplever selv at tiden som har vært til rådighet ikke har vært tilstrekkelig til å kunne komme med en anbefaling, og har underveis i arbeidet kommet til at det ikke vil være klokt at et avgrenset utvalg alene lager en slik anbefaling. Utvalget mener at det er behov for videre utredninger i denne saken før det kan konkluderes.
Sentralstyret viser til at organisasjonsendringer erfaringsmessig tar tid, og at det er viktig med god prosess og forankring av de beslutninger som skal fattes. Sentralstyret mener derfor at yrkesforeningsutvalget bør få mer tid til sitt arbeid, og at det bør utredes nærmere et felles grunnlag for forståelse av de ulike yrkesforeningenes struktur, ansvar og oppgaveportefølje, hva som er fordeler og ulemper med dagens organisering, hvilke fordeler og ulemper en annen organisering har, og om det er mulighetsrom for en eventuell endring av yrkesforeningsstrukturen.
I en slik gjennomgang vil det være behov for å vurdere ulike modeller for fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen. Modellene må være gjenstand for utredning, med en vekselvirkning av arbeid i Legeforeningen sentralt og parallelle prosesser i de ulike yrkesforeningene. Det kan være behov for å utrede endringer av Legeforeningens bestemmelser og/eller endringer av den enkelte yrkesforenings bestemmelser og organisering.
Sentralstyret slutter seg til hovedprinsippene som er lagt til grunn av utvalget i sitt arbeid. Sentralstyret vil peke på at premisset om økonomisk bærekraft har medført en del diskusjon. Utgangspunktet for denne saken var at den ble fremmet som sak til landsstyret 2023 i forbindelse med sak om Bærekraftprosjektet. Bakgrunnen for Bærekraftprosjektet var at landsstyret gjennom mange år hadde debattert Legeforeningens økonomiske bærekraft. Organisering av yrkesforeningsaksen er en del av diskusjonen om økonomisk bærekraft, selv om hovedformålet bak dette utredningsarbeidet ikke er å kutte kostnader. Bærekraftdimensjonen i dette arbeidet handler derimot om to viktige hovedspørsmål:
1) Hvordan innrette foreningens struktur for fremtiden slik at vi bevarer den svært høye medlemsoppslutningen foreningen har i dag? Et fall i medlemsoppslutning vil føre til både tap i innflytelse og kontingentinntekter.
2) Hvordan videreutvikle foreningen på en rasjonell måte og ikke kun som "knoppskyting" og dermed også økte driftskostnader?
Sentralstyret vil særlig peke på to perspektiv som er viktig å vurdere relatert til fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen. Det ene er hvordan utfordringene en opplever i dagens modell kan ivaretas på en bedre måte. Det andre er hvordan endringene i dagens og fremtidens legemarked får betydning for organiseringen av medlemmer i yrkesforeningsaksen. Sentralstyret vil peke på at det kan være behov for å kartlegge disse forhold også utenfor de sentrale tillitsvalgte som sitter i utvalget.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag til vedtak:
Landsstyret ber sentralstyret fortsette arbeidet med gjennomgang av yrkesforeningsaksen, og utrede om det er hensiktsmessig med endringer. Landsstyret legger til grunn følgende for sitt vedtak:
Sentralstyret foreslår at yrkesforeningsutvalget viderefører sitt arbeid, med følgende mandat:
- å gjennomgå fordeler og ulemper med yrkesforeningenes struktur, ansvar og oppgaveportefølje sett i sammenheng med organisasjonen for øvrig
- vurdere behov for endringer i Legeforeningens struktur for tariffpolitisk arbeid, og utrede fordeler og ulemper med en annen organisering av yrkesforeningsaksen
- fremme forslag til en fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen
Analysen av utviklingsbehov skal skje i lys av dagens legearbeidsmarked og behov for en Legeforening som også i tiden som kommer skal oppleves relevant og representativ for alle leger. Utvalget skal i nødvendig utstrekning innhente synspunkter fra “nye” medlemsgrupper, og fra medlemsgrupper som representerer medlemmer utenfor tradisjonell offentlig sektor.
Analysen skal bygge på følgende hovedprinsipper:
- Legeforeningen skal ha høyest mulig medlemsoppslutning, og leve opp til slagordet: For alle leger, hele livet.
- Strukturen skal bygge på best mulig ivaretakelse av medlemmenes interesser.
- Strukturen skal underbygge økonomisk bærekraft i foreningen.
- Man ønsker en sterk offentlig helsetjeneste, men det erkjennes at gruppen helprivate er i vekst og at denne gruppen må ivaretas i Legeforeningen.
- Legeforeningen er en viktig helsepolitisk aktør. Dette forutsetter underforeninger som er godt organisert og som bidrar til utvikling av foreningens politikk.
Utvalget fremlegger en rapport fra sitt arbeid. Utvalget rapporterer til sentralstyret innen utgangen av 2024, herunder om det er behov for ytterligere tid til utredning og vurdering av forslag til fremtidig organisering av yrkesforeningsaksen.
Sentralstyret bes rapportere til landsstyremøtet 2025.Endelig rapport sendes på foreningsintern høring, forut for diskusjon og beslutning til landsstyremøtet 2025, men med mulighet for utsatt frist til landsstyremøtet 2026 om nødvendig.
Utgifter til utvalgets arbeid belastes sentralstyrets disposisjonskonto.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
Generalsekretær
Lars Duvaland
Avdelingsdirektør
Saksbehandler: Bjørn Ove Ekern Kvavik