Bakgrunn
Breddekompetanse i ulike legespesialiteter er høyt på fagmiljøenes agenda i Norge og EU, og tematikken er relevant for flere og et økende antall spesialiteter (Rising to the challenge of multimorbidity | The BMJ).
I arbeidet med utvikling av en ny ordning for spesialistutdanningen av leger ble det besluttet at de tidligere indremedisinske og kirurgiske grenspesialitetene skulle omgjøres til hovedspesialiteter. Planen var også at de to generelle spesialitetene, indremedisin og generell kirurgi, skulle legges ned i 2019 når den nye ordning skulle tre i kraft for den spesialitetsspesifikke delen av utdanningsløpet (del 2/3). Etter påtrykk fra fagmiljøene ble denne planen endret, det ble utarbeidet læringsmål for de generelle spesialitetene i indremedisin og kirurgi og de ble videreført som egne hovedspesialiteter da ny ordning trådde i kraft for del 2/3 i mars 2019.
De kirurgiske fagmiljøene har ytret bekymring for at kirurgisk generalist/breddekompetanse vil forsvinne etter hvert som leger med generell kirurgi og grenspesialitet går ut av yrket. Tilsvarende etterlyser de indremedisinske fagmiljøene behovet for generelle indremedisinere som i større grad kan ta helhetlig ansvar for pasientene. «Det er behov for bredde- kompetanse i sykehus-Norge» – Overlegen Digital
Breddekompetanse er etterspurt
Breddekompetanse er i økende grad relevant tema for flere sykehusspesialiteter enn indremedisin og kirurgi - for eksempel innenfor pediatri, gynekologi og anestesiologi. Innen disse fagene finner en leger med særlig interesse for og kompetanse i ulike og mer begrensede deler av spesialiteten. På større sykehus kan de ulike feltene av spesialiteten være formalisert inn i ulike vaktlag og faste funksjoner.
Generalistkompetanse er omtalt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSP). I tillegg til begrepet generalistkompetanse brukes også begrepet breddekompetanse uten at begrepene defineres fra hverandre. NHSP fremhever generalistkompetanse (breddekompetanse) i legegruppen og også andre helsepersonellgrupper. NHSP understreker at generalist/breddekompetanse særlig vil være nødvendig både ved store og små sykehus for å møte demografiske endringer, håndtere multimorbide og økt antall kronisk syke, bidra til å sikre tilstrekkelig desentraliserte tilbud og til bedre samhandling og bedre pasientforløp. Sistnevnte innebærer også behov for generalist/breddekompetanse i sentrale områder med godt utbygde helsetjenester.
Sykehusenes har ikke utnyttet potensialet
Mange mener at det er opp til sykehusene å møte de demografiske utfordringene og fremtidens endringer i sykdomspanorama ved å ta i bruk rammene, lovverket og virkemidlene som foretakene allerede disponerer. Pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har for eksempel rett til å få oppnevnt kontaktlege i spesialist-helsetjenesten. Helsefellesskapene blir også ofte nevnt; det er i mange sammenhenger pekt på at samhandlingsreformen og helsefelleskapene ikke har kommet langt nok i å styrke samhandlingen. Både kontaktlegeordningen og helsefellesskapene er eksempler på en uutnyttet kapasitet for å møte demografiske endringer, håndtere multimorbide og økt antall kronisk syke, og bidra til å sikre tilstrekkelig desentraliserte tilbud.
Konsekvenser
Endring i hvordan vi forholder oss til, eller benytter oss av, breddekompetanse vil uansett utløse en rekke konsekvenser, avhengig av valg de ulike aktørene tar. Sykehusstruktur, organisering i sykehus, disponering av personell, spesialitetsstruktur, stillingsstruktur, vaktkompetanse, -kapasitet og -kapabilitet og innhold i spesialistutdanningene har betydning for utvikling av breddekompetanse. Samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og oppbygging og innretning av desentralisert kompetanse påvirkes også av hvordan breddekompetanse utvikles. Situasjonen i fastlegeordningen vil også bli berørt av hvordan breddekompetanse innrettes i sykehusene og hvilke krav som stilles, særlig til primærhelsetjenesten.
Debatt på landsstyret 2024
Avgrensing. Aktørbildet gjenspeiler de brede interesseflatene og potensielle -konflikter som tematikken har. Avhengighetene er med andre ord omfattende og det er behov for å avgrense debatten på landsstyret til i denne omgang å omfatte bredde/generalistkompetanse innen de kirurgiske og indremedisinske fagområdene.
Premissene
- Økt bredde/generalistkompetanse (i kirurgi og indremedisin) er nødvendig både ved store og små sykehus for å møte demografiske endringer, håndtere multimorbide og økt antall kronisk syke.
- Økt bredde/generalistkompetanse i (kirurgi og indremedisin) skal bidra til å sikre tilstrekkelig desentraliserte tilbud, bedre samhandling og bedre pasientforløp
Er vi enige i premissene? Har vi samme forståelse av behovet og målet? Hva ønsker vi å løse med å satse på generalist/breddekompetanse innenfor de kirurgiske og indremedisinske fagfeltene? Hvordan skal vi løse det og med hvilken kompetanse?
Innledere og debatt
- Anne-Karin Rime/Ståle O Sagabråten. Hva er formålet med debatten, hvilke signaler ønskes fra landsstyret, hva og hvordan skal Legeforeningen ta saken videre.
- Jan Frich. Fremtidig behov for generalist/breddekompetanse: Demografi, tall og trender.
- Leder i spesialisthelsetjenesten (annonseres senere). Gitt endringene i fremtidig demografi og morbiditet samt behov for desentraliserte tilbud – er styrket bredde/generalistkompetanse i indremedisin og kirurgi svaret? Hva gjør/kan sykehusene gjøre? Med hvilke verktøy? Hva må til for å samtidig bevare kapasitet i de andre indremedisinske og kirurgiske spesialitetene? Er det behov for nye vaktlag?
- Sjur Lehmann, direktør for Statens helsetilsyn. Gitt fremtidige helsetjenester med økt vekt på bredde/generalistkompetanse i fagområdene kirurgi og indremedisin - hva må til for å sikre, og helst forsterke, kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter? Hva er godt nok for Helsetilsynet?
- Debatt. Sammen med representant fra Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening danner innlederne et panel for debatt med og innlegg fra landsstyret.
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
Generalsekretær
Johan G R Torgersen
Fagdirektør
Bente K Johansen
Lege/ seksjonsleder fagavdeling