Saksliste

Sak 10 - Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening for 2019

Vedlagt følger til godkjenning regnskap og revisjonsberetning for 2019 for Den norske legeforening.
13. mai 2020

Det konsoliderte årsregnskapet for Den norske legeforening omfatter foruten hovedforeningens regnskap også regnskapet for følgende fond:

  • Den norske legeforenings fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I)
  • Den norske legeforenings fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II)
  • Den norske legeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III)
  • Den norske legeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet)
  • Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (Kvalitetssikringsfondet
  • Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin
  • Den norske legeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats

Som vedlegg til det konsoliderte regnskapet følger også regnskap for hovedforeningen og de enkelte fond.

Sentralstyret behandlet regnskapet for Den norske legeforening i møte 18.3.2020 og 29.4.2020.

I henhold til Legeforeningens lover skal et medlem i en fagmedisinsk forening kun telles én gang ved fordeling av kontingentmidler. Endringen i Legeforeningens lover i 2018 innebar at grenspesialitetene innen kirurgi og indremedisin ble ordinære hovedspesialiteter. Denne endringen  tok ikke i tilstrekkelig grad hensyn til at lovendringen over tid ville bety fall i medlemsutviklingen i de to hovedspesialitetsforeningene. Det er således sannsynlig at endringen også gradvis vil medføre reduserte kontingentinntekter for de to tidligere hovedspesialitetsforeningene. De to hovedspesialitetsforeningene har imidlertid fortsatt en viktig rolle i den generelle delen av spesialistutdanningen samtidig som foreningene også ivaretar koordinerende oppgaver på vegne av de øvrige indremedisinske eller kirurgiske foreningene. Som en overgangsordning og for å sikre forutsigbar og bærekraftig driftsøkonomi i de to foreningene, foreslås derfor at leger i spesialisering i tidligere indremedisinske eller kirurgiske grenforeninger skal være tellende medlemmer i både tidligere hovedspesialitetsforening og i tidligere grenspesialitetsforening i en overgangsperiode på tre år, dvs. i perioden 2020-2022. Dobbeltmedlemskapet er beregnet å koste kr 1,2 millioner i treårsperioden og  foreslås finansiert fra egen avsetning i Legeforeningens balanse i 2019.

 

Sentralstyrets forslag til vedtak:

  1. Regnskap for Den norske legeforening, som viser et årsoverskudd på kr 44 177 802,- godkjennes og fastsettes som foreningens regnskap for 2019.

Overskuddet avsettes som følger:

Regnskap for Den norske legeforening. Figur fra sakspapirene til Landsstyremøte
Regnskap for Den norske legeforening. Figur fra sakspapirene til Landsstyremøte.

2. LIS i tidligere indremedisinske eller kirurgiske grenforeninger skal være tellende medlemmer i både tidligere hovedspesialitetsforening og tidligere grenspesialitetsforening i en overgangsperiode på tre år, dvs. i perioden 2020-2022. Dobbeltmedlemskapet er beregnet å koste kr 1,2 millioner i treårsperioden og finansieres fra egen avsetning i Legeforeningens balanse i 2019.

 

Med vennlig hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt

 

Geir Riise                                                                                Erling Bakken
generalsekretær                                                                   økonomidirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk

Innkomne forslag:

Landsstyret ber sentralstyret sette ned en arbeidsgruppe

for å intensivere arbeidet med budsjett 2021 og økonomiplan 2022 for å forbedre hovedforeningens økonomiske bærekraft . Dette innebærer at Legeforeningens drift og strukturer må gjennomgås og ses opp mot foreningens kjerneoppgaver og nåværende forbruk av driftsmidler. Målsetningen er å utarbeide en langsiktig plan der driftsøkonomien i Legeforeningen er mindre sårbar for svingninger i finansmarkedet, og at dette gjenspeiles i budsjetteringen for årene 2021 og 2022.

Forslaget oversendes sentralstyret

Medforslagsstillere: Arne Røde, Rune Burkeland Matre, Hans-Christian Myklestul, Bernard Holte, Tor Magne Johnsen, Jo-Endre Midtbu, Else Worren Nygård, Øivind Wesnes, Karoline Lund, Peter Christersson.

[][]«Vedrørende rentesats i Lånefond for privat legepraksis:

Rentesatsen på nye og etablerte lån for etablering av privat praksis settes slik at den til enhver tid samsvarer med normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver.»

Forslaget oversendes sentralstyret