Saksliste

Sak 7 - Nytt utvalg for menneskerettigheter

Etter forslag fra sentralstyret vedtok landsstyret i mai 2019 å opprette et menneskerettighetsutvalg. Sentralstyret ble bedt om å oppnevne et interimsstyre på seks medlemmer for perioden 1. september 2019 til 1. september 2020 etter innspill fra organisasjonsleddene. Styret skulle konstituere seg selv. I samråd med sentralstyret skulle utvalget fremme en sak til førstkommende ordinære landsstyre om den videre innretningen av utvalget, herunder mandat, funksjon, valgregler og budsjett.
13. mai 2020

Forslag til nytt utvalg for menneskerettigheter har vært til høring i hele organisasjonen. Ved fristens utløp var det sendt inn 11 høringssvar fra disse foreningsleddene:

Allmennlegeforeningen

Norsk forening for allmennmedisin

Norsk overlegeforening

Leger i vitenskapelige stillinger

Praktiserende spesialisters forening

Norsk samfunnsmedisinsk forening

Norsk psykiatrisk forening

Eldre legers forening

Norsk medisinstudentforening

Hedmark legeforening

Oslo legeforening

Alle høringssvarene støtter opprettelsen av et utvalg menneskerettigheter. Norsk forening for psykiatri understreker behovet for at psykiatrien er representert i utvalget. Eldre legers forening har forslag på representant til utvalget. Forslag på medlemmer vil bli innhentet etter landsstyrets behandling. Norsk forening for samfunnsmedisin påpeker behovet for at utvalget inkluderer behovet for helsetjeneste for personer med funksjonshemming i sitt arbeid for sårbare grupper. Allmennlegeforeningen (Af), Leger i vitenskapelige stillinger (Lvs) og Norsk medisinstudentforening (Nmf) har kommentarer til sammensetning og mandat.

Lvs mener at kulepunkt én under Spesielle målgrupper ikke bør begrense seg til helsepersonell som blir forfulgt grunnet sitt engasjement for menneskerettigheter. De skriver at dette vil kunne ekskludere saker der helsepersonell blir forfulgt grunnet engasjement for eksempel ved menneskeskapte naturkatastrofer, eller som forfølges grunnet religion eller etnisitet. De foreslår at kulepunktet endres til:

  1. leger og annet medisinsk personell som hindres i å utøve sin virksomhet på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter eller som gjennom trakassering/forfølgelse forhindres å utøve sitt yrke.

Sentralstyret mener tillegget “forhindres å utøve sitt yrke» er unødvendig.

Artikkel 2 i Verdenserklæringen for menneskerettigheter omfatter både kjønn og etnisitet som Lvs nevner som eksempler.

Artikkel 2

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Kjønn og etnisitet er også ivaretatt i egne FN-konvensjoner. FN-konvensjon mot rasediskriminering og FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner.

Lvs nevner også engasjement for menneskeskapte katastrofer. Et slik engasjement kan ta mange former, men ofte vil det her være snakk om retten til å organisere seg eller ytre seg, og den retten ivaretas av artikkel 19 i Verdenserklæringen.

Artikkel 19

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter sikrer også aktivister ytringsfrihet, demonstrasjonsfrihet og retten til å organisere seg for å fremme sine synspunkter for eksempel ved menneskeskapte katastrofer Dessuten kan det være mange grunner til at noen føler seg trakassert eller forfulgt. Det kan være utfordrende for utvalget å måtte gå inn i saker der helsepersonell føler seg trakassert eller forfulgt der dette ikke er direkte relatert til menneskerettigheter. Sentralstyret mener at det er menneskerettighetene slik de kommer til uttrykk i internasjonale konvensjoner og deklarasjoner som må danne grunnlag for utvalgets arbeid. Som vi har vist i de to eksemplene ovenfor, vil arbeid for menneskerettigheter gi utvalget et godt grunnlag til å engasjere seg bredt om nødvendig.

Norsk medisinstudentforening påpeker studentenes engasjement for menneskerettigheter og at de kan være en ressurs for utvalget. Nmf stiller også spørsmål om utvalgets kapasitet til å avdekke menneskerettighetsbrudd. Tidligere utvalg har i slike tilfeller lent seg på henvendelser fra Amnesty Internasjonal, Verdens legeforening og nasjonale legeforeninger, for eksempel den tyrkiske legeforening. Utvalget vil, som Nmf påpeker, sannsynligvis ikke selv ha kapasitet til å avdekke menneskerettighetsbrudd. Sentralstyret foreslår derfor å erstatte “avdekke” med “følge opp”.

Nmf tar også opp den økende volden mot leger i krig og andre voldelige situasjoner og mener dette bør reflekteres i mandatet. Sentralstyret mener at punktet “leger og annet medisinsk personell som hindres i å utøve sin virksomhet” åpner for å ta opp slike saker. I tillegg er dette noe Legeforeningen har jobbet aktivt for gjennom Verdens legeforening. Blant annet vedtok WMA i 2011 etter forslag fra Legeforeningen “Statement on the Protection and Integrity of Medical Personnel in Armed Conflicts and other Situations of Violence”. Vold mot leger i krig og andre voldelige situasjoner er et område der det er nødvendig med internasjonalt samarbeid.

Norsk forening for allmennmedisin mener målsettingen må begrenses til å gjelde helsevesenet og viser til målsettingen om at utvalget generelt skal forebygge og avdekke menneskerettighetsbrudd. De mener dette er svært omfattende og må være utenfor dette utvalgets mandat og foreslår at kulepunktet endres. Mandatet, som er overordnet målsettingene, begrenser utvalgets virkeområde til helse og legevirksomhet. Sentralstyret mener derfor at det er gitt i mandatet at det er menneskerettighetsbrudd innenfor medisinsk virksomhet utvalget skal arbeide med.

Lvs foreslår også at det opprettes et eget utvalg for klima og helse. Da dette ikke var en del av høringsgrunnlaget, er dette ikke kommentert i saksframlegget. 

Sentralstyret behandlet saken i møte 18. mars 2020 og fremmer følgende forslag til vedtak:

Forslag til vedtak

Med endringen foreslått ovenfor foreslår sentralstyret at det opprettes et utvalg for menneskerettigheter med følgende mandat, valgregler, sammensetning og budsjett.

Mandat 

Utvalget skal arbeide med menneskerettigheter, særlig knyttet til helse og legevirksomhet.                 

Målsetting er å 

  • forebygge og følge opp menneskerettighetsbrudd 
  • øke forståelsen for sammenhengen mellom helse og menneskerettigheter    

Spesielle målgrupper er 

  • leger og annet medisinsk personell som hindres i å utøve sin virksomhet eller som trakasseres/forfølges på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter 
  • leger og annet medisinsk personell som medvirker til eller samarbeider med personer, organisasjoner eller regimer som krenker menneskerettighetene              

 Utvalget skal blant annet 

  • formidle informasjon til leger, annet helsefaglig personell og allmennheten om forholdet mellom menneskerettigheter og medisinsk virksomhet 
  • fremme forståelse for alles rett til grunnleggende helsetjeneste, med spesiell vekt på sårbare grupper 
  • initiere saker til sentralstyret
  • gi uttalelser til saker forelagt av Den norske legeforening 
  • gjennom Legeforeningen bidra overfor norske myndigheter i saker som gjelder menneskerettigheter
  • gi aktiv støtte til leger og annet helsefaglig personell som utsettes for menneskerettighetsbrudd eller som hindres i å utøve sin profesjonelle virksomhet. Slik støtte kan gis i form av uttalelser og/eller oppsøkende virksomhet til de steder hvor slike krenkelser foregår
  • påpeke og forhindre medvirkning i tortur eller andre menneskerettighetsbrudd utført av leger eller annet medisinsk personell 
  • samarbeide med tilsvarende organisasjoner i Norge, og delta i relevante fora

 

Valgregler for og sammensetning av et utvalg for menneskerettigheter 

Interimsstyret foreslår et menneskerettighetsutvalg som består av en leder og fem medlemmer. Seks medlemmer er en hensiktsmessig størrelse for å dekke de områdene innenfor helse der det kan være fare for at menneskerettighetene brytes. I tillegg   oppnevnes det tre varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Varamedlemmene innkalles ved varig fravær. Utvalget oppnevnes av sentralstyret for en periode på to år. Utvalget er rådgivende for sentralstyret.

Sentralstyret følger interimsstyrets forslag om å åpne for at interesserte medlemmer selv kan melde seg direkte til å være med i utvalget i tillegg til at foreningsleddene blir invitert til å foreslå medlemmer. Det viktig at medlemmene i et slikt utvalg er opptatt av menneskerettigheter og sentralstyret får på denne måten et bredere utvalg å velge fra.

Utvalget bør gjenspeile de fagområder/spesialiteter som representerer pasienter eller personer som erfaringsmessig kan være mest utsatt for brudd på menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt.  Man bør tilstrebe variert bakgrunn fra klinikk, forvaltning og forskning

Budsjett

Interimsstyret foreslår at utvalget har to fysiske møter i semesteret og videomøter ca. én gang per måned eller etter behov. Ett av møtene kan holdes som arbeidsmøte fra lunsj til lunsj med overnatting. På grunnlag av erfaringene fra møtene i interimsstyret vil kostnadene for fire fysiske møter beløpe seg til kr 100 000 – 120 000 per år.

 

Med hilsen
Den norske legeforenings sentralstyre

 

Geir Riise

Kari Jussie Lønning

generalsekretær

fagdirektør

Endringsforslag - saker - landsstyremøtet.

Innkomne forslag: